Tag Archives: trollsmed

Jeg laget tre brudekroner

Har en plan om å blogge dem, men i mellomtida:

En bilderoll som jeg la ut på YouTube.  LINK HER 

Den er 2-3 minutter, litt kortere enn de 5 månedene jeg brukte for å lage dem!

Enjoy ❤

De er laget av håndlagde perler, bronse, bånd og noen bittefå håndlagde porselensperler og noen veldig få kjøpte perler… som ferskvannsperler.

Kronene er til leie. Eller salg, dersom prisen er akseptabel… 🙂

Kronene ble laget til utstillingen Tradisjon i Ny drakt, i Kunstvandringa på Voss, Uttrågata 19 – en utstilling som vi dessverre måtte coronastenge.

MORO var det, og mulig jeg finner på å lage flere… jeg har en tankeide…

Lise

Trollsmedens varer finner du for salg:
https://www.epla.no/shops/trollsmed/
https://www.epla.no/shops/kreativtsnop/
https://www.epla.no/shops/marked/
https://www.epla.no/shops/alvetaarefolket/
MAIL: trollsmed@trollsmed.com
http://trollsmedbeads.etsy.com/

Reklame

Å lage kopier av funnperler, eller ikke?

Å være perlemaker er ikke lett. Man må jo drive med selvlæring, innkjøp, kursig av seg selv, øve øve og teste,  litt forskning og markedsundersøkelser, ta viktige næringsavgjørelser, vurdere produksjonsmetoder, kapasitet og personlige egenskaper, få økonomi i arbeidet, og selge det.  For mat må man ha.  IKKE VERST!

En gang for lenge lenge siden, sikkert tusen år siden bodde og praktiserte en perlemaker i Irland. Hans perler var HELT unike og de er kjent for alle vikinger. Han var utrolig dyktig i sitt fag og perlene hans inspirerer mange av oss som driver med vikingliv.

Bilder fra Dublin museum.

Funnene kaller vi Hiberno-perler.

DA er jeg ved sakens kjerne. Jeg vil ikke sitte og lage direkte kopier av funnperler. Selvsagt blir det NOEN, men det er folk som lever av å gjøre slikt. Jeg anbefaler selvsagt Tillerman Beads  < link < som har det som livsstil. Og de er flotte. Prisene hans skal du heller ikke klage på, en perle koster fra 10-120kr/stk. pluss frakt. DET er replika verdt.

Jeg lager altså MINE hibernoer fordi de er utrolig morsomme å lage! Glass smeltes, for de som lurer på hvordan jeg får hull i perlene:

Før det hadde jeg snurra og tvinne masse flytende glass..

oznor

Men perler blir det. De aller fleste perlene fra funn er jo faktisk vanlige enkle mellomperler, og de er langdt fra runde og fine. Det gjør brystsmykkene organiske og ulike, og sjelden hadde de to like, så de skal ikke være montert i balanse. Så jeg lager nine egne Hibernoer…

Når jeg lager dem GRØNNE og GULE tar jeg fargen fra høvdinghuset i Njardarheimr, vikingbyen i Gudvangen, og kaller dem

NJARDARHEIMRS TRIBUTE TO IRELAND 🙂 :

 

En del replika (i tillegg til Tillerman) lager de i Tsjekkia og noen i Danmark. Kina og Indiaperler finnes overalt. DE er det mest av på markeder- dessverre – JEG BRUKER DEM til ungene, de får lage egne vikingsmykker av billigperlene. De er sjelden avspent og rensa, eller de er industriperler produsert i tusen millioner eksemplarer.

Og noen lager noen få, for dem som MÅ ha kopier.  Jeg vil ikke serielage replikaperler, det blir for mye serieproduksjon for meg. Beklager.. for dem som absolutt mener at det er eneste vei til vikinghimmelen.  Folk skal like perlene sine… og de skal samle. Kjøpe en her, to der og finne sin stil.

– Selv syns jeg det er utrolig kjedelig å kopiere andres verk. Dessuten skal de som seriøst lager kopier, og ønsker å gjøre det få ha jobben sin. Den ER verdifull!! Og tenkt på alle de perlene som IKKE er funnet. Og at moderne vikinger inngår kompromisser og lager seg moter akkurat som for tusen år siden. Så jeg gjør mitt, på min måte.

 

Forstørre dem kan vi også… Lilla er fraktisk utrolig populært hos moderne vikingdamer. Da MÅ de få lilla perler! Basta….

 

Det blir Hibernoperler med til marked både på Gulatinget og i Gudvangen.

oznor

Det hender jo også at jeg tenner på andre typer…. jeg må rekke å lage flere av disse og kanskje noen andre hoder. Takk til vår eminente Siri som er eksperimentell arkeolog for funn av disse i dypet av internet 😀

Og selvsagt lass av andre perler… jeg har enda mer igjen å jobbe med for å fylle opp med mindre vikingperler. Jeg har mange slike bokser….  og jeg kan samle sammen sett og diskuterer pris for en lengre rad eller en førsterad med kroker ettersom hvilke perler kunden velger.

 

Men noen av de eldste perlene som finnes.. er de vi kaller GUDINNER. Mange har hørt om Venus av Willendorf. Det er ikke fullt så kjent at hun har 8 søstre, funnet fra Russland til Indonesia og Mexico… og de eldste er 25000 år. Og de gar HULL – ergo er de en perlle 🙂

Jeg MÅ lage gudinner. Sånn har noen av oss det.

dav

Vikingmarked på Gulatinget?

AAHHHH – jeg lager perler igjen *gispe*.  Jeg kjenner at jeg blir Trollsmeden igjen og får lage egne ting!  Det kjenner jeg på absistensene 😀 Har vært altfor altfor opptatt med kunstvandring og husfiksing og alt… men nå – PERLER og frisk luft!

Dette er håndlagde små glassperler. Det er den typen det er funnet absolutt flest av etter vikingene, og de har ligget tusen år godt bevart i jorda. Bare blitt litt mattere og noen har sprukket.

Og dette er en stor perle….. de er laget på samme måte. Man smelter glass rundt hullet på perla, og hullet er en stålstang med leire på.

Å lage perler er ikke helt bare bare.. det tar tid… og mye å lære og huske. Men moro, det er det. Nesten alltid.

Slik foregår deet altså..

Men å lage disse småperlene er tidkrevende og jeg trenger mange.

Og de trengs i alle farger, til lillafolket, turkisfolket, rosafolket… og de som vil ha alle farger. Kassen min trenger påfyll…

Og  det er rene meditasjonen… Lage, avspenne, rense, vaske…

Gudinner MÅ jeg ha – noen av oss som lager perler bare MÅ lage dem. Og disse har gamle helleristninger og symboler.

Og før man vet ordet av det ligner perlene ikke perler lengre, men de går tilbake til det de engang var. Sand. Stein og grus. Det er det GLASS er… sand. Kanskje til og med de bittesmå perlene ligner litt på KVERNSTEIN?

Vikingar kan framleis melde seg på ved å sende si interesse til frendar.vikinglag@yahoo.mail

SÅ jeg er påmeldt! Gleder meg veldig!

Stable stable….

Nå gjelder det bare å rydde i perlekassene sine og glede seg til å dra til Gulatinget om et par uker. HER ER LINK: https://www.facebook.com/groups/657754284387640/
(Bare for å ha sagt det igjen, det er utrolig kjekke folk der oppe, dessuten vokser mye fin vill mat i skogen og i havet…)

Søren heller… denne trenger OGSÅ oppgradering og påfyll…. her må jobbes. Jeg skal jo til Gudvangen straks og…

dav

Jeg tar med noen HESTER og jeg….  Fine på jakkeslaget, lua, sjalet, kappa… selv om de ikke er HELT vikingaktige, så har de en historie:

Ha en fin dag!! Nå skal det jobbes… masse runer å rydde også. Og tegne og male… 🙂

Hesten har mange slektninger : 😀 

Jazzarmband av håndlagde perler

Enda et år har føket avsted… det andre for Kunstvandringa. Og siste vaktdagen før jul hadde jeg masse unike fine perler med meg…

Små og store perlepiker er helt like. Om de er 5 år eller 50 år. Marion er mer 50 enn 5… kanskje ikke i hodet. Men disse småpikene…  De styrter oppi boksene og der sitter de. Flytter på perler, og DEN er finest, nei den. Men det ER sjelden de får leke med håndlaga perler da. Marion leita etter julegave til seg selv. Og det er denslags småpiker som Trollsmeden liker. Marion i kassa.

OG jeg hadde  perlebrenner og perler stående på 19 – lokalet vårt … midt på Vossevangen.  Jeg pleier la folk prøve seg. NOEN har aldri slutta… jeg vet jo at Perlefeber er en sjukdom som aldri går over. Man kan bare bli LITT bedre, og medisinen er…. FLERE PERLER!   Så jeg lurte Marion til å lage sin egen perle…..

Glasspinner, en liten brenner, og masse aluminiumsfolie og betonggolv. Helt ufarlig for store og små perlepiker som liker å leke med perler.

Grillpinner gægg og hva det nå heter alt sammen  – det er sånn man lager perler.

VIPS…. så var det gjort.. det er nesten som en diamant! Hennes første perle!

Etter at Marion hadde lekt ferdig, måtte vi organisere perlene, og samle dem i sølv. Oksydert denne gangen. Det er litt dempet og holder seg fint lenge.

—-  men det er jo…. noe mer som må være med…

Da MÅÅÅÅ jeg ha noe i ørene og sa Mrs Marion. Hun er bare LITT barnslig av og til… og … vel…

Jada sa jeg… klart jeg har liggende masse øredobber….. (mumlemumle)

Så måtte jeg avbryte matspisingaog dovenskapen og alt jeg har tulla med i jula..

Det er jo tre dobber men det er da mange muligheter for flerbruk. 925 sølv selvsagt…

Takk for det gamle året alle, måtte det nye bli fantastisk og fargerikt!

GODT NYTT ÅR til alle!

Da er det bare å fortsette å lage perler i 2019

Utstilling i mars, og vikingbyen Njardarheimr til sommeren. 🙂

stringers4DET er toppen på Bedriftsvippsen min. Søk etter Trollsmed på Epla.

NETTBUTIKKENE MINE
http://trollsmedbeads.etsy.com
http://trollsmed.epla.no
http://marked.epla.no
http://kreativtsnop.epla.no <--perlebutikk

ALVETÅREFOLKET:
http://alvetaarefolket.epla.no
Følg Trollsmed på Facebook:
http://www.facebook.com/trollsmeden
Bloggen....
https://trollsmed.wordpress.com

Julepynt for hals og fingre ;-D

Bare litt sølv og perler og slikt… vi trenger farger i vintermørket!_DSC0064

Deilige rustikke orangegule håndlagde perler med sølvglassknupper. Bildet viser perlene større enn de er, de er ca en cm.

_DSC0059

Fuglehjerte? Bare herlige farger! Håndlaget og ute på http://trollsmed.epla.no Moro med unike håndlagde perler!

_DSC0090

Massevis av transparent turkise perler i alle varianter. Perlene er ca en cm. Det er håndlaget sølv, og det går to eller tre ganger rundt halsen. Trollsmed på Epla.

Ringer med håndlagde perler- Og håndlaget sølv. Her er alt håndlaget over også altså.. hver eneste perle….

solvhaug1.jpg

 

DSC_0015 (2)Nå er det ikke så lenge til sola snur heller!! Vi skal bare gjennom litt vinter først.. Og litt nissetid… Det er forresten lettere å rydde på Epla enn å gå løs på heimen før nyttår…..

Han til venstre er er i den lille nye Eplabutikken min: Trollsmedbling! Der legger jeg inn gammelt og nytt og fiksa bling.  Og masse fine knapper!

 

Men nå tar jeg ei økt til med å rydde på Epla. Det har jeg nemlig bare utsatt i to år… mens jeg har lekt med vikingperler og keramikkperler og alt sånt. DET må også ut… på Etsy!

Ha en god førjulstid da folks!

Kikk innom på Kunstvandringa på Voss. Trollsmeden er månedens kunstner!

Uttrågt. 19, Voss.

Og husk at du kan sitte hjemme og handle, og hente varene i 19! liseringKom inn i Facebook og lik oss! Eller følg bloggen vår på http://www.kunstvandringvoss.com/blogghandlelokaltOg Facebook: http://www.facebook.com/kunstvandringvoss

Knapper og sånt. Og lilla….

speillDet er visst ikke noen hemmelighet at jeg har vært i Perlehimmelen igjen, og kom hjem med altfor tung koffert. Dere aner ikke hvor tunge perler er!!! Det har IKKE noe med størelse å gjøre. (det handler om mengden….)

Sannheten er at jeg trengte lilla, orange og rosa glass til å lage perler av…

.. så…. da kunne jeg vel likegodt ta med noen perler også. Jeg planlegger å lage kurs for småjenter (sa jeg jenter??) 9-12 år, og det er gøy når de har skikkelige perler og ikke plastperler eller slike alle andre har funnet på Nille eller Panduro eller noe…

Men det dukka opp et uventa problem. Gærne kjerringa…

Jeg ble hekta på knapper!! Og begynte å leite etter dem! De er fantastiske!

Jeg fant en bitteliten fabrikk i et stort hus, der de har laget knapper i 150 år, og stort sett leverer til motehusene i Italia og Frankrike. Og til spesialbutikker. Men jeg fikk stikke handa nedi en tiloverskasse på sjefens kontor 😀 .. og VIPS… ble det dyrt å gå ut av det kontoret ut igjen.  Enda han ikke hadde så mange. Men han lovet at han skulle gjemme til meg hvis jeg sa fra noen måneder i forveien neste gang jeg vil på tur til Perlehimmelen. Jau… jeg har jo hatt med noen gærninger dit før…

Men altså. Knapper er gøy….  Han har dessverre minstekvantum 120 av hver om jeg skal bestille. Himmel og store knapper.. han hadde 50 fargekart med perler…..alle unike!

hdr

Litt dyre knapper kanskje – for oss i Norge som stort sett kjøper plastknapper. Den foran er lilla forresten… jeg burde forbys å knipse mobilbilder.

Men en knapp varer i generasjoner og kan flyttes omkring. Men ta den nå av når du skal vaske tøyet så du tar vare på den. Det finnes egne små dingster du kan sy fast i tøyet, så kneppe knappen med løkke bakpå fast. Mange setter slike knapper fast i smykker, særlig av peyote. (småperlebroderi)

Dette er knapper i GLASS, som er rene smykkene, eller rene kunstverk. De lages manuelt med en håndpresse, av tykke glasspinner,  og kjøles ned i en ovn. Så får en haug damer dem hjem, og maler dem for hånd. En og en.  Så er det tilbake til den lille fabrikken, der de brennes igjen. Og så blir de SÅ fine!!

hdr

Sett sånn?? Man vil bare sitte og se og flytte dem omkring.

nisseknappaMen så fant jeg  andre knapper også.

I et antikvariat…

Noen er helt fra 40tallet og jeg har faktisk en liten presse med originalformen til en av dem.. som om jeg tror at jeg skal klare å lage knapper.

Disse skal i Kreativt Snop siden det ikke er bling. .. det er glassknapper helt fra den tida det het Tsjekkioslovakia.  De er av glass og ligger trygt innpakket i cellofan. Og de er veldig fine. NOEN samler på slike brett…  de er jo gamle.

Dette er bestselgerne som flere bedrifter (minst to) lager. Men så fine!!! De er kjempepopulære som smykker og øredobber. Folk kniper av løkka bak og limer på klips eller stikkere…. eller de limer fast noe så de kan henge.

dragons

De ER da ikke lilla! Men de svinger i lilla når man beveger dem!

Javel, jeg får ta et glass vin og finne ut hva jeg har…. jeg har også noen uten hempe i fall noen lager smykker med dem. Jeg skal nå forsøke selv.. selv om jeg ikke er noen syer.

Men jeg skal lage MASSE vikingperler og nye perler fremover. Jeg har hatt LITT pause, men hodet er fullt av ideer…. må bare sortere tida mi litt, og være en del i Kunstvandringa på Voss sitt galleri også… 19. (finnes på Facebook)

_____________________

Og nå er jeg lykkelig eier av perleglassprøver. Må finne en måte å organisere dem… Dette var visst en turfrokost….

fargeprover

Jeg er trygt hjemme igjen, og venter på glasset mitt som antakelig tollen sitter og tygger på, i tro på at det er sukkerpinner. Jeg vil ha LILLA glass NÅ !

Og jeg vet det er noe veldig mørk rosa der !! Og orange….

hdr

At jeg og finner det herligste gamle gamle bling…. er også moro. Derfor laget jeg den Trollsmedblingbutikken.   Jeg fikser dem opp, setter inn manglende steiner (glasskrystaller) Og de gamle er herlige og blanke… og stifter.. og vips… 30-60 år gammelt gøyalt bling laget på gamlemåten blir som nytt.

hdr

Men mer om det siden. Nå vil jeg ha mat og vin. Og jeg er ferdig med å sortere perler til småpiker…. og har pusset og stelt litt … BLING!

hdr

Hva mener dere om knapper forresten…? Gi en kommentar da! Forresten.. jeg laget en LILLA liste på Epla….   https://www.epla.no/productlists/28369/

God helg da folkens! Og vær snille med hverandre!

Det lønner seg, da blir du glad inni deg!

Bergenske regnværskuler, håndlagde perler, eller var det vanndråper…

Det regner her vest! Det regner veldig!! Men det skal vi vel tåle i oktober.

Selv ble jeg inspirert til å lage flere Bergenske regnværskuler, siden en kunde mente det var verdens beste gave til en Bergenser som lengter hjem.

Jo Bergen har fått sin egen perle … Disse perlene lager jeg av glass i mange farger. Men mest vannfarget, altså gjennomsiktig, eller transparent som det heter på pent.

Slik ser de ut når jeg står opp om morgenen og sjekker hva jeg har laget i sene nattetimer… Avspent og klare til å tas av pinnene og renset. At de er avspent betyr at jeg har lagt dem varme inn i ovn med ca 500 grader, og der har de blitt til de er romtempererte.

Noen tror meg ikke når jeg sier at…. jammen jeg løper omkring med bøtte og samler regndråper og tørker dem… og så kan de henges som smykke rundt halsen.  Eller ørene… hørt sånt sludder? Klart de er trylla…

Snakk med en bergenser… han elsker regn…Nå har jeg lagt ut en del på Epla- butikken som jeg aldri blir ferdig med å skjeine opp.. ha meg unnskyldt for det….

http://trollsmed.epla.no og noen er bestillingsoppføringer om jeg går tom.

Dette er jo supre julegaver!

Denne kula er unik og har fått masse sølv — kjedet er uekte. Disse lager jeg jevnlig. Om du vil ha f. eks mer blåaktig eller grønnlig regn, send en melding  Denne er kul!! Tåke inni og greier!

Og øredobber med creoler, litt lange ovale med en stoppdråpe av sølv foran.

Se det… da er det neste morosak. Jeg må ikke glemme å lage rikelig med bergenske regnværskuler før jeg drar på julemarked på Stend!

Og ikke glem at vi skal ha laaaang juleutstilling i Kunstvandringa på Voss!

Følg Trollsmeden på Facebook:

http://www.facebook.com/trollsmeden

 

 

Det jeg ikke trodde jeg skulle skrive ned.

Jeg kjørte inn i tunet. Jeg har ikke vært der på  nesten 60 år.

Det var så lite! Så mye mindre enn jeg husket. Og morelltreet var borte. Men grusen og det ujevne tunet og inngangen til vognstallen og stalldøra var der. Det var fremdeles en diger låve, husveggen var hvit og nymalt, og ellers var det likt. Jeg kjente alt igjen. Hver eneste kvadratcm.

Jeg rygget inn der pappa pleide skru på motorsykkelen, men stoppet.

Ei skjære hoppet ned foran bilen. Den rev løs en visnet blomsterkvist fra blomsterbedet og stilte seg med den i nebbet der jeg hadde stått. En gang for 58 år siden.

Jeg begynte å styrtgrine.

 

Fjærene til skjæra skinte i de flotteste farger og det hvite var så hvitt.

Jeg stod på samme stedet. Jeg var 4 år.

Den gamle mannen som eide hestene hadde strekt den elektriske strengen over veien så vi unger skulle ikke gå inn i tunet. Det var en soldag i mars. Hestene skulle stelles. Og det lille føllet.

Men lillebror var så liten. Han var to år og tre dager gammel. Han tok mitt leketrillebår. Pappa hadde spikret maken til oss begge. Han reiste seg rakrygget i den hele blågrå kjeledressen mamma hadde sydd, og gikk under gjerdet og bortover mot hestene.

Det var en kjent travhest. Hun hadde et bittelite føll. Jeg husker at jeg ropte og skrek at han ikke skulle. Jeg stod som fjetret og kunne ikke bevege meg bort fra kanten av blomsterbedet. Men han gikk kjekt rett over tunet med trillebåret. Jeg så at hesten løp mot ham, snudde og sparket  bakover og den bitte lille gutten ble liggende under morelltreet. Og merra gikk bort til føllet sitt.

Da kom mamma…  løpende ut døra og ned trappa og ut på tunet. Hun ropte: Jammen LISE, du skulle jo passe på ham!

Så husker jeg ikke mer fra dagen. Bare senere. Da var jeg på sykehuset og fikk ikke lov å komme inn til lillebroren min. Jeg så bare litt av hodet hans. Så døde han. Jeg tror ikke jeg skjønte hva å være død var. Jeg var bare 4 år.  Og jeg husker jeg fikk pølse og potetstappe av en sykepleierske. Og alt var veldig stille. Alle menneskene var så stille.

Jeg griner fremdeles.

Jeg husker ikke journalistene. Jeg husker ikke at bestemor kom fra Finnmark. Jeg husker aldri mer at jeg fikk sitte på hestene, og de var mange. Jeg husker bare at jeg var veldig redd, men ingen sa noe. Jeg husker overhode ikke mamma før lenge lenge etterpå. Jeg husker ikke at lillebror ble begravet. Jeg husker at jeg ble bestukket med en pakke Toy, og at de klippet av meg håret.  Jeg ble seende ut som et lite skogtroll. Eller trollunge.

Jeg husker fremdeles følelsen av å være lammet. Og at jeg blir livredd av lukten av hest, og tårer av frykt kommer frem. Jeg stivner fremdeles.

De siste dagene har fuglene vært her. Fugler har alltid kommet med beskjeder til meg. Denne gangen kom mange.

Først kom det 7 svarttroster. De ble på terassen min hele dagen, og de fikk både brød og epler.

Seven blackbirds in a tree,

Count them and see what they be.

One for sorrow,

Two for joy,

Three for a girl,

Four for a boy;

Five for silver,

Six for gold,

Seven for a secret

That’s never been told.

Og når jeg kjørte avsted over fjellet for to dager siden, og det var snø, det var glatt,  og jeg følte meg ufattelig trist og motløs, fløy to ravner opp foran bilen.

Hugin and Munin
Fly every day
Over all the world;
I worry for Hugin
That he might not return,
But I worry more for Munin.

Hugin og Munin er Odins ravner. DE kommer med sannheten, hver dag. Hadde jeg visst… hva de ville fortelle….

Et døgn senere og jeg hadde gjort det jeg måtte, og skulle og det var ikke bra i det hele tatt. Noen videreførte den gamle smerten og frykten og brukte den på den mest nerdrige måte mot meg. Jeg gjenkjente den gamle hjelpesløsheten, å være bare 4 år,  liten og alene. Jeg var i området og det var bare en kilometers omvei. Og jeg bestemte meg for å kjøre inn i tunet.

Det var da hun kom. Skjæra.
Foto Fuglevennen. Opphavsrett: Ann Kristin StenshjemmetFoto Fuglevennen. Opphavsrett: Ann Kristin Stenshjemmet

Hun hoppet bort til blomsterbedet, to tok ut en vissen blomsterkvast. Så hoppet hun ut i sollyset og stilte seg der jeg sto da jeg var liten. Hun nikket med hodet og snudde seg mot meg,  og flyttet seg ikke. Med kvisten i nebbet.  Hvor mange ganger har jeg ikke sagt at jeg føler meg som ei skjære,  med kvist og kvas og blomster og sitter og lager de rareste ting. Men hun var så utrolig vakker.

Alle fargene hadde hun.

Og jeg gråt. Jeg hulket.

Skjæra er ikke bare en av verdens mest intelligente fugler, den blir faktisk regnet for å være et av verdens mest intelligente dyr. De kan altså kjenne igjen seg selv i speilet, og i fugleriket er de helt alene om dette talentet.
Mange steder i landet ble den også kalt «huldras høne», og derfor måtte man være forsiktig med skjæra og iallfall ikke skade den! Huldra var ikke en dame man skulle legge seg ut med. Man tuller ikke med naturen!
http://www.wildspeak.com/animalenergies/magpie.html

NOE gled av meg. Jeg kjente det. Tvil og skyld. Uskyld og klarsyn. Frustrasjon. Nok nå. Frihet. Nok er nok. Grensesetting.  Selv om jeg gråt og gråt,  snudde jeg bilen og måtte komme meg vekk så ingen kom ut av huset. Jeg kunne ikke sitte der og grine. Kjørte avsted – men måtte stoppe bilen og puste i sola da jeg nådde skogen. Og da kjente jeg det. Jeg ble sterk. Igjen. Jeg så klart. Den tomme redselen. Frykten for å gjøre noe galt. Urettferdigheten. Barnet som ropte. Å ha en mor som ikke klarte å snakke. Jeg ser hele historien.

Dr.Tid er ikke alltid så kjapp i vendingen. I dag ville vi vært reddet av tusen terapeuter, både mamma og jeg. Vi hadde hatt språk. Og jeg hadde fått være et uskyldig barn og sluppet å være så inderlig flink bestandig. Og ingen hadde fått lov å si gang på gang at jeg er så vanskelig og aktiv og at jeg må bestemme selv.

Og alle små barn som opplever vonde ting mens de er bittesmå, må få lov å snakke om det som er vondt. Små barn må forstå at det gale som har skjedd ikke er deres skyld. Og alle mammaer må hjelpe dem. For de er mamma –  og mammaer skal være den som passer på barnet. Selv om det ikke er lett når mammaene har det veldig veldig vondt selv. Man må snakke sammen.

Ellers blir det lille barnet så fryktelig frustrert. Så fryktelig usikkert, og så fryktelig til å flykte fra seg selv, så fryktelig vanskelig å forstå, og så fryktelig sårbart. Kanskje virker det ikke så viktig der og da. Men idag kan vi mye mer. Vi skjønner. Og vi vet. Noen går det bare galt med. Andre går det både galt og godt med men prisen er høy. Jeg vet. Og jeg var nødt til å klare meg selv. At jeg dro hjemmefra da jeg var 16 var ingen tilfeldighet.

Alle er uskyldige. Ulykke. Uvitenhet. Uskyld.

Alle er uskyldige.

 Mamma og et barn på 4. Like uskyldige. Alltid.  Fremdeles. Nesten 60 år senere.

 

RIP mamma

Hva andre tillegger deg av egenskaper, meninger, om dine barn, og rett og galt må de selv stå for.  Men i mitt minne skal du og jeg være like uskyldige.

Du har alltid fått blomster av meg. Ufattelig mye blomster. Jeg plukket bestandig blomster og gjør det fremdeles. Nesten som et unnskyld for oss begge. Da du dro sendte jeg med deg blomster fra alle stedene du hadde bodd. De er med i atomenes minner i støvet ditt. Hvil nå.

Jeg lyser fred over ditt minne.

RIP Pappa.

Jeg er veldig glad for at du er så nær. Jeg har alltid vært pappajente. Du har forklart meg så mye etter at du dro. Du er uthvilt og ventet bare med å dra til jeg fikk bildene fra mammas album etter nesten halvannet år.

De bekreftet det jeg visste.

Både før og etter. Det er mange slike …. som ser ut som de er av en annen jente.

Du har vært en god støtte. Du lærte meg å bruke nevene og se at man kunne fikse det man ville. Det var bare å lage det. Og så … har jo noen lært meg å plukke bær. Men jeg plukker ikke med to blåbærplukkere altså….  

Måtte ditt livs bragder og snillhet bli verdsatt. Du var så glad i oss.

Takk til universets tålmodighet, skaperkreftene og gavene mennesket har når vi skaper fra menneskets Ur,  og ikke minst de gode og trygge skogene hjemme hos Moder Jord,  og alle de gode menneskene som har de store hjertene.

Uten skogen og alle de rare og rene tankene som er der, og ikke minst, dere fantastiske gode venner hadde jeg fortsatt vært  Ingen.  Og takk til terapeutene og den kloke mannen, sjamanen og alle de som har slitt med meg.

Dere fant Noen.

Selv fant jeg både  Jeg og Meg i fargene og papiret og ordene og alle bildene. Jeg har gjemt 10 000 ord og  72 bilder på loftet. Tro, Håp, Kjærlighet og Glede.

For noen år siden malte jeg et meditativt maleri for å få ut historien av kroppen min.
Når man er et kreativt menneske må man bare få det skapende bekreftet. Maleriet ble stjålet. Og noen mennesker ble veldig vanskelig å forholde seg til.  Jeg var blitt sterk, og hadde skjønt at det ikke var min skyld at lillebror ble sparket ihjel av en hest. Men resten av verden er ikke klar.  Jeg har en tendens til å ligge litt foran skjema.
Men teksten er like aktuell.
«Vær barmhjertig, Herre
Vis en særskilt omsorg
for de mennesker som er
så logiske,
praktiske,
realistiske,
at de forarges
når noen kan tro
at det finnes en liten blå hest…»
(Dom Helder Câmara)

___________________________________________________

Det som kom etter dette fjernet jeg. Det var mye. Jeg har gjemt det, mulig jeg legger det ut engang bak passord. Det er ikke mer nå som noen trenger å lese. Jeg skriver det for meg selv og dem som vet det. Det er kanskje noen i slekta som ville visst, men.. nei, det er ikke nøødvendig.  Man må gå videre. Men se alltid hvordan historier kan bæres hele livet. De  er i tidsminnet,  de er ikke synlige, men de er der. De gjør deg ydmyk og klok og sterk. Og så handler det om å forstå seg selv.
Og hverandre. DET er nesten det vanskeligste.
Man rydder i historien sin. Jeg har skrevet dette om sikkert tretti ganger og vurdert hundre ganger om jeg skal trykke publiser.
Hvis du leser det nå, har jeg gjort det.

 

(ETTERORD noen uker senere:
Tusen takk for mailer og meldinger og private kommentarer. Det har vært en utrolig trøst!  Jeg har aldri tidligere snakket med noen som har mistet småsøsken på den måten … men nå vet jeg vi er flere. Og takk til den mamma som forteller om sorg og smerte og forståelse. Tusen takk for at VI ER, at vi KAN snakke og forstå, og at vi er modne nok til å se verden i lys av historie, reaksjoner og resultat.
DET er LIVET, og det går videre. Trollklem til dere!
I ettertid har jeg fått beskjed om at enkelte i mange år har arbeidet hardt for å tillegge meg egenskaper og en personlighet jeg ikke kjenner. Jeg er blitt blitt fremstilt som alt fra gal og løgnaktig til at jeg fantaserer, selvsagt skal jeg straffes for min blotte eksistens. I allefall skal jeg nulles ut til noe som passer andres ønsketanker om at jeg er slem.  Merkelig… folk som har sett meg kanskje 8 ganger på 30 år. Jeg har levd mitt eget liv siden jeg var 16 år.
Jeg har holdt meg unna mennesker som har gjort meg sår og ulykkelig de siste tyve årene. Jeg har selv brukt psykolog i to runder (i en alder av 32 og 52) og forstått meg selv. Man er frisk i hodet nr man VET at noe trenger hjelp. De andre har aldri har fått behandlet traumer, og affekthandlinger som snur egen smerte som våpen mot meg.
Jeg ser at det er for å skjule egen usikkerhet – og at enkelte fremdeles tror at man behandler hodet sitt hos fagfolk fordi man er gal. DET er feil. Man behandler hodet sitt fordi man har vett på det, og vil ha klarhet i tankene. Håper de friskner og slutter å fortelle egne historier som er mange mil fra sannhet. Mennesker som har møtt meg tellbart antall timer på 30 år,  og ikke kjenner meg har laget et eget univers der jeg fremdeles er skyldig i alt som ikke kan forklares, men er vondt. Jeg ser usikkehet og mangelen på argumenter når dere skyver andre foran dere. DERE er tilgitt, men DEN smerten må dere selv bære. Ord og handlinger fra femti år bakover, er blåst opp, vridd til de største elefantene i flokken og skam. Ushj…. det blir bare synd på folk.
Blant annet har flere titalls psykologer fått brev om hvor gal jeg er og «sannheten» om meg..? Myndighetspersoner  har fått 11 sider skvalder og løgner på et språk en fortiss ville fått stryk av læreren for. Jeg er selvsagt jublende såret og sjokkert. (Det hører med til historien at den som gjorde en del av dette selv har vært tvangsinnlagt, —-og jeg følere meg faktisk voksen og reflektert, selv om jeg altså trigger det verste av smerte hos noen få. DE bør kanskje.. søke psykologhjelp for sine egne traumer … ellerno!
HA ET GODT LIV.
DET ER VI SELV SOM LEVER VÅR HISTORE,  DU SETTER SELV VERDIEN FOR DET DET ER VERD !) Våre mødre farget oss med sine ord. Hadde ikke mødre ord, må man lete lenge. Fortida er en læremester, ikke et kors du skal bære foran deg og fordømme andre med.
Gå videre.

Lise

 

Male litt sa du???? Eeeh….

Fakta er jo at jeg har veldig lyst å male!! Men derfra til å komme igang.. det er langt det. HELT til Hardanger.Jeg har en fiks ide om å male litt vikingbilder…. men er litt ute av øving så  jeg må lage mange.

DETTE er fra en utstilling vi hadde i 19  – Kunstvandringa på Voss sitt lokale. Vi hang opp bildene våre på snor.  Bare fordi vi selger bilder – ikke møbler… Litt smykker og. Denne ble raskt en av mine egne favoritter.

Kunstvandringa har nå 25 medlemmer. Og det er på litt over et år! Mer om det seinere…

Jeg vil altså male. Og så var det disse haugene da… de trenger seg alltid foran.. Ser dere? Jeg har fått spillny pallett.. og en haug halvferdige haugebilder. De ligger på Eplemarkedet http://marked.epla.no

Men nå vil jeg altså male noe annet…

Vikinger kanskje…..? Må se om jeg får dem til…

SÅh…. to tålmodige maleventere, Bella og Tasha under malebordet.

Hmm.. male vikinger kanskje.. de er nå iallefall fotogene… er de malbare tro..

Whops…

Være skjære og lage kvistkuler i stedet kanskje…

Prokastinering Trollsmed! Mal, lag noen runer.. og konsentrer deg nå!

http://marked.epla.no
http://kreativtsnop.epla.no <--perlebutikk

ALVETÅREFOLKET:
http://alvetaarefolket.epla.no
Følg Trollsmed på Facebook:
http://www.facebook.com/trollsmeden
Bloggen....
https://trollsmed.wordpress.com

Kreativitet, vikingliv og spekulering av skapelser.

Det ser jo ut til at jeg ikke gjør noe! I allefall er bloggen min dekket av fredagsfavoritter så gamle som fykjen, og Facebooksida mi er nesten avsvimt. HUFFDA! Sannheten er nok at jeg trengte en liten pause fra hele netthandelgreiene. Det blir en slags sirkel av å gjøre det samme igjen og igjen… og da mister man energien på det. Og ikke minst.. fortsetter man derfra blir jo butikken uiteressant for den som ser på også. Så jeg tenker litt til med beste samvittighet. Man skal jo krøkes for å bli en god krok.

Bare se den gjengen her!

Det er bittesmå store tøffe vikinger som bor i Njardarheimr.

Jeg jo vært viking i hele fjor sommer… og planlegger å være viking i Gudvangen i sommer igjen. GJETT hvem som har bestilt pent vikingvær!….

Jeg har to drager som vokter huset mitt i Njardarheimr….

For dem som ikke skjønner det.. det er deilig å hoppe av det moderne samfunnet. Deilig å se på fjellet, dragene og å tenke andre tanker enn klokkeslett. Jeg graver frem ville planter som har en hensikt og som kan lage litt stas i Njardarheimr, og vi må prøve oss veldig frem siden grus og tung leire og sure vindkast ikke er himmelen på jorden for planter.

Men jeg har i allefall fått med både strutsevinger, revebjeller, villjordbær, rosenrot, matsyre, hasselbusker…. og mer kommer. Jeg har hevet ut tusener av hvitkløver og masse elleville bringebærfrø. …og favorittplanta mi valurt. Og så kan jeg jo ikke la vær å kjenne etter om det er energi i de elleville steinene i Njardarheimr heller. Vikingbyer må jo ha en egen kraft.

Et lite jentelag gjør susen. Vi fikk planta Njardraska, og håper hun blir et hellig tre for oss i Gudvangen!

Hva blir feil med morgenkaffe før turistene kommer når dette er utsikta? Eller skal jeg si ..oppsikta??

VI fant og litt ellevill blåleire og jeg kan lage perler av lokal leire. Den var alle andre ting enn god å jobbe med.. men så moro da ! 🙂

I fjor ble dagene fyllt med å lage til plassen ute, lage ovn som må fortsettes på i år, la unger lange egne vikingsmykker og å montere og lage litt ting til salgs til turister og vikinger.

Og ute i den utrolig vakre blå Nærøyfjorden kommer kjendisene seilende inn med flotte båter og vil hilse på og måle krefter med vikingene etter stengetid.

I år planlegger jeg øredobber og runer og flere ting for ungene siden det er så god plass utenfor huset.  Dette ser i realiteten altfor ryddig ut da! VIkingene levde jo i byene sine, men til sommeren blir vi dobbelt så mange, og da bør det bli dobbelt så mye skaperverk også. Og ovnen skal kunne brukes til både perler, pizza og annen nødvendig brenning og koking. Den er laget av sand, leire og litt gips. Og stein.Se der ja..  vi måtte lage tak, for det regnet så ille..

Nå skal jeg også lage en nettbutikk med vikingperlene og vikingperleradene jeg har i Njardarheimr. Den ligger på http://trollsmedbeads.etsy.com

SJEKK Njardarheimr, vikingbyen i Gudvangen på http://www.vikingvalley.no

 

NETTBUTIKKENE MINE
http://trollsmed.epla.no
http://marked.epla.no
http://kreativtsnop.epla.no <--perlebutikk

ALVETÅREFOLKET:
http://alvetaarefolket.epla.no
Følg Trollsmed på Facebook:
http://www.facebook.com/trollsmeden
Bloggen....
https://trollsmed.wordpress.com