Tag Archives: Voss

Fredagsfavoritten 17. mars – Kimmelinessmykker


Fredag igjen, og her er ukens Fredagsfavoritt:

Kimmeline får altfor lite oppmerksomhet. INGEN er så flinke og flittige til å lage lister på Epla som henne, og svært få pusser og steller og orger Eplabutikken sin som Kimmærn.   – Got it? –

Hun lager masse lister, og reklame for dere andre som har butikk på Epla. Hun bruker timesvis på det! Lister er fine ting fra mange butikker som vi samler sammen, og noen få av dem blir forside på Epla. Da blir vi veldig happy! Alle blir glade når noen bruker tid på å lage reklame for andre. Det er jo problemet med disse stedene som Epla: Vi betaler for å ha butikk der, men vi må markedsføre selv, og det koster masse tid eller masse penger. Ikke alle skjønner det.

Kimmelinesmykker har vært med på Epla helt fra begynnelsen, da hun forsiktig begynte å spre ferskvannsperler og farga perler utover verden. Og deltok forsiktig på noen utstillinger med små lette smykker i tynne sølvkjeder og armbånd av kuler hun selv laget i polymerleire.

I all stillhet… vi så veldig lite til Kimmærn, bortsett fra listene. Sjenert?

SÅ greit 🙂 Da får vi dytte, og håpe mange lærer av deg.  DU er en inspirator for Epla med jobben du gjør, så….. nå er du Fredagsfavoritten på Epla !

Det første Kim sa til meg en gang.. er «du aner ikke hvor lite jeg kan». Jeg tror ikke det gikk helt inn hos meg, for det hun kan, det gjør hun, og da vet hun hva hun gjør. Dessuten er hun trygg på HVA hun vil lage. Ingen grenser brutt, bare hun takler det, og syns det er GØY! 

Joda, jeg vet at hun nok har lyst å lage litt mer sølv, og få litt mer kunnskap.. men det er da vel mange nok som driver med masse sølv på Epla, uten perler og uten fargerike sommerfuglvinger som dem fra Kimmelinesmykker ? Dessuten skal man jo ha tid til å dra til Mallorca også.

Det er sikkert mange som lurer på hva hun egentlig holder på med her. Ikke et ukeblad eller farga magasin ere trygt lengre i den gata Kimmærn bor. De blir smykker. Hun klipper og baker og pakker inn og tømmer med hemmelige ritualer og lager magiske smykker.

Og hva vet jeg – kanskje hun pakker inn pakkene i resten av bladene? I allefall er det resirkulert og på sin måte vakkert og veldig moderne.

Besøk hennes andre butikker også, hun både strikker og hekler. Du finner dem linket i teksten fra KIMMELINESMYKKER på Epla 🙂

________________________

______________________________________________

Selv har jeg vært veldig opptatt med å få igang Kunstvandring på Voss.

Vi har galleri og butikk i to etasjer og satser på at vi senere skal ha åpne atelier omkring i hele indre Hordaland. Vi har medlemmer som er både kunstnere og Kunsthåndverkere. Klikk inn til sida vår påå Facebook http://www.facebook.com/kunstvandringvoss eller bloggen http://www.kunstvandringvoss.com

Der har jeg satt ned alle småtingene mine som ellers hører hjemme på Eplemarkedet http://marked.epla.no Skal legge inn noe der og, men vi må nok rydde og ha et lite salg der først.

God helg folkens!

Fredagsfavoritten – i mars – November design


I dag har jeg valgt en av de mest særpregede gamle gode, smilende butikkene til Fredagsfavoritt på Epla!

November design

Noen ganger vet jeg ikke hva hun holder på med. Andre ganger skjønner jeg det, men alltid smiler jeg når jeg sitter i den butikken og ser hva Eplaselgerne faktisk lager.  Nina fanger mange kjente figurer og kunstnere og setter dem inn i egne verk. Hun har en særlig sans for Frida Kahlo og Albert Åberg. For den som ser sammenhengen? Dere MÅ klikke inn og se selv. Ta gjerne en kikk på det hun har solgt også, det blir bare enda mer.. for hun skifter stadig varer. Jeg elsker de Eplaselgerne som makter å skifte ut ting i butikkene sine

Og dyrene er minst like kloke som menneskene. De er i allefall i full jobb i November design – butikken på Epla.

Jeg KAN ikke skjønne annet enn at dama har et rikt indre liv, og en skapende åre som hun slipper løs. Noen ganger er det som å se seg selv fra utsiden. Suspekt..

Jeg er ikke i tvil om at hun noenganger er litt usikker, (eller er hun sikker) på hva hun lager. Smykke eller leke, pute eller veggpynt…

Hun får tingene sine til å stirre tilbake på deg. Man MÅ bare stoppe, og midt oppi all moroa og det seriøst kreative, finner man slikt:

HEIA NINA, måtte butikken din få KØ ved snorene og strikketøyet og lekene og smykkene og — ja hva var det nå? Veggsmykkene!

Og PS: Hun har de berømte rosa luene dere vet også: Løp og kjøp!Bare å klikke på bildet.

Da kan dagens plikter begynne. Jeg må ned i 19, vårt nye prosjekt på Voss så vi får inn litt mer varer.

Vi har startet Kunstvandring på Voss,  – på sikt skal vi ha åpne verksted og atelier, flere fellesutstillinger  – etter 4 måneder har vi  allerede lørdagsåpen butikk og galleri med vår 3. utstilling. Kunstnere er gode å gjemme seg, mange av dem holder på i andre jobber og har nesten ikke tid å være kunstner. DET må vi gjøre noe med, og samler fremdeles kunstnere og kunsthåndverkere på Voss.

Nå er vi omtrent 20 og fremdeles i startgropa, til tross for relativt hektisk bakgrunnsaktivitet. Bli med du og, om du har tilhørighet til området Indre Hordaland. Jeg skal blogge eget innlegg om dette herlige prosjektet om noen dager.

Følg med oss:

Snart påske, husk egg:

OG høner. De ligger på Eplabutikken min og du kan sette sammen selv.

 Trollsmed på Epla

God helg folkens!

Pinnsvin søkes (Voss)!


Det er ledig plass for to pinnsvin i min gjenfunne hage i utkanten av Voss! Etter flere dager med hogging og klipping av skog,  har Trollsmeden gjort om ufattelige mengder villskog og hageskog til pinnehauger. pinnsvin6 – KopiOg bolig for to pinnsvin. Gjerne fra forskjellige familier.

pinnsvin7 – KopiPinnsvin. Har noen i området litt for mange, eller fått nye avleggere, så må de ta kontakt med meg – jeg adopterer gjerne. Send en mail til trollsmed@trollsmed.com om du bor i Vossaområdet. Jeg henter dem med eske og bil!

pinnsvin3Boligene som er tilgjengelige for pinnsvin, ligger på bakkeplan i nybygget pinnekompostbinge. Den er en drøy meter høy, og taket består av godt trampet bjørk, selje og rogn. Det er også lagt inn mose mellom lagene av byggemateriale.

kompostere1Boligen er solid og vil stå trygt noen år. Da vil den bli helkompostert, siden den er av naturlige materialer..  Men ikke bekymres,  nye byggematerialer vil erstatte denne – og selvsagt ny boligblokk for neste generasjon pinnsvin.

Boligen ligger lagelig til i skogkanten, der sau beiter og lokale trollsmeder triller perler og klatrer i skogen for å lete etter sopp og bær. Det er også to større pinnehauger til i området, de kan klargjøres for innflytting ved eventuell familieforøkelse.

pinnsvin5Jeg har to boliger tilgjengelige.

Bolig 1 har steinterasse og jordterasse og er laget av styroformplast over og under og foret med mose.  Deretter er det lagt tykke lag mose over, og ferske bjørke og seljepinner er presset ned. Den er avstivet med stokker og pinner og det vokser blomster ved inngangen.

Bolig 2 har moselagt inngang, og en liten steintereasse for solslikking og nyting av utsikt. Den har en større bregne som vil vokse som skjul over inngangen. Innvendig er den laget av bobleplast og pinner, foret med mose og løv både over og under.

Begge har serveringssted for vann og snadder ved inngangen. Og utsikten er ikke noe å klage på. Det vil bli behørlig passet på at det ikke kommer frost inn inngangene til våren, da de vil bli fyllt med myk mose.

kompostere2

Dersom de innflyttede pinnsvin vil drive selvbygging kan det gjøres fra oppsiden. Det er et område på ca 2×3 meter med rik tilgang på nye byggematerialer. Det vil bli tilført nye etterhvert som sommeren skrider frem, slik som duftende mjødurt og mengder av skvallerkål. Pinnsvinene trenger IKKE søke for selvbygging fra øverste høyde. pinnsvin2Oversikt over område for selvbygging.

I samme området er det også flere små hauger med kvist og mose. Disse vil Trollsmeden i utgangspunktet bruke selv til en spesiell type kultur for dyrking av bærbusker.   De kan således ikke tilbys som bolig.pinnsvin4 – Kopi – Kopi Vann og småsnadder vil bli servert ved behov, i dertil egnet servise, og den lokale hunden syns pinnsvin er spisse og rare og vil ikke ha noe med dem å gjøre.pinnsvin8 – KopiFor innflyttede pinnsvin er det selvsagt fri tilgang til å fråtse i alle lokale snegler, tusenben, mark og åmer som måtte finne på å kravle i ved boligen. Det vil bli satt opp insekthotell og fuglekasser for å øke trivselen i området.

pinnsvin1Trollsmeden vil selv stå for dyrking av store perler i komposten, antakelig i form av gresskar og agurker etc. Men dette kommer vi tilbake til.

Ta kontakt om du er interessert!!

Lise, Trollsmed, sølvsmed og Perlemaker.

OPPDATERING:

Mange er sure på meg og kjefter og skjeller fordi jeg ønsker meg pinnsvin i krattet utenfor heimen. Vel.. her i bygda har de lagt mange av de stedene der det var pinnsvin under asfalt og betong. Hele Hageland og Biltema var en oase for pinnsvin. Begge tunellmunningene på Vangstunnellen var steder der pinnsvin stadig ble kjørt i hjel. DEt bygges betongblokker med betonghager, og pinnsvina forsvinner. Jeg ahr masse skog, kratt, det er massevis av hagesnegler med hus, meitemark og tusenbein utenfor min nye heim. Dessuten komposterer jeg  – både hageavfall og skog og pinner. Og det kommer kjøkkenhage med masse flott avfall og snadder. Pinnsvin romler og vandrer hver natt. De utryddes fra store områder. Jeg vil gjerne redde en liten stamme…. UTEN at de er husdyr. De er ville.

Takk for oppmerksomheten, særlig fra dere som driter i hvor mange som er utryddet, og dere som bor der de stadig har ihjelkjørte pinnsvin utenfor boligfelt og trafikkerte gater.

Lise

 

HUSK denne idag også da: Klikk inn og legg igjen et bilde!

linkparty

Tell sauer i Trollsmedbloggen!


De kalles forresten smale her lokalt. Og da blir hodene deres smalahove. Og trollsmeden selv er dårlig å telle… så…:

Dette bildet kan forstørres for lettere hoderulling… nei… hodetelling!

Mange er litt skeptiske til smalahove. Og det er en lokal rett på Voss som spises om høsten, gjerne i store slutta lag. Og da vil de etende gjerne pynte seg til fest, så Trollsmeden tok konsekvensen av det og begynte å lage menneskepynt av sauehoder.

Men frykt ikke, Trollsmeden er drøye 2 cm og ikke noe å være redd for. De er håndlaget av porselen, knallharde og HELT uspiselige! Så Trollsmeden har tatt dem tilbake til naturen: Nesten.

Gutta liker å pynte seg med slips… så… noe til å feste slipset så det ikke havner i kålrabistappa er kanskje på sin plass…?

Eller mansjettknapper, for å holde armene på plass, for man MÅ ikke trekke opp skjorteermene for å slite seg gjennom et helt smalahove. De har nemlig blitt MYE mindre etter at EU bestemte at de ikke var lov å lage av sau, bare av årets lam.

Så tell de gode hodene, og skriv tallet her, eller send det på mail til poll@trollsmed.com. Blant de som teller rett trekker jeg et par mansjettknapper eller øredobber etter valg.

Smykkene kan du kjøpe hos Trollsmeden. De ligger på Epla straks, og dersom du er representant for en hel gruppe, mail trollsmed@trollsmed.com og be om et tilbud. For grupper må jeg ha leveringstid for jeg lager dem alle for hånd!

Øredobbene er i sølv, men mansjettknappene i stål. Pinsen er i messingfarget metall eller stål.

(Konkurransen går her fra bloggen fordi det ikke er lov å kjøre den fra Facebook. Men jeg blir selvsagt VELDIG glad om du deler bildet du finner i bilder, bloggkonkurransemappa til Trollsmed på Facebook)  http://www.facebook.com/trollsmedsida

Dette viser vel hvor store/små de er…..

Og …. her er the real thing….

NIB – Sivle gard og Naole, Voss


Nå skal vi på en av de mest kjente turene i indre Hordaland.

Vi skal på tur til Per Sivles rike, og husmannsplassen Naole. Nærøydalen  –  Norges verdensarv, Nærøyfjorden ligger nå på UNESCOS liste over de best bevarte områdene i verden, og her ligger Sivle! Vi har mye å være stolte over!

Herfra ser de fleste Sivle.

Vi står på terassen utenfor Stalheim hotell, og ser ut over Nærøydalen. Den karakteristiske Jordalsnuten til venstre, har 7 drager i fjellformasjonene på toppen – hvis man ser med litt godvilje.

Hvis vi snur blikket mot venstre i dette bildet ser vi Sivle gard. Her er den fotografert nedenfor hotellet, fra hårnålssvingene i Stalheimskleiva. Der kryper busser fulle av turister fra cruisebåtene forsiktig opp og ned, mens turistene oier og bærer seg fordi store deler av bussen henger i løse lufta. Stigningen er 14% og mange bussjåfører har kjørt denne veien før tunnellene kom med sammenbitte tenner vinterstid.

Her ser du sivle og fjellsiden som turen til Naole kryper langs. Sivle ligger på drøye 400 meter over havet, og strekker seg over 200 høydemeter.
Det må bli en egen NIB senere med Nærøydalen og fjorden.
Men vi  skal til Sivle. Ta av hovedveien enten over eller under fjellet (Stalheimskleiva), og kjør mot Stalheim hotell.  Vi parkerer ved Stalheim hotell og har et lite kvarters gange til Sivle, om vi ikke somler…

På denne tavlen ser du turen til Naole. De røde prikkene i midten på fjellsiden på venstre side….

Er du en ørliten gruppe og har veldig små føtter, kan du bli hentet med hest og kjerre. Men hesten er ikke alltid like interessert i å trekke… for den er jo veldig glad i den friske grønne maten den finner i vegkantene….

Vegkantene bugner av blomster, og utsikten er formidabel. Det mektige landskapet med de klare fargene krever mye plass på minnekortet…

Er du riktig heldig er det mulig du kan høre en huldreslått eller ei trollfele låte i gresset på vei opp mot Brekke…

Her må vi gjøre rom for nasjonalromantikk, tradisjoner, naturopplevelser og farger vi kan leve på en lang lang vinter…. Etter noen minutter finner du treskiltet som peker mot Sivle og Naole. Ned de bratte bakkene mot elva…. gjennom skogen. Det er allment kjent at det er hulder på Sivle… og for alt hva vi vet, de mørke skyggene kan skjule flere av naturens kjente og ukjente små fenomener….

I bunnen av dalen renner elva – vannet er krystallklart og du hører bruset fra Sivlefossen nede i juvet.

Og alt dette rene brusende flotte vannet skal om noen få sekunder bli den stolte Sivlefossen som turistene beundrer fra svingene i den berømte Stalheimskleiva. Noen meter lengre fremme er det lyst, vakkert og landskapet åpner seg, blomsterengene vaier mot solen….

Og…du er på Sivle.

Velkommen til Sivle Gard. Å ha en hasselkrans på veggen betyr at garden er beskyttet mot at det kommer trollpakk til gards. Det er mye folk som ferdes på Sivle, på vei til Naole. Her bloir du møtt med et smil og gode bakker å hvile trøtte ben på. Garden er pusset pietistisk opp og er i aktiv økologisk drift. Det er og åpnet for overnatting og enkel servering.

Turer for grupper kan arrangeres hit og til Naole, men de fleste kommer alene. Storheten i naturen og suset fra fossen i juvet med de svarte fjellene og den friske lufta….MÅ oppleves.

Vi som har somlet har fyllt veska med ville blomster til vertskapet på Sivle. Det kan være travle dager på garden, både med drift, og turister…. og å ha noe godt å hvile øyet på mellom slagene trenger vi alle… som om det ikke er nok å se fra før på Sivle.

Vi klatrer et stykke opp på bøen til sauene og ser vestover. Her ser du Stalheim hotell til høyre, og hele garden som ligger på kanten og skuer ut over de mektige fjellene.

Sivlefossen ser du fra kleiva. Den har de karakteristiske trinnene på toppen, og her er den fanget i vakker vårflom i mai. Dette er en flik av vår nye verdensarv, Nærøydalen. Fjorden begynner ved Gudvangen.

Alle som skal til Naole passerer forbi her, og det er mulig å få seg lapper med syltetøy og en kaffikopp. Det blir og arrangert kløvturer for større grupper til Naole.

Til og med små selskap blir arrangert på Sivle.

Blotningskorsene på døra forteller en gammel, gammel historie og tro, overtro beskyttelse og ting vi ikke forstår like godt idag.

I alle fall er det godt å være på Sivle.

På låven kan det arrangeres fest og dans, og det er lov å hoppe i høyet!

Her er det lek og moro for stor og liten, og man lærer kanskje litt om både folk, dyr og naturen.

Dog kan man være litt usikker på om guttungene av 2007 har samme forståelse for å være grindagut som de hadde i den tiden Sivle og gardene var en naturlig og nødvendig inntektskilde for hele utkantNorge.

OK; den moderne huldra på Sivle bruker traktor. Men det er en nødvendighet både for snøbrøyting og for å få frem varer, slå høy  og balle det og frakt av folk og fe på en brattlendt gard.

Bøene går helt ned til den mektige Sivlefossen. Det er kulturlandskap og blomsterenger, og farger og utsikt og sug i magen… naturen er MEKTIG.

Sivle er en god gard, sett i forhold til naturen, og de mektige fjellene. Det er gode bakker og fjellbeiter og kulturlandskap innover dalen, og garden drives i dag økologisk, og med en del turisme

.

Hesten lager ikke dype sår i jorda, og er en viktig del av økologisk gardsdrift.

… men selvsagt er det nødvendig med noen skikkelige tak for folk også.

Betty får dessverre ikke være en fri høne lengre, på grunn av faren for fugleinfluensa. Hun gjorde mange lykkelige…

Utbryterkongen Væren må være inne. Han nekter å holde seg innenfor et gjerde, og må ta konsekvensene av sin vilje og yrhet.

Mulig drømmer han om den herlige rødkløveren som vokser utenfor gjerdene, og om søyene som ho matmor har tatt med inn på stølen i Jordalen for sommeren…..

Så tar de fleste som vil til Naole en rast i grasbakkene på Sivle. Det tar tre kvarter, og er både ulendt og bratt. Men turen er en opplevelse!

Alle som skal til Naole passerer her, og det er mulig å få seg lapper med syltetøy og en kaffikopp. Det blir og arrangert kløvturer for større grupper til Naole. Men de fleste vandrer en tur alene.

En liten stid snurrer seg bortover det store landskapet.

Her skal du ikke snu en stein, uten å legge den tilbake der du fant den!

Stedvis går stien på blanke fjellhyller, med en kjetting å holde seg i, så du ikke raser. Vinterstid var det tidligere en stein der det lå økser så en kunne hogge seg frem over de glatteste partiene.

Ser du rett fram ser du rett i fjellveggen på andre siden av dalen. Dypt der nede kjører bilene..

Jo… det er bratt ned der altså…

…huffda…

Men utsikten er upåklagelig. Her ser man rett mot stalheimskleiva og Stalheimsfossen med hotellet på toppen.

UP we go….

…noen hundre meter? …ned…

Stalheimsøygard og hovedveien fra øst til vest i landet vårt går her…

PUH! Det er varmt i fjellsida her…

Men noen er skapt til dette. Oppe i fjellsida klarer en kløvhest uten problem å ta seg frem. Den befrakter mat og drikke til Naole om det er store grupper som er på tur.

Og her ved Naolasteinen oppbevarte de de døde om de ikke klarte få dem over issvullene om vinteren….

På Naole er det grønne bakker og svale bjørkeskoger. Der finner du rester av den gamle husmannsplassen og du er samtidig i uberørt natur. Og historier og dikt fra Per Sivle kan det hende du får høre….

Naole var bebodd til 30-tallet og de dyrket korn her, hadde sau, geiter hest og ku. Virkelig iet Uren luren…himmelturen…  Stedet ahr en egen atmosfære, og det gikk sti til Jordalen før, den er ganske utrast og slitt.

Men som oftest får du ha hele området for deg selv.

Alene.. Ikke helt… jammen er det ikke svære troll i fjellsiden på andre siden av dalen og…. og blåbær er det i kanten av stien…

Massevis av blåbær, bringebær, sopp…og urter. Naturen er gavmild og soloen varmer godt i de bratte fjelliene.

Og berget det blå, er egentlig ikke blått, det er helt hvitt inni. Det tas ut store mengder Gabrolitt som tas ut med båt fra Gudvangen.


Og denne lille blå… ? Den heter tveskjeggveronika, og det er kjempevanskelig å huske!

Den står og lyser blått i gresset…med  hvitmaure og perikum, som skal kunne dempe depresjoner… som om vi trenger det her?.. Men fine er de..der de står i klaser med hundrevis av andre blomster.

Og så jobber noen her…

En humle på en hvitbladtistel, sommerfugler og kvitring… du er så nær stillheten på Naole..

Man skulle vært barn igjen, hver sommer, og danset i sommerengene mellom hvitbladtistel, sommerfugler og bregner… Mens den gamle bjørkeskogen rasler hemmelighetene sine i vinden….

Historien forteller at i Jordalsnuten er det et hull, og da eieren forsøkte å nå opp i drakehola, slo han seg ihjel. Mens hunden hans ble igjen på Sivle.

Og Per Sivle skreiv den kjente romanen Berre ein hund.

En lintorskemunn lyser i stikanten med sin klare gule farge.

Liten lunsj…. før vi snur nesa hjem igjen….. og ser det hele på en ny måte.

Finnes det småfolk og nisser og skogvesener, da finnes de her, i de bratte utilgjengelige liene, der lyser skaper bilder du ikke visste at du kunne se. Og det ER hulder her. Historia sier at huldra forsvant fra Voss, men på Sivle og i Sogn har hun vært…hele tida.

Å – se – en HVILESTEIN!

En velfylt NIB`er finner stillheten,  ti minutter sol og lar tankene flyte….

Og i Stalheimskleiva langt der nede sliter turistene seg opp…opp….

Ja da var vi tilbake på Sivle igjen….

Barna danser sivledanser i tunet… og fryder seg.

Tid for en kaffepause på trappa og litt ettertanke…og veien hjem.

Rosabanden er en gjeng som skal tidlig krøkes…. VEEENT… slik er bare damer, ikke sant?

Så skal vi tilbake til Stalheim. Med hest og kjerre over brua mens man undrer… finnes det et troll under elva, eller er det bare fossebrølet…

(hiimmmfffrr….Altså, ærlig talt, det er noen som MÅ jobbe her idag… hvor flott mener du det er i varmen…Troll! )

Vel oppe tar vi en pust i bakken og ser på tuftene som står igjen etter Per Sivles hus…. la hesten puste og klatre litt i trappene…

MEN, hesten, den mener den lekre kløveren og timoteien i grøfta ikke kan stå der uten å smakes på.

Barna har fått …en dagsopplevelse de aldri glemmer. Og turister og andre besøkende får et lite merke i hjertet sitt for alltid. Så vakkert er Norge, og så godt.

Ser du plakaten vet du at du er i nærheten… Men vi er nå vel tilbake i sivilisasjonen hos alle turistbussene, koldtbordene og alle som leter etter det unike… Det er sivleår i år, og du finner masser av informasjon og nyutgivelser av Per Sivles bøker på nett. Sivlegard  har egen nettside .

Vi er tilbake i den vanlige verden med biler, busser og koldtbord og internett igjen.

Noen japanske turister ønsker seg bilde, ja det skal de få, mener både huldra og NIB`eren. Det kan bli noen morsomme bilder….

(…jasså gitt, ser dere ikke alle de flotte nye timoteispirene og kløveren her, kanskje… det skal jeg HA før det tørker og blir stivt som det vinterhøyet dere forer meg med! Kan jeg få ta noen sjefsavgjørelser her kanskje?)

OK, da. Poser som turister dere. Jeg liker egentlig ikke den oppstilte greia jeg…)

Ja, turistene fikk det som de ville, og et flott bilde å vise frem hjemme…. i bakgrunnen Stalheim hotell. Det skal egentlig så lite til for å gjøre mennesker lykkelige… når de ber om det, vi må bare lytte….?

For nå bærer det hjem igjen til de grønne bakkene. Denne gangen for å løpe fritt og gomle og tygge i seg alle de grønne saftige stråene i sola på Sivle.

Og vi har minner for livet….

Takk for turen, din neste tur går til MØLEN –

..et av MINE absolutte favorittsteder på KLODEN…

Din reiselink er http://www.vgb.no/15884/perma/213369

NIB – Voss i Hordaland


Verda er vid, men Voss er vidare, liker vossingene å si om bygda si.

Det er kanskje en god munnfull, men kommunen er en av landets største i omfang, med enorme fjellområder og landbruksdaler som alle leder inn mot Vossevangen som er sentrum handels-  og trafikknutepunkt.

Her: Utsikt fra Bordalen – Bygda er viden kjent både for ski, ekstremsport, naturopplevelser, oppfostring av kulturpersonligheter, store idrettsutøvere og kultur. Med sitt gode klima, beliggende 52 meter over havet, er bygda full av muligheter. Voss har drøye 14 000 innbyggere og naturen har vært gavmild her.

Bygda ligger ved Vangsvatnet, 10 mil fra Bergen og ca 40 mil fra Oslo. Her ser vi Gråsida speile seg i Vangsvatnet mens lupinene, som er nye i distriktet viser at de kler landskapet, til tross for sitt tvilsomme opphav.

En utsikt få ikke får med seg. Vangsvatnet mot Bordalen sett fra Park hotell.

Voss er et knutepunkt i Hordaland. Her deler veiene seg mot Hardanger, Bergen, Sogn og østlandet. Du kan komme hit med tog, buss og bil fra alle kanter. Og turistene har sin base her, for å dra til Flåm og Hardanger.

Voss er ei vakker bygd. Vegkantene og liene skinner mot deg med blomster, snø, fjell og vakre lier. Her er et lite glimt av årets vegkant……

Kommer du fra vest, kjører du langs Vangsvatnet og ser bygda vide seg ut ved Vossevangen.

Den kjente 800 år gamle Vangskyrkja med det svarte tårnet er det første du ser, etter hotellene. Det er merke på veggen hvor høyt vannet har stått, og den har en meter tykke stenvegger.

Når du kommer fra øst, passerer du den vakre og kjente Tvindefossen som er et av de mest besøkte turistattraksjonene i Norge. Du kan gå helt inn under fossen, og japanerne tror vannet her er bra for potensen.

TIl høyre har du da den 1410 meter høye mektige Lønahorgi… og du vil se skibakkene når du nærmer deg Skulestadmo.

Og sørfra, via Hardanger  –

..kjører du omtrent gjennom Skjervefossen (som rett nok er i Granvin..)

Turisme har alltid vært en viktig næring på Voss, og bygda har et stort antall hotell, pensjonat og skolesenger. Herfra kan du reise Norway in a Nutshell, bo på Norges lengste hotell, Park hotell Vossevangen, eller på det tradisjonsrike Fleischers hotell.

Hotellet har nå forlenget seg, med å ta i bruk stasjonsbygningen som hotell. Bygget er pusset opp og bundet sammen med en luftig bro.

Man kan ikke dra til Voss uten å dra til fjells, og det er lett her…

Med Dinglo og med Danglo vi svever i det fri… sang en kjent norsk sanger. De tar deg opp på Hanguren, et utrolig vakkert utsiktssted en vakker sommerdag.

Men du kommer langt og ser mye til fots….

Det er bare en kort spasertur fra Vangen, via gondolbanen og Hanguren, og til Finnesloftet. Det er fra 12-1300tallet.

Et gammelt ærverdig bygg som har stått over to verdenskriger.

Over Vangen, kneisende på en hylle ligger Mølstertunet, et vakkert museum.

Få museer kan vise en slik beliggenhet… den gamle gården er en vakker samling.

Sauen har sine urgamle tradisjoner i den vakre vestlandsbygda… også som attraksjon på Mølstertunets fjøsdør.

Jo – det er MYE å se på Voss…. og et godt sted å feriere, med tilbud for de aller fleste…

Det er forresten flere type museum på Voss, bl. a  et lite Trollmuseum….

Og det aller meste er i gangavstand fra Vossevangen.

Langs Vangsvatnet er det camping og badestrand, og dette er et elsket og mye brukt rekreasjonsområde både for Vossingene og de tilreisende. De trolske gamle furuene viser at vannet har gått høyt mang en gang…

Du trenger ikke kjøpe deg drikkevann på Voss, for her, dypt dypt under de store furuene i Prestegardsmoen henter vossingene drikkevannet sitt. Det er det tredje beste i Norge, og smaker fortreffelig!

Tintrabrua, den gamle lange hengebrua over Vosso, som forbinder Vossevangen/Prestegardsmoen med Jernesområdet.

Dette er den nå nedlagte Kunst og Håndverksskolen på Jernes.

Et kvarters gange herfra finner du Bordalsjuvet….en heftig naturopplevelse.

Dypt nede i et juv renner Bordalselva med sine jettegryter og fargespill. Juvet ble skapt for 10 000 år siden etter breer og smeltevann og landheving. Nå kan du gå tur i dette juvet.

Jettegryter dypt nede i juvet.

Her går flott tillagde stier innover juvet, over jettegrytene mens fossen brøler i dypet.

VOSS Sentrum er i hovedsak to gater, og en stor li med boliger.

Her er vi på torget og ser inn i Vangsgata, miljøgate og handlegata på Voss

Mens dette er Utrågata, der all trafikken mellom øst- og vestnorge triller igjennom mens vi venter på tunnel.

Voss har faktisk Norges minste forretningsbank. Vekselbanken, staselig plassert på torget.

Og bygda har egen avis, Hordaland, med et opplag som ligger rett under folketallet…vossingene liker å få brev hjemmefra, og det er avisa.

I tillegg til turisme og jordbruk er Voss ei bygd med lange og store tradisjoner i håndverk. Her er Sylvsmidja, en av flere sølvsmedbedrifter på Voss, som produserer flere tonn bunadsølv hvert år.

…ja og en del andre mer spesielle sølvsmykker. Voss er vel den bygda i Norge som har flest arbeistakere i smykkeproduksjon.

Voss er et handelssenter i Hordaland, her torghandel en vakker sommerdag.

Du kan og ta deg et slag golf, med utsikt til den mektige Lønahorgi. Banen er under utvidelse og har tilført bygda mange nye turister og besøkende.

Den tradisjonsrike skiferhelleproduksjonen ved skiferbruddene på Norheim har knapt noen drift lengre. Men fortidens spor er etterlatt i store hauger med driftsbyggene sentralt plassert.

Og ny tradisjonsrik næring erstatter det gamle.

Tradisjonelt og økonomisk er Voss ei jordbruksbygd. Det er dobbelt så mange sau som onnbyggere her, og de vakre kulturlandskapene holdes i hevd.

Slett ikke det verste sted på jorda å være ku, og ha tilgang til verdens friskeste gress…

Tja, ikke ille å være sau heller – til tross for heftig smalahoveproduksjon, som vist i en annen NIB-blogg.

Ved Voss folkehøgskule har mang en nordmann tatt sine første kreative steg inn i musikk, kunst og håndverk. En skole med flid og tradisjoner.

Og mange andre skoler, mange vil gjenkjenne de gamle kjente navnene som Vatles handelsskole, . skigymnas, landsgymnas, dekoratørfagskolen, kunst og håndverkskole, husmorskole, husflidskole… mange nordmenn har startet sin skloegang på Voss…

Ikke minst via jordbruksskolen. Det er ca 2000 skoleplasser i bygda.

Her sentrum sett fra Mølster.

–  Velkommen til Voss! –

Takk for turen, og hjertelig velkommen til en av de vakreste bygdene på Vestlandet.

Her er det Vossajazz, ekstremsport, surfing, og ski om vinteren.

Og bygda er vant med å ta vare på sine gjester!

For å fortsette den kjente sangen:

Tenk å ha ei svigermor, ei svigermor på Voss….. (…men jeg måtte ty til ville vakre stemor her, i mangel av en pen blomst som passet i navn…)

Takk for turen!

Din neste tur går til Myken Fiskevær

Din reiselink http://www.vgb.no/4733/perma/203582

NIB – SMALAHOVETUNET på Voss


Velkommen til en liten tur på Voss! Nå skal du få se de tradisjonsrike smalahovene bli laget, og bli litt bedre kjent med dem og stedet de kommer fra….

For mange er smalahove noe skummelt, noe udefinerbart og nærmest uspiselig. Nå skal vi se om vi ikke kan ufarliggjøre dem litt. De smaker som bacon laget av sauekjøtt, og er skikkelig mørbanka. En delikatesse sier kjennere.

Ekle? Udelikate? Nei, dette er ressursutnytting og tradisjon.

Slik ser man det på Vestlandet – og etterhvert ut over hele landet. Her kan du komme i samlet flokk og få servert smalahove i gamle tradisjonsrike lokaler av hyggelig betjening med stor sans for tradisjon, attraksjonsverdi og humor.

Det må være høyt under taket på et smalahove-etarlag. Da skal man smake heimabrygg, kålrabistappe og gode poteter… og smalahove.

Værsågod…..

Se så. Still i kø nå. Værsågod, kom vær med på en tur inn i smalahovets innerste!

Her, under den mektige Lønahorgi, ved Lønavatnet på Voss ligger en av våre største attraksjoner. Et vakkert gårdsbruk på grønne bakker ved glitrende vann tiltrekker seg tusener av besøkende hvert år. Her produseres det nærmere 100 000 smalahove hvert år. På Voss er det ca 30 000 sau, så hodene må importeres fra hele landet.

Det produseres også smalahove i smått monn på mage garder. Om høsten stiger røyken fra de tusen små eldhus, og vossingene gleder seg.

Tradisjonsrik kost har blitt stor næring både som attraksjon og næringsmiddelindustri. Så dypt forankret er denne tradisjonen på Voss, at til og med steinene har tatt form som smalahove!

Voss ligger i Hordaland fylke, drøye ti mil fra Bergen. Det er et transportknutepunkt der veiene fra øst og vest deler seg mot Hardanger, og jernbanen har et viktig stopp. Smalahovetunet som vi her besøker ligger langs hovedveien øst vest, Rv 50.

Slik er det. Det er turister og næringsmiddelproduksjon som holder bosettingen i distriktene oppe, og tradisjonene friske. Her også. I en smalabondes rike. Forsommer, grønne bakker, løvetann og hvite fjell. Og smalene eter seg gode og friske og runde.  Så snart snøen forsvinner skal de til fjells og der blir de hele sommeren, i vakker vestlandsnatur…..

Hva trenger man mer?

Jo, vi skulle se hvordan smalahove ble til. Man trenger et lam. På grunn av kugalskapsfaren er det ikke lov å bruke sau lengre. Så  trenger man en blid, energisk og smart storabonde. Og en gjeng flittige arbeidere.

I tillegg til hovedattraksjonen (også kalt måltidet) : Smalen, eller sau som det kalles utenfor vestlandet. Her en utgave med hår på, klar for å bli en kuriositet.

Det er mer i et sauehode enn man skulle tro. Dog er dette er nok det man kommer nærmest hjernevask. Tunga fjernes ikke, og ikke øye og øre. De er delikatessen i måltidet.

For en sau ser ikke dette ut som en blid skjebne. Men ingen liker hår i maten. En siste finpuss med gassflammen før neste fase i produksjonsprosessen.

Å forberede smalahove er blitt industri. Men mye arbeid må gjøres for hånd, og strenge retningslinjer for hygiene og renhold må følges. Her skrubbes og spyles og renses hodene.

Pssst…. Var det like godt for deg som for meg?

Og da skal man være klar for salting og røyking, utvanning og koking.

Før ble hodene tredd på en stokk og brent på et bål. Nå brukes gass og maskin for å svi av hodene. Jeg glemmer ikke første gang jeg så et trillebårlass blodige hårete hoder hos naboen. Jeg ante ikke hva det var.

Men mange sverger også i dag til god gammeldags ved, og røyking i bua.

….Jo flere vi er sammen….


Ja, det finnes til og med et mangfold i miniatyr å oppdrive!

LIGG STILLE, det kommer noen….!!

OK.

..så er man klar for den sorte gryte og tradisjonsrike ritualer under de mektige fjellene… Sauehunden passer huset, og høstens farger er i ferd med å miste taket når smalahovene gjøres klar. Det er smalahovefestival, smalahove-etarlag, smalahoveøl, smalahoveakevitt…

Sauene er virkelig ålreite dyr, og skaper mange arbeidsplasser i en tradisjonsrik bygd der turisme og sport også er tradisjon.

DIN for alltid…

Glattskrubbet, ren og klar. Ingen er like og ethvert godt hode skal være en kulinarisk nytelse. Hud og alt mykt er å anses som spiselig. Blås i om tennene er litt sorte, sau pusser ikke tenner. De skal ikke spises.

Værsågod, det er servert. Det skal kun være rent hvitt ben igjen på tallerkenen når du er forsynt. Et halvt hode holder for de fleste, men siden det nå er lam – er de små, og mange klarer hele hodet. Bon apetit!

Velkommen til bords. Her ser vi kålrabistappe, poteter, og smalahove.

Sesongen begynner i september… og det skal ikke være flere hoder igjen til jul. Men vår moderne tid har frysebokser, så gode hoder er å oppdrive omtrent hele året.

Så vakkert kan det bare være på Vestlandet, under den mektige Lønahorgi !
Sauepasserne kan hvile i løvetannens overflod og alle er fornøyd…

Og det råder igjen fred og ro og stillhet i sauehimmelen…

Takk for godt selskap!

Ditt neste reisemål er: HOLMENKOLLEN

Din reiselink: http://www.vgb.no/14947/perma/207720