Konfirmasjon, det betyr visst bekreftelse. Nå har jeg ikke vært gjennom ritualet selv, jeg vrei meg unna, men mange velger denne bekreftelsen idag. Er det gavene tro.. eller troen ..?
Nå skal jeg heller konfirmere litt smykkelaging her istedet … hehe.. *evil grin*…
Det krever litt tenking når man er på diverse stadier i livet.. HVOR går jeg… ? Fjortissene skal lissom tenke på å velge yrke også… ER ikke det litt tidlig… jeg ville aldri spurte en fjrotiss om han ville vært yrkesretlederen min. Jeg begynte å lage smykker av eplekjerner og skyttetråd da jeg var 13. Da jeg var 16 klarte jeg på 26 forsøket å få en lærlingplass. Av de 13 som gikk yrkesskolens gullsmedlinje det året jeg gikk der, tok 3 svennebrev….. jeg var en av dem.
Ventepose på glassperler..MOAHAHAHAHAHAH! *headbang!*
Det er masse år siden jeg tok mitt svennebrev – 1 1976. Jeg falt ut av faget i 79, og har ikke gjort noe før jeg for et par år siden begynte å klø i fingrene, og ØVE OG ØVE MEG OPP IGJEN for å få tilbake den gamle kunnskapen. Et filigransstykke bestående av 1100 små deler loddet sammen var svennestykket dengang, ei bolesølje. Sånn er det ikke lengre, byråkratene ahr ødelagt utdannelsen og i fjor STRØK SAMTLIGE PÅ GULLSMEDLINJEN da de skulle ta eksamen etter to år. Fordømte byråkrater….
Det er viktig med øvelse. Og selvkritikk, og tid.
Det er de de ikke får, de unge som vil lære et yrkesfag idag.. snekkere sølvsmeder, gullsmeder, elektrikere, keramikere…, med de reformene vi har hatt i skoleverket …. og de er totalt ubrukelige i yrkeslivet etter to år på en skolebenk. Alt var bedre før, det var fire år… og antakelig hadde man laget ti tusen smykker før man fikk ta svennebrev.
Derfor lager jeg med vilje MYE enkle ting for å øve opp fingrene mine igjen.
Lite smykkelaging her for tida altså…. men litt blir det.. innimellom. Det ligger noe i poser halvferdig og venter på at jeg skal LÆRE å lage glassperler… HAHA, optimist, nå har jeg herjet med porselenet i to år. Rotet litt i et hjørne av et stort fag, keramikerfaget… som også er en treårig utdannelse. Mange er fornøyd med å strikke etter oppskrift, og tre perler uendelig på en snor… henglse ferdigkjøpte deler… helt greit for dem det, jeg snakker ikke til dem her og nå – dem for det – .. jeg snakker til dem som har SUGET og kløen i fingrene, og lysta…og vet at de kan mer!!!!
SÅ det ble litt i påsketida….. konfirmering for guttebasser og sånt her. Jeg syns det liggende 8-tallet – uendelighetssymbolet passer fint for konfirmanter. Hvorfor skal det alltid være tro, håp, kors… kjærlighet, de glemmer jo gleden?
Det er flere av smykkemakerne her inne som har gått LITT videre fra perler på en snor nå.. og roter i et hjørne av et stort fag med lange tradisjoner. DET SYNS JEG ER UTROLIG BRA for resultatene blir så mye flottere – og det tar vare på gode tradisjoner, hobbyen blir mer interessant…
Litt lodding, litt hamring og litt forståelse av metallene. Veldig kjekt… ser dere her hvor enkelt det kan gjøres? Noen øsken, hamret, og et øsken saget opp annenhvert, og brettet ut, loddet, og hamret flatt. Pusse slipe, polere….
Altså—- det er mange ting som kan gjøres med veldig enkle midler! Uten kunnskap blir resultatene deretter.. det er klart. Bruke riktig tråd, riktig materiale… teknikk…. Ingen blir profet etter første smykket. Det er utrolig masse rare øsken og snurrer ute og går, men MANGE AV DERE SMYKKEMAKERE ER BLITT KJEMPEFLINKE!!
Huuuurraaaa FOR DERE!
Jeg satt i to uker å smeltet kjørner (små sølvkuler) hver dag.. da jeg ble lærling. jEG VAR LÆRLING I TRE ÅR, og skoet et år. Man saget i skrod, klippet i skrot, fikk vri noen øsken rette…. lodde dem… det gikk LANG tid før man fikk lage noe som kunne selges.
Montering fikk jeg etterhvert gjøre. Hengsle sammen, montere biter. DET er det 95% av smykkelagerne kalles å lage smykker. Det er jo bare den morsomme sistedelen.. alt arbeidet er jo ferdiggjort før.
Søt konfirmant… hmmm….
Mange kan lære mye av å øve, og fra bøker.. men et kurs, er GULL. Ofte er et kurs enda bedre etter at man har prøvet seg frem en stund og feilet, for å gjøre et HOPP videre.
Idag har vi noe annet.. Youtube! DET er en gullgruve i læring det og!!!
Men mest av alt: Det kreves øvelse, selvkontroll, disiplin, selvkritikk…… og forståelse av smykker og bruken av dem….
Det gjelder bare å ikke gi seg…. skrotet kan man lage noe annet av.. skal lage et innlegg om det senere. Men jeg er så happy for at noen faktisk VIL lage skikkelige smykker at jeg håper å putte litt fagmoral inn i bakhodet deres også mens man holder på – med edle ting – som skal vare i generasjoner og pynte vakre kvinner og menn og vare lenge.
DEN er ikke bra nok nei! KLASK!
Jeg har LANGT igjen for å ta igjen de 25 åra jeg tulla vekk i reklamen for å bli en dyktig smed. Dit kommer jeg neppe, jeg er or gammel og stivfingra, hahhh….. men jeg deler gjerne masse kunnskap når det faller i god jord. DE DØENDE FAGENE ER VERNA OG BØR PLEIESog såes.
Det var så mye som ikke var LOV dengang jeg var lærling. Tre og lær var nærmes FY og man blanda ikke glassperler inn nei.. annet enn i bunadsølv. Det var masse fordommer… Men utrolig MYE fagkunnskap! Idag er det dessverre motsatt. Alt er lov og det er null fordommer og … fagkunnskapen går til pieces…
PUH! Det er gøy å lage smykker. Det er gøy å kunne gjøre ting ejg ikke kunne før.. fordi jeg visste ikke det var mulig… Å få farger inn i smykker med porselen og glass! Hurra! Nå skal jeg lære å smelte glass på flamme..
…men det skal jo monteres inn i smykker og…
Derfor er det flott å øve på enkle ting. Trene fingerferdighet og lære å kjenne flammene, metallet, gassen, og reaksjonen på det hele i bruk. SÅ kan man tilegne seg enkle teknikker og sakte men sikkert…. blir dyktigere… med enkle midler.
Så får heller arvegodset komme senere når man er klar for det…. og man slipper å blir flau av å se det man har solgt om to år.
Filigranteknikken jeg lærte er gammel i Norge. Det finnes noen UTROLIG dyktige filigranarbeidere i Norge. Det sies at det tar 20 år!!! ØVE øve og øve!!! Vi har en egen teknikk som ikke er så vanlig andre steder i Nroge som er vokst frem fra bunadssølvet, og mange har ikke sansen for filigran i vanlige smykker fremdeles.. fordi det lissom er … bunad.
Men den er ikke urnorsk… Den har vandret fra India, via Tyrkia, over alpene og blitt med hanseatene til Norge. I gamle varekataloger kan man gjenkjenne en del modeller som vanlige smykker og handelsvare… ikke som bunadsølv. Sendere ble dette bunadsølv, som lokale sølvsmeder laget kopi av, og tilpasset effektiv bruk på de lokale kledebomene, senere kalt bunad og nasjonaldrakt…
Vikingstrikken er forresten veldig grei. Ikke den på snelle, eller StrikkeLise, men jeg lager dem på EN pinne. Den MÅ trekkes gjentatte ganger gjennom mindre og mindre hull i en trekloss for å bli jevn, og tromles godt og lenge.
Personlig syns jeg det er litt kul at smykket er flere i et.
Jeg har visst laget denne NESTEN lik tre ganger nå. Av og til sitter en modell som folk vil ha.
PUUUH! Ikke herm HELT etter disse da folkens, det liker jeg ikke… de er nemlig enkle å lage… er man en skapende sjel med kreative fingre BØR man også klare å finne sine egne uttrykk. Untatt dem som kopierer fra lærebok. DET er lærerikt…!!.. Lykke til!
– Sånn –
Nå blir det ikke mer innlegg her før det kommer reisebrev med klønete glassperler og hamstring av ymse relaterte objekter 🙂
*hoppe omkring* 🙂
ha en fin dag!
Jeg har fyllt en helt rød posteske med fargeglade håndlagde perler og gudinner og noen store villkvinnesmykker, og Inga ønsker deg hjertelig velkommen på åpningen.
Sommer, bare bare sommer…
Jeg skjønner ikke hvorfor de kaller de der for mirakelringer… da skal de bruke mutter og skrue inni for å holde perlene på plass.
Trollsmed - Lise Nilsens blogg 