Tag Archives: maleri

Det jeg ikke trodde jeg skulle skrive ned.


Jeg kjørte inn i tunet. Jeg har ikke vært der på  nesten 60 år.

Det var så lite! Så mye mindre enn jeg husket. Og morelltreet var borte. Men grusen og det ujevne tunet og inngangen til vognstallen og stalldøra var der. Det var fremdeles en diger låve, husveggen var hvit og nymalt, og ellers var det likt. Jeg kjente alt igjen. Hver eneste kvadratcm.

Jeg rygget inn der pappa pleide skru på motorsykkelen, men stoppet.

Ei skjære hoppet ned foran bilen. Den rev løs en visnet blomsterkvist fra blomsterbedet og stilte seg med den i nebbet der jeg hadde stått. En gang for 58 år siden.

Jeg begynte å styrtgrine.

 

Fjærene til skjæra skinte i de flotteste farger og det hvite var så hvitt.

Jeg stod på samme stedet. Jeg var 4 år.

Den gamle mannen som eide hestene hadde strekt den elektriske strengen over veien så vi unger skulle ikke gå inn i tunet. Det var en soldag i mars. Hestene skulle stelles. Og det lille føllet.

Men lillebror var så liten. Han var to år og tre dager gammel. Han tok mitt leketrillebår. Pappa hadde spikret maken til oss begge. Han reiste seg rakrygget i den hele blågrå kjeledressen mamma hadde sydd, og gikk under gjerdet og bortover mot hestene.

Det var en kjent travhest. Hun hadde et bittelite føll. Jeg husker at jeg ropte og skrek at han ikke skulle. Jeg stod som fjetret og kunne ikke bevege meg bort fra kanten av blomsterbedet. Men han gikk kjekt rett over tunet med trillebåret. Jeg så at hesten løp mot ham, snudde og sparket  bakover og den bitte lille gutten ble liggende under morelltreet. Og merra gikk bort til føllet sitt.

Da kom mamma…  løpende ut døra og ned trappa og ut på tunet. Hun ropte: Jammen LISE, du skulle jo passe på ham!

Så husker jeg ikke mer fra dagen. Bare senere. Da var jeg på sykehuset og fikk ikke lov å komme inn til lillebroren min. Jeg så bare litt av hodet hans. Så døde han. Jeg tror ikke jeg skjønte hva å være død var. Jeg var bare 4 år.  Og jeg husker jeg fikk pølse og potetstappe av en sykepleierske. Og alt var veldig stille. Alle menneskene var så stille.

Jeg griner fremdeles.

Jeg husker ikke journalistene. Jeg husker ikke at bestemor kom fra Finnmark. Jeg husker aldri mer at jeg fikk sitte på hestene, og de var mange. Jeg husker bare at jeg var veldig redd, men ingen sa noe. Jeg husker overhode ikke mamma før lenge lenge etterpå. Jeg husker ikke at lillebror ble begravet. Jeg husker at jeg ble bestukket med en pakke Toy, og at de klippet av meg håret.  Jeg ble seende ut som et lite skogtroll. Eller trollunge.

Jeg husker fremdeles følelsen av å være lammet. Og at jeg blir livredd av lukten av hest, og tårer av frykt kommer frem. Jeg stivner fremdeles.

De siste dagene har fuglene vært her. Fugler har alltid kommet med beskjeder til meg. Denne gangen kom mange.

Først kom det 7 svarttroster. De ble på terassen min hele dagen, og de fikk både brød og epler.

Seven blackbirds in a tree,

Count them and see what they be.

One for sorrow,

Two for joy,

Three for a girl,

Four for a boy;

Five for silver,

Six for gold,

Seven for a secret

That’s never been told.

Og når jeg kjørte avsted over fjellet for to dager siden, og det var snø, det var glatt,  og jeg følte meg ufattelig trist og motløs, fløy to ravner opp foran bilen.

Hugin and Munin
Fly every day
Over all the world;
I worry for Hugin
That he might not return,
But I worry more for Munin.

Et døgn senere og jeg hadde gjort det jeg måtte, og skulle og det var ikke bra i det hele tatt. Noen videreførte den gamle smerten og frykten og brukte den på den mest nerdrige måte mot meg. Jeg gjenkjente den gamle hjelpesløsheten, å være bare 4 år,  liten og alene. Jeg var i området og det var bare en kilometers omvei. Og jeg bestemte meg for å kjøre inn i tunet.

Det var da hun kom. Skjæra.
Foto Fuglevennen. Opphavsrett: Ann Kristin StenshjemmetFoto Fuglevennen. Opphavsrett: Ann Kristin Stenshjemmet

Hun hoppet bort til blomsterbedet, to tok ut en vissen blomsterkvast. Så hoppet hun ut i sollyset og stilte seg der jeg sto da jeg var liten. Hun nikket med hodet og snudde seg mot meg,  og flyttet seg ikke. Med kvisten i nebbet.  Hvor mange ganger har jeg ikke sagt at jeg føler meg som ei skjære,  med kvist og kvas og blomster og sitter og lager de rareste ting. Men hun var så utrolig vakker.

Alle fargene hadde hun.

Og jeg gråt. Jeg hulket.

Skjæra er ikke bare en av verdens mest intelligente fugler, den blir faktisk regnet for å være et av verdens mest intelligente dyr. De kan altså kjenne igjen seg selv i speilet, og i fugleriket er de helt alene om dette talentet.
Mange steder i landet ble den også kalt «huldras høne», og derfor måtte man være forsiktig med skjæra og iallfall ikke skade den! Huldra var ikke en dame man skulle legge seg ut med. Man tuller ikke med naturen!
http://www.wildspeak.com/animalenergies/magpie.html

NOE gled av meg. Jeg kjente det. Tvil og skyld. Uskyld og klarsyn. Frustrasjon. Nok nå. Frihet. Nok er nok. Grensesetting.  Selv om jeg gråt og gråt,  snudde jeg bilen og måtte komme meg vekk så ingen kom ut av huset. Jeg kunne ikke sitte der og grine. Kjørte avsted – men måtte stoppe bilen og puste i sola da jeg nådde skogen. Og da kjente jeg det. Jeg ble sterk. Igjen. Jeg så klart. Den tomme redselen. Frykten for å gjøre noe galt. Urettferdigheten. Barnet som ropte. Å ha en mor som ikke klarte å snakke. Jeg ser hele historien.

Dr.Tid er ikke alltid så kjapp i vendingen. I dag ville vi vært reddet av tusen terapeuter, både mamma og jeg. Vi hadde hatt språk. Og jeg hadde fått være et uskyldig barn og sluppet å være så inderlig flink bestandig. Og ingen hadde fått lov å si gang på gang at jeg er så vanskelig og at jeg må bestemme selv.

Og alle små barn som opplever vonde ting mens de er bittesmå, må få lov å snakke om det som er vondt. Små barn må forstå at det gale som har skjedd ikke er deres skyld. Og alle mammaer må hjelpe dem. For de er mamma –  og mammaer skal være den som passer på barnet. Selv om det ikke er lett når mammaene har det veldig veldig vondt selv. Man må snakke sammen.

Ellers blir det lille barnet så fryktelig frustrert. Så fryktelig usikkert, og så fryktelig til å flykte fra seg selv, så fryktelig vanskelig å forstå, og så fryktelig sårbart. Kanskje virker det ikke så viktig der og da. Men idag kan vi mye mer. Vi skjønner. Og vi vet. Noen går det bare galt med. Andre går det både galt og godt med men prisen er høy. Jeg vet. Og jeg var nødt til å klare meg selv. At jeg dro hjemmefra da jeg var 16 var ingen tilfeldighet.

Alle er uskyldige. Ulykke. Uvitenhet. Uskyld.

Alle er uskyldige.

 Mamma og et barn på 4. Like uskyldige. Alltid.  Fremdeles. Nesten 60 år senere.

 

RIP mamma

Hva andre tillegger deg av egenskaper, meninger, om dine barn, og rett og galt må de selv stå for.  Men i mitt minne skal du og jeg være like uskyldige.

Du har alltid fått blomster av meg. Ufattelig mye blomster. Jeg plukket bestandig blomster og gjør det fremdeles. Nesten som et unnskyld for oss begge. Da du dro sendte jeg med deg blomster fra alle stedene du hadde bodd. De er med i atomenes minner i støvet ditt. Hvil nå.

Jeg lyser fred over ditt minne.

RIP Pappa.

Jeg er veldig glad for at du er så nær. Jeg har alltid vært pappajente. Du har forklart meg så mye etter at du dro. Du er uthvilt og ventet bare med å dra til jeg fikk bildene fra mammas album etter nesten halvannet år.

De bekreftet det jeg visste.

Både før og etter. Det er mange slike …. som ser ut som de er av en annen jente.

Du har vært en god støtte. Du lærte meg å bruke nevene og se at man kunne fikse det man ville. Det var bare å lage det. Og så … har jo noen lært meg å plukke bær. Men jeg plukker ikke med to blåbærplukkere altså….  

Måtte ditt livs bragder og snillhet bli verdsatt. Du var så glad i oss.

Takk til universets tålmodighet, skaperkreftene og gavene mennesket har når vi skaper fra menneskets Ur,  og ikke minst de gode og trygge skogene hjemme hos Moder Jord,  og alle de gode menneskene som har de store hjertene.

Uten skogen og alle de rare og rene tankene som er der, og ikke minst, dere fantastiske gode venner hadde jeg fortsatt vært  Ingen.  Og takk til terapeutene og den kloke mannen, sjamanen og alle de som har slitt med meg.

Dere fant Noen.

Selv fant jeg både  Jeg og Meg i fargene og papiret og ordene og alle bildene. Jeg har gjemt 10 000 ord og  72 bilder på loftet. Tro, Håp, Kjærlighet og Glede.

For noen år siden malte jeg et meditativt maleri for å få ut historien av kroppen min.
Når man er et kreativt menneske må man bare få det skapende bekreftet. Maleriet ble stjålet. Og noen mennesker ble veldig vanskelig å forholde seg til.  Jeg var blitt sterk, og hadde skjønt at det ikke var min skyld at lillebror ble sparket ihjel av en hest. Men resten av verden er ikke klar.  Jeg har en tendens til å ligge litt foran skjema.
Men teksten er like aktuell.
«Vær barmhjertig, Herre
Vis en særskilt omsorg
for de mennesker som er
så logiske,
praktiske,
realistiske,
at de forarges
når noen kan tro
at det finnes en liten blå hest…»
(Dom Helder Câmara)

___________________________________________________

Det som kom etter dette fjernet jeg. Det var mye. Jeg har gjemt det, mulig jeg legger det ut engang bak passord. Det er ikke mer nå som noen trenger å lese. Jeg skriver det for meg selv og dem som vet det. Det er kanskje noen i slekta som ville visst, men.. nei, det er ikke nøødvendig.  Man må gå videre. Men se alltid hvordan historier kan bæres hele livet. De  er i tidsminnet,  de er ikke synlige, men de er der. De gjør deg ydmyk og klok og sterk. Og så handler det om å forstå seg selv.
Og hverandre. DET er nesten det vanskeligste.
Man rydder i historien sin. Jeg har skrevet dette om sikkert tretti ganger og vurdert hundre ganger om jeg skal trykke publiser.
Hvis du leser det nå, har jeg gjort det.

Lise

 

Reklamer

Male litt sa du???? Eeeh….


Fakta er jo at jeg har veldig lyst å male!! Men derfra til å komme igang.. det er langt det. HELT til Hardanger.Jeg har en fiks ide om å male litt vikingbilder…. men er litt ute av øving så  jeg må lage mange.

DETTE er fra en utstilling vi hadde i 19  – Kunstvandringa på Voss sitt lokale. Vi hang opp bildene våre på snor.  Bare fordi vi selger bilder – ikke møbler… Litt smykker og. Denne ble raskt en av mine egne favoritter.

Kunstvandringa har nå 25 medlemmer. Og det er på litt over et år! Mer om det seinere…

Jeg vil altså male. Og så var det disse haugene da… de trenger seg alltid foran.. Ser dere? Jeg har fått spillny pallett.. og en haug halvferdige haugebilder. De ligger på Eplemarkedet http://marked.epla.no

Men nå vil jeg altså male noe annet…

Vikinger kanskje…..? Må se om jeg får dem til…

SÅh…. to tålmodige maleventere, Bella og Tasha under malebordet.

Hmm.. male vikinger kanskje.. de er nå iallefall fotogene… er de malbare tro..

Whops…

Være skjære og lage kvistkuler i stedet kanskje…

Prokastinering Trollsmed! Mal, lag noen runer.. og konsentrer deg nå!

http://marked.epla.no
http://kreativtsnop.epla.no <--perlebutikk

ALVETÅREFOLKET:
http://alvetaarefolket.epla.no
Følg Trollsmed på Facebook:
http://www.facebook.com/trollsmeden
Bloggen....
https://trollsmed.wordpress.com

Noen har stjålet maleriet mitt: Prayer, «Bønn».


Dette maleriet heter Prayer, eller Bønn – og har blitt stjålet fra Frispo 16A, Voss den 27 eller 28 september 2015. Maleriet er stort, 110 cm. Så det er godt synlig, og tjuven må ha hatt stor bil.

stjaalettilblogg

Det er malt på aluminium stor kraftig rammeboks,  ca 5 cm tykk. Og det er så stort at det blir godt synlig, og gir alltid masse kommentarer. Det er knallende blått… med varme fargespetter. Og den stakkars tjuven jeg jerne skulle hatt mellom fingrene, helt til han ville laget sin egen bønn….

stjaalet2Teksten på bildet:

Teksten på bildet er fra Dom Helder Camera og lyder:

Vær barmhjertig Herre, vis en særskilt omsorg for de mennesker, som er så praktiske, nøkterne og realistiske at de forarges når noen kan tro at det finnes en liten blå hest.

Mer rett blå farge kanskje.. skikkelig kobolt.

malebildergmf (51)

Da jeg var 4 år gammel ble min bror sparket ihjel av en hest.  Han var 2 år og 3 dager gammel. Jeg var der og stod og skrek utenfor gjerdet. Hesten hadde føll og ville verne barnet sitt. Dette bildet omhandler hendelsen for 56 år siden.

Elementer fra bildet

Takk for at du hjelper me å få bildet tilbake!

Følg gjerne  sida mi på Facebook

___________

NETTBUTIKKENE MINE
http://lise.mystore.no   <-Er åpen men skal ha inn MER!
http://trollsmed.epla.no
http://marked.epla.no
http://kreativtsnop.epla.no <--perlebutikk

ALVETÅREFOLKET:
http://alvetaarefolket.epla.no
Følg Trollsmed på Facebook:
http://www.facebook.com/trollsmeden
Bloggen....
https://trollsmed.wordpress.com

Akvarellmaling i Hardanger – november 2012


Noen ganger må Trollsmeden komme seg vekk fra glasskulene og grillingen sin, og da er det veldig kjekt å dra til Hardanger og veive med kostene.

Mange av dere kjenner vel hanene til Kari fra før? HUn har Eplabutikk her

Kari Ekaas her verdens kjekkeste atelier, der vi kan søle og kjefte og grise og male så mye vi ønsker!

Jeg driver og sliter og vil lage julekort, men ender bare med å rive dem istykker.. så jeg fikk gjort ferdig to store gudinner:

Her er hun som slipper taket (og hun har allerede sluppet taket og reist fra meg)

Det ligger et til på Eplemarkedet, vi har SALG der nå så det er 500 kr i raabatt på de svære akvarellene mine.

Hun heter «Hun som vokter vindene» og er klar for å reise avsted. Akvarellene av gudinner er 76×56 cm og passer fint å ramme inn i en brei gullramme, helt uten passepartout.

Husk å følge både Kari og meg på Facebook! Husk å trykke LIKER og velg LEGG TIL i nyhetsoppdateringen under Likerknotten.

KARIS Facebookside

Trollsmedens Facebookside

Trollsmeden vipper øyeblikkelig 700 følgere, og da vil hun trekke ut en osteknapp og en garnbærer (flotteste julegavene!) blant dem som har delt selve SIDA og anbefalt den til venner, og meldt fra til Trollsmeden i meldingsboksen om at det er gjort….. Melder du ikke fra er du ikke med i trekningen!

Trollsmeds små akvareller – haugene mine


Helt siden sent på 80tallet har folk fnist over disse,  og frydet seg over enkelheten i denne lille verdenen. Det var noe jeg fant ved siden av et busskilt på en avkjørsel ved en vei på vestlandet. Ikke alle ser dem ser du…

For i den egentlige virkeligheten er de egentlig nemlig BITTESMÅ så jeg må forstørre dem kraftig for å male dem, virkeliggjøre dem….i menneskenes bilde.

Likevel er det fødlser, festivaler, høst og vinter, urimeligheter og sannheter, i en yrende fryd. Slappe av? Jo… blomster, fisketurer, eller bare hengekøye?

Hey, denne er MIN, og har fått en skikkelig frekk ramme.

Male dem, med akvarell …. jeg har malt massevis fra 130 cm ned til 3×3 cm…. og jeg har faktisk min aller første fremdeles. Gjemt i en koffert et sted.

Det gjelder å snappe til seg dem jeg legger ut til salg, for jeg VET av eerfaring at jeg går lei av å male og legge ut… jeg kommer til å gjøre andre ting etter en stund. Vips så er de fløyet…

I frukt og bærsesongen tok det ofte helt av, jeg klarte kanskje ikke skille liv og fantasi, eller hva er egentlig livet og hva er fantasi? Kanskje det bare er sånn, vi seiler omkring…. (nei denne er heller ikke til salgs, den er MIN!)

De har på et vis blitt signaturen min, og populære har de alltid vært. Etter et års utstilling på NSB – Bergensbanen havnet de kloden rundt.

Jeg sluttet å male dem etter at de ble rappet til reklameøyemed..  Og da jeg gjorde byrået oppmerksom på tyveriet av ide og copyright,  tok det TO dager før jeg fikk et brev underskrevet av TRE menn om at de AAAALDRI hadde sett dem før. Det var altfor fort til at det var troverdig…

De tjuvraddene i reklamebyrået  laget dem digitalt, og små tog og hus føk omkring på haugene. Akkurat som på mine, men de ble stivere siden de var laget på data.

Det var akkurat det året de stod utstilt på toget, 130 000 mennesker hadde sett dem. 230 000 hadde sett dem på trykk i magasin, de hadde vært på TV og radio. Hurra, de tok fra meg hele gleden ved å male dem. I nesten 15 år….

Nå har jeg fått lyst igjen… og lurer dem ut både her og der. Og som vanlig vil folk ha sine egne på forespørsel.  Hva koster det?? ???  Jeg kan ikke si en BANKA pris, men sånn omtrent fordi det er basert på hvor mye som skal skje innenfor et visst område.Veiledende priser altså:

Ved bestilling må man altså BE om hva som skal skje. Høres ikke det nesten religiøst ut? WOW for en verden vi lever i…  OK, da ligger dette blogginlegget her i all stillhet – og de som trenger det finenr det nok.

Når jeg har malt noen som er til salgs legges de på Eplemarkedet eller på Trollsmeds egen nettbutikk.

Den her er forresten også MIN,  usalgbar, og det er en kuriositet… og jeg kvir meg veldig for å lage sååå store bestillingsbilder. Den er 76×56 cm.

Eller sånt…

NÅ derimot, skal jeg male noe LITT annet, det kommer senere..

Jeg har av ymse omstendigheter ikke laget smykker på månedsvis. Det komme når jeg igjen er klar.

Her er litt bonusnam på tidlighøsten:

Ha en fin dag!

http://www.trollsmed.com

Fredag igjen? Fredagsfavoritter på Epla !


Siden jeg sjøl forsøker å komme i malemodus tok jeg ei runde på Epla for å se hva som faktisk finnes der ute av kunst, og malerier.

(klikk på bildene for å komme inn i noen av Eplas butikker)

Fine malerier fra Lone Slydahl…Det er tøft å male så klare bilder på 1×1 meter!

Herlige BITTESMÅ knottemalerier fra Cutiod  :-))))))  7 cm gitt! Ikke mye kvadrat og gigantomani å skryte av, men KULT!!! Kjøp MANGE!

Galleri Angelshaug er egentlig den dyktigste kunstneren (i mine øyne)  som selger bilder på Epla. Stilsikkert, trygt og helt i sin egen trygge stil. Slikker ikke unna fredagsfavorittene mine denne gangen heller. Et lurt trekk at det har kommet cicgleetrykk i butikken!

Me2U er en butikk jeg ikke har sett før. Disse trykkene av blekk og akvarelloriginaler likte jeg!

God helg folkens!

Sånn! Da kan jeg gå og male videre på noen hauger, og kanskje det havner flere på Eplemarkedet og…

… … ærlig talt… hva bedriver du NÅ snurre…..


Blir du aldri ferdig?

Men det hjelper å fotografaanmegfere litt for å se hva som skjer mellom lagene…

Når de får tittel skal noen få lov å dra ut i malebloggen min…

Men jeg må male mer..