Setesdal – et glimt av SØLVDALEN
KOPIERT over fra gamlebloggen… gammelt innlegg. Mulig det kan se litt.. stokka ut..
Visste dere at det i Norge finnes en dal, der smykkekunsten har århundrelange tradisjoner, og at det er vekstnæring, det er livsgrunnlag, tradisjon, historie og at det er HER kjente og ukjente håndarbeidede tradisjonssmykker skapes av flittige hender?
(Fra Hasla`s utsalg i Valle)
Jess. DEN bunaden kjenner alle! Setesdalsstakken er jo nærmest et nasjonalsymbol. Og moderne tider har inntatt Dalstroka innafor, og parallellt med troll og moderne smykker, finner vi et unikt håndverksmiljø.
Jeg tar dere altså med til Setesdal. Dalen strekker seg fra nord til syd, fra Evje til Hovden. 16 mil med tynn bosetting, mye skog og ville fjell, ren natur og en glitrende livgivende sølvfarget Otra som livsnerve.
Man kan komme fra vest, over Sirdal, langs smal svingete vei under oksyderte sølvskyer og langs sølvfargede fjellvann…
Setesdal bugner av turområder, stier, fjellveier… og til og med buss-skurene roper TRADISJON!
Bussene har bunad og er av sølv i Setesdal! Reis flere i flokk! (… ta med ordbok, dei tala harlegt, da e alli greit å skjøne alt…)
Hylestad kommune het det før, idag er det i Valle Kommune, her ser du Rysstad, og elva Otra som breier seg som flytende sølv, Brokke i bakgrunnen. Dette var den kommunen som tidligere hadde flest sølvsmeder.
Idag er kjernen i sølvproduksjonen i Valle… lett å kjenne igjen på de glatte høye fjellsidene, med sølvskimrende vann fra store vidder på Setesdals Vesthei. Valle har yrkesskole for sølvsmeder!
La oss ta litt historie først.
Her ser vi litt gammelt og nytt sølvsmedverktøy (Sylvartun, Nomeland)
Vel, det er forlengst borte… Og sjøl tror jeg NEPPE jeg er i stand tl å lage ei bolesølje etter 30 år…
DEN gangen var nærmere 130 mennesker sysselsatt som følge av sølvsmedverkstedene. Husmødre og hjemmestrikkere satt i sofaen og laget sølvbiter, spesialisert gjennom et helt liv, og sølvmedene monterte sammen til unike smykker.
Historiene om hvordan det ble så mange sølvsmeder er mange. Setesdal var en lukket dal, det var ikke gjennomgangstrafikk, og her kunne man utvikle egne tradisjoner og dialekt uten for mye innblanding. De SA de hadde en sølvgruve i hine hårde dager, de sa også at de hadde to kryss i et fjell, det tredje skulle vise hvor gruva var, men den var gjemt, så kongen ikke skulle ta sølvet. For slikt tilhørte kongen.
(Bolesøljer fra Trygve Rysstad, Sølvgarden)
Sannheten lå vel litt nærere at de smeltet om kongens egne mynter og laget bunadsølv av det. Det var lett å vandre over fjellet til Telemark og omsette varer og handle. Setesdølene har alltid vært et dugelig handelsfolk. Senere kom det både lovlig og uærlig sølv fra Kongsberg. Idag får setesdølene sølv fra kjente leverandører som alle andre.
Og det er bare en håndfull verksteder og utsalg igjen. Noen av dem har til gjengjeld tradisjoner gjennom flere generasjoner, her er fra Trygve Rysstads spillnye verksted på hotellet Sølvgarden. Tredje generasjon sølvsmeder lager utrolig vakkert bunadsølv.
En eneste håndlaget bolesølje som de du ser på bordet her, kan bestå av mellom 600 og 1200 små biter! Alle bitene er sirlig håndlaget og loddet sammen. Her er sølv til Telemarksbunaden ferdig til å sendes ut i verden og bæres på tradisjonsrike bunader.
Dette er mesteren selv, Trygve, som tok svenneprøven samtidig meg nibberen… Han har fortsatt å utvikle faget sitt gjennom 35 år, og han har utviklet seg til en utrolig dyktig smed. Her graverer han spretta på halsringer. Han viste meg også sitt livs sølje, det er det flotteste og mektigste stykke håndverk jeg har sett i Norge!! (Trygve, om du leser dette, send meg bilde av sølja til din fru Inger, så jeg får legge den ut her….det er lov å være stolt!)
Det nye hotellet Sølvgarden på Rysstad er under 5 år gammelt og er allerede i ferd med å bli et landemerke oppover dalen.
Moderne sølvsmier har alle faciliteter (dette er pauserommet!) og det er og planer om å åpne deler av dem for turister. I utkantstrøka må man utnytte det man har for å tekkes kunder og skape attraksjoner for de besøkende.
Verktøyet har endet seg, og blitt bedre, med teknikkene er fremdeles de samme. Det er mer anatomisk tilrettelagt, bedre og tryggere kjemikalier…
Men de gode gamle trestubbene er like anvendelige som for 100 år siden. Her skal det loddes kroker på jakkespenner. De unge fører heldigvis tradisjonsfaget videre og elsker faget sitt!
Og resultatet?? VAKKERT!!!! Dette er tradisjon og håndverk! Ikke kjøp for mye støpt sølv da folkens, prisforskjellen er relativt liten, og smykket…SÅÅÅ mye mer sjelfyllt!
Så kjedelig og hvitt ser sølvet ut før det er polert, forgyldt, oksydert…og hengt på alskens vakre filigranarbeidsdingel og løv….. Sølvsmeden bestemmer selv hvilken farge det ferdige smykket skal ha.
De steinene som ofte brukes vil enhver perlesmykkemaker kjenne igjen. De har vandret fra Østerrike…swarovskiland… til Norge. Hanseatene skal ha mye av æren for det norske bunadsølvet, særlig på vestlandet. Egentlig kommer mye av det faktisk fra Inda, via Tyrkia, og så Hellas, før det vandret over alpene… og til Hanseatene som tok det med nordover for å handle med Nordmennene.
I de indre bygdene derimot utviklet sølvet seg ut fra praktiske hensyn for å få klærne til å henge sammen, og fra lokale sølvsmeders evner, kreativitet og kundens økonomi. Det vi i dag kaller bunadsølv, var ofte rikfolks hverdagssmykker. Det ble gitt til tjenestefolket som brukte det til fint!
Jeg HAR faktisk sett bunadsølv—- av GULL! DETTE derimot er herrebunaden fra Setesdal, ei SKINNFU!
Filigran heter denne sølvkunsten, og det kommer av KORN og TRÅD. Altså små små sølvkuler og tråder satt sammen til de unik smykkene.
Sett sånn? Dette er sølvskrot, og du ser NOEN små biter som er gjenkjennelige:
En annen smykkekunstner vi stadig hører, men ikke vet så mye om, er folkemusikeren Kirsten Bråten Berg. Hun er faktisk også sølvsmed i Hylestad. Hun har tatt frem gamle modeller og produserer de vakreste graverte søljer uten filigran!
Ved utløpet av et av kraftstasjonene som utnytter vannet i Otra, ligger Sylvartun. Bygningene ser gamle ut, men de fleste er ikke mer enn 20-60 år gamle.
Her er felesamling, kunstutstilling, sølvsmed og rasteplass.
Håndlaget souvenirsølv er spesialiteten her, og samtidig kan du få høre en slått på hardingfele med mer eller mindre kjente spellemenn…. og jenter.
Det er kunstutstilling med lokale kunstnere…
I 2008 er det Mona Ida Frøysnes som står for bunadkledde fruer og herrer i alle former… OG søljestas er med – såklart!
Et knippe lokale søljer! Intet er så vakkert som den urnorske sølja med blanke løv som skal samle solen og beskytte mot de fæle åndene….
Når vi kommer til Valle ser vi først yrkesskolen i vegkanten! Og tro det eller ei: Bunadsølv er anerkjent og skal bli BACHELORstudie!
Bare se i en herværende avis… Det er ikke bare å tre perler på en snor og kalle seg smykkedesigner…
Hasla ligger forøvrig midt i Valle sentrum og er en drivkraft i kulturbærertradisjonen, samtidig som de makter å fornye sølvsmedfaget. De fanger opp de dyktigste lærlingene fra skolen og bruker både gamle og nye metoder for å lage smykker.
Her støpes en del av smykkene… du ser her at voksmodellene lages klare til støping.
Men bekymre deg ikke! Det er MYE håndarbeid og fag igjen!
Smykker skal monteres sammen, det skal loddes på deler som ikke kan støpes, det skal hengsles, pusses og gjøres vakkert og nytt …
Her loddes med propan/oksygen. Tunga rett i munnen, det er små biter det er snakk om!
Masse små biter skal passe perfekt sammen og monteres før de kan legges frem til salg, bli elsket og vises frem… og bli arvesmykker…
Hasla våger nye farger og nye modeller!
Men de gamle lever videre, her klare til montering av løv og pynt.
Den moderne tiden har virkelig inntatt Hasla! Her er det åpent internet for de besøkende, så her kan du gå rett på nett og se NIB`en med bilder fra trappa 
der du er!
Så neste gang du skal se en ekte bit av Norge… dra til Setesdal, det er slett ikke for mange turister der – ennå! Og se: Fjellet har sølvfarge….
(og naturlig filigranmønster…)
Det er servert!
Det er enkelt å kjøre fra Kristiansand, fra Dalen i Telemark, fra Haukeli og Stavanger…
Velkommen til Setesdal!
Rask avkjøling. Så er de klare for frysen.
NÅ kan du ta dem opp afv frysen i porsjonspakninger.. og DA kan du skylle dem.. da forsvinner de eventuelle siste små fjonene!
Må bare øve meg opp litt til! Så sitter de! Følg gjerne sida mi på Facebook
Trollsmed - Lise Nilsens blogg 