Så var jeg igang med å smelte glass … .. HURRA!

Da vi var på kurs oppdaget jeg at vi laget altfor store perler. VI kunne NULL teknikk og det gikk mye tid vekk til fomling og resultatet ble jo deretter. Derfor bestemte jeg meg for å begynne med å lage 100 SMÅ perler, også på dårlig norsk kalt spacers, eller mellomperler.
Det er nemlig slett ikke lett å lage småperler, for jeg kan jo ikke bare fylle på med glass….

Da får jeg BÅDE trent meg opp til å komme igang på pinnen, OG til å erfare hvordan forskjellige glass reagerer. For DET er forskjellig, jommen sa jeg sirup…. knegg…

Faktisk ødelegger jeg mest perler når jeg skal PÅ pinnen, og når jeg skal ha dem AV.
Jeg har forsøkt to typer leire på pinnen. Jeg har med fra Tsjekkia, og en har jeg kjøpt i Norge. …sistnevnte blir kastet i en søppelbøtte nær meg ved en passende anledning, den er jo bare STØV på pinnen! – kan noen abefale noen merker som de vet funker? Den Tsjekkiske funker veldig godt – men varer ikke evig.
OK, jeg er kanskje litt brutal…

Men – fordi Petrus ikke ankom, gikk jeg bananas på glass-stengene med loddelampe og kakebrenner. IKKE så veldig lurt for den som skulle ønske å gjøre det….. Ikke bare brente jeg glasset … men jeg klarte ikke holde varmen jevn heller med de små flammene.
Men uansett, snurring er snurring og er man desperat så er man desperat…

Dessuten er man like overmodig som de man var på kurs hos, de laget fire spacere på pinnen…
Og jeg antar jeg kokte glasset med butangassen, for perlene er fulle av bobler….

Disse perlene har jeg TROMLA for å forsøke å få vekk det ekle belegget jeg fikk på glasset av å brenne bare propan. men ble de fine??? Nææææ….

Tro meg, jeg forsøkte, haha…
Pinnene setter jeg i vann dagen etter, og lar dem stå der en stund. Så hiver jeg dem i ei bøtte når jeg får dem løs, så leira får løse seg opp. Så skal de renses.

SE her… de turkise nederst er brent på den skikkelige brenneren, de andre… *host* KAKEBRENNER og LODDELAMPE. Det er SAMME turkise glass! … jaja ikke det tette, det er jeg uvenner med!

De to øverste der er TROMLA i to døgn, for å se hvor matte de ble. Og for å få vekk kakegrillskitten…

Men så ankom altså Petrus, og jeg kunne fyre opp brenneren. Vips gikk det straks meget BEDRE!
Etterhvert lærte jeg også HVOR dødsviktig det er å ta perlene ut og inn og ut og inn av flammen for å avhjelpe kjøleprosessen fra glødende til glovarm…. Før de legges i glovarm vermiculite.

De hvite er fra begge brennere, og det syns godt. Men den – turkise???? GRRRRR…

Se det… sitte ute i sola og frese vekk belegget inni perlene (vått..)


Så kan jeg våge meeg på flerfarga perler…
Jeg har iallefall fått laget 100 spacers… og mer til.. og LÆRT og skjønt en masse. Det er jo ikke så vanskelig som jeg trodde, men det er MYE teknisk med glasset, fargene, og knep som ikke er inne i mitt hode – og der er det plass til mye…
Disse BLE for mørke… jeg trodde jo transparent og opak sammen skulle bli lekkert.. men neiiida… Jeg grilla dem til vettet falt ut.

For jeg jobber for lenge i flammen og er ikke tålmodig nok… Dermed griller jeg så det putrer både her og der… til og med inni hue mitt…
Så det er bare å hive seg i det. RUNDE perler og ikke overmassere glasset. mange av dere ser sikkert masse jeg har å lære… i tillegg til å lage dem RUNDE… Jeg varmer for lenge, og vips siger de.. snøft.
Kom igjen grillere, her suges all kunnskap rett inn…. Dette blir man jo hekta på…
🙂
PS DER VIPPA SNSURREBLOGGEN 100 000 BESØKENDE SIDEN OPPSTART! GRATULERER!