Det jeg ikke trodde jeg skulle skrive ned.


Jeg kjørte inn i tunet. Jeg har ikke vært der på  nesten 60 år.

Det var så lite! Så mye mindre enn jeg husket. Og morelltreet var borte. Men grusen og det ujevne tunet og inngangen til vognstallen og stalldøra var der. Det var fremdeles en diger låve, husveggen var hvit og nymalt, og ellers var det likt. Jeg kjente alt igjen. Hver eneste kvadratcm.

Jeg rygget inn der pappa pleide skru på motorsykkelen, men stoppet.

Ei skjære hoppet ned foran bilen. Den rev løs en visnet blomsterkvist fra blomsterbedet og stilte seg med den i nebbet der jeg hadde stått. En gang for 58 år siden.

Jeg begynte å styrtgrine.

 

Fjærene til skjæra skinte i de flotteste farger og det hvite var så hvitt.

Jeg stod på samme stedet. Jeg var 4 år.

Den gamle mannen som eide hestene hadde strekt den elektriske strengen over veien så vi unger skulle ikke gå inn i tunet. Det var en soldag i mars. Hestene skulle stelles. Og det lille føllet.

Men lillebror var så liten. Han var to år og tre dager gammel. Han tok mitt leketrillebår. Pappa hadde spikret maken til oss begge. Han reiste seg rakrygget i den hele blågrå kjeledressen mamma hadde sydd, og gikk under gjerdet og bortover mot hestene.

Det var en kjent travhest. Hun hadde et bittelite føll. Jeg husker at jeg ropte og skrek at han ikke skulle. Jeg stod som fjetret og kunne ikke bevege meg bort fra kanten av blomsterbedet. Men han gikk kjekt rett over tunet med trillebåret. Jeg så at hesten løp mot ham, snudde og sparket  bakover og den bitte lille gutten ble liggende under morelltreet. Og merra gikk bort til føllet sitt.

Da kom mamma…  løpende ut døra og ned trappa og ut på tunet. Hun ropte: Jammen LISE, du skulle jo passe på ham!

Så husker jeg ikke mer fra dagen. Bare senere. Da var jeg på sykehuset og fikk ikke lov å komme inn til lillebroren min. Jeg så bare litt av hodet hans. Så døde han. Jeg tror ikke jeg skjønte hva å være død var. Jeg var bare 4 år.  Og jeg husker jeg fikk pølse og potetstappe av en sykepleierske. Og alt var veldig stille. Alle menneskene var så stille.

Jeg griner fremdeles.

Jeg husker ikke journalistene. Jeg husker ikke at bestemor kom fra Finnmark. Jeg husker aldri mer at jeg fikk sitte på hestene, og de var mange. Jeg husker bare at jeg var veldig redd, men ingen sa noe. Jeg husker overhode ikke mamma før lenge lenge etterpå. Jeg husker ikke at lillebror ble begravet. Jeg husker at jeg ble bestukket med en pakke Toy, og at de klippet av meg håret.  Jeg ble seende ut som et lite skogtroll. Eller trollunge.

Jeg husker fremdeles følelsen av å være lammet. Og at jeg blir livredd av lukten av hest, og tårer av frykt kommer frem. Jeg stivner fremdeles.

De siste dagene har fuglene vært her. Fugler har alltid kommet med beskjeder til meg. Denne gangen kom mange.

Først kom det 7 svarttroster. De ble på terassen min hele dagen, og de fikk både brød og epler.

Seven blackbirds in a tree,

Count them and see what they be.

One for sorrow,

Two for joy,

Three for a girl,

Four for a boy;

Five for silver,

Six for gold,

Seven for a secret

That’s never been told.

Og når jeg kjørte avsted over fjellet for to dager siden, og det var snø, det var glatt,  og jeg følte meg ufattelig trist og motløs, fløy to ravner opp foran bilen.

Hugin and Munin
Fly every day
Over all the world;
I worry for Hugin
That he might not return,
But I worry more for Munin.

Et døgn senere og jeg hadde gjort det jeg måtte, og skulle og det var ikke bra i det hele tatt. Noen videreførte den gamle smerten og frykten og brukte den på den mest nerdrige måte mot meg. Jeg gjenkjente den gamle hjelpesløsheten, å være bare 4 år,  liten og alene. Jeg var i området og det var bare en kilometers omvei. Og jeg bestemte meg for å kjøre inn i tunet.

Det var da hun kom. Skjæra.
Foto Fuglevennen. Opphavsrett: Ann Kristin StenshjemmetFoto Fuglevennen. Opphavsrett: Ann Kristin Stenshjemmet

Hun hoppet bort til blomsterbedet, to tok ut en vissen blomsterkvast. Så hoppet hun ut i sollyset og stilte seg der jeg sto da jeg var liten. Hun nikket med hodet og snudde seg mot meg,  og flyttet seg ikke. Med kvisten i nebbet.  Hvor mange ganger har jeg ikke sagt at jeg føler meg som ei skjære,  med kvist og kvas og blomster og sitter og lager de rareste ting. Men hun var så utrolig vakker.

Alle fargene hadde hun.

Og jeg gråt. Jeg hulket.

Skjæra er ikke bare en av verdens mest intelligente fugler, den blir faktisk regnet for å være et av verdens mest intelligente dyr. De kan altså kjenne igjen seg selv i speilet, og i fugleriket er de helt alene om dette talentet.
Mange steder i landet ble den også kalt «huldras høne», og derfor måtte man være forsiktig med skjæra og iallfall ikke skade den! Huldra var ikke en dame man skulle legge seg ut med. Man tuller ikke med naturen!
http://www.wildspeak.com/animalenergies/magpie.html

NOE gled av meg. Jeg kjente det. Tvil og skyld. Uskyld og klarsyn. Frustrasjon. Nok nå. Frihet. Nok er nok. Grensesetting.  Selv om jeg gråt og gråt,  snudde jeg bilen og måtte komme meg vekk så ingen kom ut av huset. Jeg kunne ikke sitte der og grine. Kjørte avsted – men måtte stoppe bilen og puste i sola da jeg nådde skogen. Og da kjente jeg det. Jeg ble sterk. Igjen. Jeg så klart. Den tomme redselen. Frykten for å gjøre noe galt. Urettferdigheten. Barnet som ropte. Å ha en mor som ikke klarte å snakke. Jeg ser hele historien.

Dr.Tid er ikke alltid så kjapp i vendingen. I dag ville vi vært reddet av tusen terapeuter, både mamma og jeg. Vi hadde hatt språk. Og jeg hadde fått være et uskyldig barn og sluppet å være så inderlig flink bestandig. Og ingen hadde fått lov å si gang på gang at jeg er så vanskelig og at jeg må bestemme selv.

Og alle små barn som opplever vonde ting mens de er bittesmå, må få lov å snakke om det som er vondt. Små barn må forstå at det gale som har skjedd ikke er deres skyld. Og alle mammaer må hjelpe dem. For de er mamma –  og mammaer skal være den som passer på barnet. Selv om det ikke er lett når mammaene har det veldig veldig vondt selv. Man må snakke sammen.

Ellers blir det lille barnet så fryktelig frustrert. Så fryktelig usikkert, og så fryktelig til å flykte fra seg selv, så fryktelig vanskelig å forstå, og så fryktelig sårbart. Kanskje virker det ikke så viktig der og da. Men idag kan vi mye mer. Vi skjønner. Og vi vet. Noen går det bare galt med. Andre går det både galt og godt med men prisen er høy. Jeg vet. Og jeg var nødt til å klare meg selv. At jeg dro hjemmefra da jeg var 16 var ingen tilfeldighet.

Alle er uskyldige. Ulykke. Uvitenhet. Uskyld.

Alle er uskyldige.

 Mamma og et barn på 4. Like uskyldige. Alltid.  Fremdeles. Nesten 60 år senere.

 

RIP mamma

Hva andre tillegger deg av egenskaper, meninger, om dine barn, og rett og galt må de selv stå for.  Men i mitt minne skal du og jeg være like uskyldige.

Du har alltid fått blomster av meg. Ufattelig mye blomster. Jeg plukket bestandig blomster og gjør det fremdeles. Nesten som et unnskyld for oss begge. Da du dro sendte jeg med deg blomster fra alle stedene du hadde bodd. De er med i atomenes minner i støvet ditt. Hvil nå.

Jeg lyser fred over ditt minne.

RIP Pappa.

Jeg er veldig glad for at du er så nær. Jeg har alltid vært pappajente. Du har forklart meg så mye etter at du dro. Du er uthvilt og ventet bare med å dra til jeg fikk bildene fra mammas album etter nesten halvannet år.

De bekreftet det jeg visste.

Både før og etter. Det er mange slike …. som ser ut som de er av en annen jente.

Du har vært en god støtte. Du lærte meg å bruke nevene og se at man kunne fikse det man ville. Det var bare å lage det. Og så … har jo noen lært meg å plukke bær. Men jeg plukker ikke med to blåbærplukkere altså….  

Måtte ditt livs bragder og snillhet bli verdsatt. Du var så glad i oss.

Takk til universets tålmodighet, skaperkreftene og gavene mennesket har når vi skaper fra menneskets Ur,  og ikke minst de gode og trygge skogene hjemme hos Moder Jord,  og alle de gode menneskene som har de store hjertene.

Uten skogen og alle de rare og rene tankene som er der, og ikke minst, dere fantastiske gode venner hadde jeg fortsatt vært  Ingen.  Og takk til terapeutene og den kloke mannen, sjamanen og alle de som har slitt med meg.

Dere fant Noen.

Selv fant jeg både  Jeg og Meg i fargene og papiret og ordene og alle bildene. Jeg har gjemt 10 000 ord og  72 bilder på loftet. Tro, Håp, Kjærlighet og Glede.

For noen år siden malte jeg et meditativt maleri for å få ut historien av kroppen min.
Når man er et kreativt menneske må man bare få det skapende bekreftet. Maleriet ble stjålet. Og noen mennesker ble veldig vanskelig å forholde seg til.  Jeg var blitt sterk, og hadde skjønt at det ikke var min skyld at lillebror ble sparket ihjel av en hest. Men resten av verden er ikke klar.  Jeg har en tendens til å ligge litt foran skjema.
Men teksten er like aktuell.
«Vær barmhjertig, Herre
Vis en særskilt omsorg
for de mennesker som er
så logiske,
praktiske,
realistiske,
at de forarges
når noen kan tro
at det finnes en liten blå hest…»
(Dom Helder Câmara)

___________________________________________________

Det som kom etter dette fjernet jeg. Det var mye. Jeg har gjemt det, mulig jeg legger det ut engang bak passord. Det er ikke mer nå som noen trenger å lese. Jeg skriver det for meg selv og dem som vet det. Det er kanskje noen i slekta som ville visst, men.. nei, det er ikke nøødvendig.  Man må gå videre. Men se alltid hvordan historier kan bæres hele livet. De  er i tidsminnet,  de er ikke synlige, men de er der. De gjør deg ydmyk og klok og sterk. Og så handler det om å forstå seg selv.
Og hverandre. DET er nesten det vanskeligste.
Man rydder i historien sin. Jeg har skrevet dette om sikkert tretti ganger og vurdert hundre ganger om jeg skal trykke publiser.
Hvis du leser det nå, har jeg gjort det.

Lise

 

Reklamer

Male litt sa du???? Eeeh….


Fakta er jo at jeg har veldig lyst å male!! Men derfra til å komme igang.. det er langt det. HELT til Hardanger.Jeg har en fiks ide om å male litt vikingbilder…. men er litt ute av øving så  jeg må lage mange.

DETTE er fra en utstilling vi hadde i 19  – Kunstvandringa på Voss sitt lokale. Vi hang opp bildene våre på snor.  Bare fordi vi selger bilder – ikke møbler… Litt smykker og. Denne ble raskt en av mine egne favoritter.

Kunstvandringa har nå 25 medlemmer. Og det er på litt over et år! Mer om det seinere…

Jeg vil altså male. Og så var det disse haugene da… de trenger seg alltid foran.. Ser dere? Jeg har fått spillny pallett.. og en haug halvferdige haugebilder. De ligger på Eplemarkedet http://marked.epla.no

Men nå vil jeg altså male noe annet…

Vikinger kanskje…..? Må se om jeg får dem til…

SÅh…. to tålmodige maleventere, Bella og Tasha under malebordet.

Hmm.. male vikinger kanskje.. de er nå iallefall fotogene… er de malbare tro..

Whops…

Være skjære og lage kvistkuler i stedet kanskje…

Prokastinering Trollsmed! Mal, lag noen runer.. og konsentrer deg nå!

http://marked.epla.no
http://kreativtsnop.epla.no <--perlebutikk

ALVETÅREFOLKET:
http://alvetaarefolket.epla.no
Følg Trollsmed på Facebook:
http://www.facebook.com/trollsmeden
Bloggen....
https://trollsmed.wordpress.com

Kreativitet, vikingliv og spekulering av skapelser.


Det ser jo ut til at jeg ikke gjør noe! I allefall er bloggen min dekket av fredagsfavoritter så gamle som fykjen, og Facebooksida mi er nesten avsvimt. HUFFDA! Sannheten er nok at jeg trengte en liten pause fra hele netthandelgreiene. Det blir en slags sirkel av å gjøre det samme igjen og igjen… og da mister man energien på det. Og ikke minst.. fortsetter man derfra blir jo butikken uiteressant for den som ser på også. Så jeg tenker litt til med beste samvittighet. Man skal jo krøkes for å bli en god krok.

Bare se den gjengen her!

Det er bittesmå store tøffe vikinger som bor i Njardarheimr.

Jeg jo vært viking i hele fjor sommer… og planlegger å være viking i Gudvangen i sommer igjen. GJETT hvem som har bestilt pent vikingvær!….

Jeg har to drager som vokter huset mitt i Njardarheimr….

For dem som ikke skjønner det.. det er deilig å hoppe av det moderne samfunnet. Deilig å se på fjellet, dragene og å tenke andre tanker enn klokkeslett. Jeg graver frem ville planter som har en hensikt og som kan lage litt stas i Njardarheimr, og vi må prøve oss veldig frem siden grus og tung leire og sure vindkast ikke er himmelen på jorden for planter.

Men jeg har i allefall fått med både strutsevinger, revebjeller, villjordbær, rosenrot, matsyre, hasselbusker…. og mer kommer. Jeg har hevet ut tusener av hvitkløver og masse elleville bringebærfrø. …og favorittplanta mi valurt. Og så kan jeg jo ikke la vær å kjenne etter om det er energi i de elleville steinene i Njardarheimr heller. Vikingbyer må jo ha en egen kraft.

Et lite jentelag gjør susen. Vi fikk planta Njardraska, og håper hun blir et hellig tre for oss i Gudvangen!

Hva blir feil med morgenkaffe før turistene kommer når dette er utsikta? Eller skal jeg si ..oppsikta??

VI fant og litt ellevill blåleire og jeg kan lage perler av lokal leire. Den var alle andre ting enn god å jobbe med.. men så moro da ! 🙂

I fjor ble dagene fyllt med å lage til plassen ute, lage ovn som må fortsettes på i år, la unger lange egne vikingsmykker og å montere og lage litt ting til salgs til turister og vikinger.

Og ute i den utrolig vakre blå Nærøyfjorden kommer kjendisene seilende inn med flotte båter og vil hilse på og måle krefter med vikingene etter stengetid.

I år planlegger jeg øredobber og runer og flere ting for ungene siden det er så god plass utenfor huset.  Dette ser i realiteten altfor ryddig ut da! VIkingene levde jo i byene sine, men til sommeren blir vi dobbelt så mange, og da bør det bli dobbelt så mye skaperverk også. Og ovnen skal kunne brukes til både perler, pizza og annen nødvendig brenning og koking. Den er laget av sand, leire og litt gips. Og stein.Se der ja..  vi måtte lage tak, for det regnet så ille..

Nå skal jeg også lage en nettbutikk med vikingperlene og vikingperleradene jeg har i Njardarheimr. Den ligger på http://trollsmedbeads.etsy.com

SJEKK Njardarheimr, vikingbyen i Gudvangen på http://www.vikingvalley.no

 

NETTBUTIKKENE MINE
http://trollsmed.epla.no
http://marked.epla.no
http://kreativtsnop.epla.no <--perlebutikk

ALVETÅREFOLKET:
http://alvetaarefolket.epla.no
Følg Trollsmed på Facebook:
http://www.facebook.com/trollsmeden
Bloggen....
https://trollsmed.wordpress.com

Fredagsfavoritten – Vaskeriet :-D


Plutselig fant jeg en butikk på Epla jeg ikke har sett før! Den heter VASKERIET og får bli fredagsfavoritten.

Og så jeg som har sansen for resirkulering på skikkelig vis, og helt egne ideer….

Se her:    https://www.epla.no/shops/vaskeriet/

Og så de gamle skolekartene:

Klikk ellers inn på forsida av Epla og se alle de håndlagde nyhetene!

____________

Gleder megtil skikkelig vår nå altså. Tiden min blir spist av praktiske oppgaver som ikke er Epla… slikt som dette:

Jeg lager utendørs perleovn! Følg med Trollsmeden på Facebook så blir det nok oppdatert både der og i vikingbyen i Gudvangen.

Jeg har knapt hatt tid til å lage noe, men klikk likevel inn : Trollsmed på Epla

God helg folkens!

 

Fredagsfavoritten – når mars er over og vi venter på sommer: Tekstilheksa


Dette er en liten skryteblogg om en dame, ikke bare om produktene og butikken hennes. På Epla er hun nemlig relativt anonym, og det er altfor gale.

DERFOR: Klikk inn hit: Tekstilheksa

Ravn er nemlig historisk syerske, og hun takler det meste av tråd, garn, nåler, knapper, perler og søm… bare det er gammelt. Og korrekt.

Hun syr korrekte fulle vikingdrakter til artister og fine fruer, mens hun nålebinder luer og sjal, og brikkevever meter på meter med vakre bånd i det reneste ull.

Følg henne her også, siden butikken på Epla er langt fra representativ for mangfoldet hun driver…. vi trenger litt dytting for å vise mer av hennes egne ting på Epla… og bilder som egner seg til Håndlaget Lister…

Og hvem selger SPIKER på Epla? Jo: Tekstilheksa.

Mange kjenner henne fra vikingmarkedet i Gudvangen og Lofotr, der hun kommer med kvalitetstøyer og garn som hun VET fungerer til historisk håndarbeid.

Og hun har alltid et svar, eller et kurs for dem som vil lære mer. Jeg har slik uendelig respekt for de menneskene som deler og deler av seg selv, selv om helsa svikter, tiden ikke strekker til, og verden er i hysterisk høygir. Tekstilheksa Ravn er en slik kvinne. RESPEKT!

Og så laget hun seg likegreit butikk på Epla og. OG arrangerer kurs etter kurs… alt fra farging med planter til nålebinding, brodering og…

KURS I BRIKKEVEV i Gudvangen.

Mens hun planlegger sommeren

vikingbyen Njardarheimr i Gudvangen. DER vil du finne Tekstilheksa, med vev, brikker, garn og tekstil. Mens hendene holder på med noe og hun smiler underfundig.

XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX

 Selv er jeg mest opptatt av å få tang og tare opp fra golvet. Jeg har fanget tang i to dager… og rotet noe innmari i heimen. Straks skal jeg flette litt bjørk. Må bare finsnakke med vaskestaven.

Og perlene og smykkene mine ligger i Trollsmed på Epla

God helg folkens!

Fredagsfavoritten 24. mars – Katrin Berge Illustrasjon


På Epla er det mange illustratører og tegnere. Både proffe og skaperglade amatører. Men noen er veldig mye bedre enn andre, og veldig godt proffe. Og jeg har alltid hatt sansen for profesjonelle som lager seg butikk på Epla. Det hever standarden og gjør Epla mye mer spennende for alle som klikker omkring der inne. Mangfold og ekte vare folkens….

FREDAGSFAVORITT på gang:

KATRIN BERGE ILLUSTRASJON

Denne er GOD folkens, bare så dere vet det!! Svarthvit er vanskelig, og veldig mange kopierer foto med tusj eller blyant… men dette er annerledes. Dette er profft, dette er kunst og dette er ekte.

At det er så eventyrlig gjør det interessant å følge, og detaljene er bare så gjennomført fine. Dette er ikke bare for bøker, det er til veggen også.

Og folkens: Her er det  altsåå både Master og Bachelor, ta en titt inn på hennes egen hjemmeside 

Få ting gleder en gammel trollsmed mer enn at unge skapende mennesker kan lage sin egen arbeidsplass av en kreativ utdannelse og et talent. Og vilje til å vise det frem og jobbe seriøst. Hører du Katrin! 😉

Flott at du er på Epla, Katrin, du gjør Epla bedre!

Se så, da var det publisert. Sammen lager vi Epla spennende!

Lag fredagsfavoritter du og!

XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX

Akkurat nå forbereder hodet mitt seg på vikingperler og vikingløsninger. Jeg er østpå, og har fanget både leire og sølv og har masse ideer i hodet. Og jeg er meldt på kurs i bronsestøp til sommeren, noe jeg ikke har tullet med på uendelig lenge, og aldri har fått gjøre helt alene. Skal bli spennende, for ideer har jeg nok av.

Og så fikk jeg litt Vossaskifer mellom fingrene. Det satte og igang tenkeboksen! Nå må det jo bli smykker og knapper…

 Trollsmed på Epla

God helg folkens!

 

Fredagsfavoritten 17. mars – Kimmelinessmykker


Fredag igjen, og her er ukens Fredagsfavoritt:

Kimmeline får altfor lite oppmerksomhet. INGEN er så flinke og flittige til å lage lister på Epla som henne, og svært få pusser og steller og orger Eplabutikken sin som Kimmærn.   – Got it? –

Hun lager masse lister, og reklame for dere andre som har butikk på Epla. Hun bruker timesvis på det! Lister er fine ting fra mange butikker som vi samler sammen, og noen få av dem blir forside på Epla. Da blir vi veldig happy! Alle blir glade når noen bruker tid på å lage reklame for andre. Det er jo problemet med disse stedene som Epla: Vi betaler for å ha butikk der, men vi må markedsføre selv, og det koster masse tid eller masse penger. Ikke alle skjønner det.

Kimmelinesmykker har vært med på Epla helt fra begynnelsen, da hun forsiktig begynte å spre ferskvannsperler og farga perler utover verden. Og deltok forsiktig på noen utstillinger med små lette smykker i tynne sølvkjeder og armbånd av kuler hun selv laget i polymerleire.

I all stillhet… vi så veldig lite til Kimmærn, bortsett fra listene. Sjenert?

SÅ greit 🙂 Da får vi dytte, og håpe mange lærer av deg.  DU er en inspirator for Epla med jobben du gjør, så….. nå er du Fredagsfavoritten på Epla !

Det første Kim sa til meg en gang.. er «du aner ikke hvor lite jeg kan». Jeg tror ikke det gikk helt inn hos meg, for det hun kan, det gjør hun, og da vet hun hva hun gjør. Dessuten er hun trygg på HVA hun vil lage. Ingen grenser brutt, bare hun takler det, og syns det er GØY! 

Joda, jeg vet at hun nok har lyst å lage litt mer sølv, og få litt mer kunnskap.. men det er da vel mange nok som driver med masse sølv på Epla, uten perler og uten fargerike sommerfuglvinger som dem fra Kimmelinesmykker ? Dessuten skal man jo ha tid til å dra til Mallorca også.

Det er sikkert mange som lurer på hva hun egentlig holder på med her. Ikke et ukeblad eller farga magasin ere trygt lengre i den gata Kimmærn bor. De blir smykker. Hun klipper og baker og pakker inn og tømmer med hemmelige ritualer og lager magiske smykker.

Og hva vet jeg – kanskje hun pakker inn pakkene i resten av bladene? I allefall er det resirkulert og på sin måte vakkert og veldig moderne.

Besøk hennes andre butikker også, hun både strikker og hekler. Du finner dem linket i teksten fra KIMMELINESMYKKER på Epla 🙂

________________________

______________________________________________

Selv har jeg vært veldig opptatt med å få igang Kunstvandring på Voss.

Vi har galleri og butikk i to etasjer og satser på at vi senere skal ha åpne atelier omkring i hele indre Hordaland. Vi har medlemmer som er både kunstnere og Kunsthåndverkere. Klikk inn til sida vår påå Facebook http://www.facebook.com/kunstvandringvoss eller bloggen http://www.kunstvandringvoss.com

Der har jeg satt ned alle småtingene mine som ellers hører hjemme på Eplemarkedet http://marked.epla.no Skal legge inn noe der og, men vi må nok rydde og ha et lite salg der først.

God helg folkens!

Fredagsfavoritten – i mars – November design


I dag har jeg valgt en av de mest særpregede gamle gode, smilende butikkene til Fredagsfavoritt på Epla!

November design

Noen ganger vet jeg ikke hva hun holder på med. Andre ganger skjønner jeg det, men alltid smiler jeg når jeg sitter i den butikken og ser hva Eplaselgerne faktisk lager.  Nina fanger mange kjente figurer og kunstnere og setter dem inn i egne verk. Hun har en særlig sans for Frida Kahlo og Albert Åberg. For den som ser sammenhengen? Dere MÅ klikke inn og se selv. Ta gjerne en kikk på det hun har solgt også, det blir bare enda mer.. for hun skifter stadig varer. Jeg elsker de Eplaselgerne som makter å skifte ut ting i butikkene sine

Og dyrene er minst like kloke som menneskene. De er i allefall i full jobb i November design – butikken på Epla.

Jeg KAN ikke skjønne annet enn at dama har et rikt indre liv, og en skapende åre som hun slipper løs. Noen ganger er det som å se seg selv fra utsiden. Suspekt..

Jeg er ikke i tvil om at hun noenganger er litt usikker, (eller er hun sikker) på hva hun lager. Smykke eller leke, pute eller veggpynt…

Hun får tingene sine til å stirre tilbake på deg. Man MÅ bare stoppe, og midt oppi all moroa og det seriøst kreative, finner man slikt:

HEIA NINA, måtte butikken din få KØ ved snorene og strikketøyet og lekene og smykkene og — ja hva var det nå? Veggsmykkene!

Og PS: Hun har de berømte rosa luene dere vet også: Løp og kjøp!Bare å klikke på bildet.

Da kan dagens plikter begynne. Jeg må ned i 19, vårt nye prosjekt på Voss så vi får inn litt mer varer.

Vi har startet Kunstvandring på Voss,  – på sikt skal vi ha åpne verksted og atelier, flere fellesutstillinger  – etter 4 måneder har vi  allerede lørdagsåpen butikk og galleri med vår 3. utstilling. Kunstnere er gode å gjemme seg, mange av dem holder på i andre jobber og har nesten ikke tid å være kunstner. DET må vi gjøre noe med, og samler fremdeles kunstnere og kunsthåndverkere på Voss.

Nå er vi omtrent 20 og fremdeles i startgropa, til tross for relativt hektisk bakgrunnsaktivitet. Bli med du og, om du har tilhørighet til området Indre Hordaland. Jeg skal blogge eget innlegg om dette herlige prosjektet om noen dager.

Følg med oss:

Snart påske, husk egg:

OG høner. De ligger på Eplabutikken min og du kan sette sammen selv.

 Trollsmed på Epla

God helg folkens!

Fredagsfavoritten på Epla


Denne fredagsfavoritten har jeg vært hemmelig forelska i lenge. I flere år faktisk.

Gjenstandene er bare noe for seg selv, en slags hemmelig magi, en knurring man bare kan ane… noe veldig stille og veldig vakkert…

Gaia Design < — KLIKK DER

973ced19-c64b-4cf6-9605-ce995540642c_orgjpeg_medium

Varene i butikken skiftes stadig ut, men egg har det alltid vært der. Og instrumenter.

Og nå har hun begynt å servere oss krukker. Lekre lyseblågrå krukker, fulle av magi. Jeg aner ikke hva hun gjør for å få dem til å se slik ut. De er bare fine.

555c5ebd-1d52-42ee-8643-5047bae570d2_org_medium

Devaer og engler er det alltid i butikken. De vet hva de er. Noen ganger er de fulle av gull, andre ganger er de seg selv nok. Slik som henne…c5bc5196-a170-45dc-846a-78a6d2a51084_org_medium

Klikk inn, få deg en ny favoritt du og. Gaia Design <- KLIKK DER

_________________________________________

Selv er jeg veldig opptatt inni holdet mitt med å lage ting til vår PopUpbutikk på Voss.

Den heter 19, enkelt og greit. Og vi skal ha åpent lørdager fra mars. Da er det jo bare å besøke oss! Kunstvandringen på Voss sin egen lille hule med varer fra en stor flokk kunstnere og kunsthåndverkere.

Dette prosjektet finner du sida til (den er under oppbygging) på http://www.kunstvandringvoss.com

Linken under tar deg rett inn til Facebooksida. Liker? Tusen takk!

logoenemedrosa

Og riktig god helg!

 

Fredagsfavoritten – BeChained


Da er det fredagsfavoritten igjen…. spread the news – jeg forsøker å ta opp en gammel tradisjon på Epla igjen. Utfordrer alle andre Eplaselgere med blogg til å gjøre det samme!

Fredagsfavoritten denne uka er BeChained. Torild hengsler øsken. Eller setter sammen ringer av metall. Det er bare det at hun gjør det ganske mye finere enn 90% av dem som driver med akkurat det. Hun setter sammen ufattelig MANGE øsken (som altså er fagspråk for ringer) og det blir noe helt annet enn de  folk kaller vikingsmykker. For det er det ikke…. . Bare se her:

bee0ddf4-bbde-473f-87bb-f0c714d4e508_org_medium

Dessuten tar hun lekre bilder. Smykkene er flotte og man ser tydelig at dette kan hun, hun skjønner både vektbæring i metallet og effekten av farger og trådform. Og  hun tester ut alle de metallene og fargene som finnes på markedet, gad vite hva hun har gjemt av slike farger i eskene sine… Ikke rart hun er superselger i butikken sin på Epla!

dac9ea47-7577-4359-a345-0b77a917917d_org_medium

Ofte er chainmaillesmykker litt triste, og bare litt vanlige, men Torilds er det  noe mer med. For meg som har en sølvsmedbakgrunn blir jeg greit imponeret. DETTE er tålmodighetsarbeid. Dette er gjennomtenkt. Dette KAN hun!  Forresten: Det fineste av chainmaile som det heter på fint.. er Dragonscale. Masse i butikken hennes!

Og se her: Smykke til skoa!! Fra Torild med stil.

Fredagsfavoritt på Epla!

81fce5b4-a1c2-4e69-b787-08300fe81403_org_medium

  Jeg har fulgt med henne noen år… klikk inn og ta en titt! BeChained!

XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX

Selv driver jeg og tenker tanken på å rydde og kave veldig i Eplabutikken min og fjerne mye gammelt. Men det tar sånn tid… Men har du sett DETTE innlegget, så kan du kjøpe tre smykker i Trollsmed på Epla til prisen for to. Velg privat oppgjør, som er nettbank, og send meg stikkordet Fredagsfavoritt i Februar, så får du en korrekt innbetalingsmail.

Gleder meg til vår nå!!! Disse håndlagde glasskulene er forresten svære… og smykket ligger i Trollsmed på Epla

God helg folkens!