Category Archives: nib

Setesdal – et glimt av SØLVDALEN

Setesdal – et glimt av SØLVDALEN

KOPIERT over fra gamlebloggen… gammelt innlegg. Mulig det kan se litt.. stokka ut..

Visste dere at det i Norge finnes en dal, der smykkekunsten har århundrelange tradisjoner, og at det er vekstnæring, det er livsgrunnlag, tradisjon, historie og at det er HER kjente og ukjente håndarbeidede tradisjonssmykker skapes av flittige hender?

(Fra Hasla`s utsalg i Valle)

Jess. DEN bunaden kjenner alle! Setesdalsstakken er jo nærmest et nasjonalsymbol. Og moderne tider har inntatt Dalstroka innafor, og parallellt med troll og moderne smykker, finner vi et unikt håndverksmiljø.

Jeg tar dere altså med til Setesdal. Dalen strekker seg fra nord til syd, fra Evje til Hovden. 16 mil med tynn bosetting, mye skog og ville fjell, ren natur og en glitrende livgivende sølvfarget Otra som livsnerve.

Man kan komme fra vest, over Sirdal, langs smal svingete vei under oksyderte sølvskyer og langs sølvfargede fjellvann…

Setesdal bugner av turområder, stier, fjellveier… og til og med buss-skurene roper TRADISJON!

Bussene har bunad og er av sølv i Setesdal! Reis flere i flokk! (… ta med ordbok, dei tala harlegt, da e alli greit å skjøne alt…)

Hylestad kommune het det før, idag er det i Valle Kommune, her ser du Rysstad, og elva Otra som breier seg som flytende sølv,  Brokke i bakgrunnen. Dette var den kommunen som tidligere hadde flest sølvsmeder.

Idag er kjernen i sølvproduksjonen i Valle… lett å kjenne igjen på de glatte høye fjellsidene, med sølvskimrende vann fra store vidder på  Setesdals Vesthei. Valle har yrkesskole for sølvsmeder!

La oss ta litt historie først.

Her ser vi litt gammelt og nytt sølvsmedverktøy (Sylvartun, Nomeland)

Vel, det er forlengst borte… Og sjøl tror jeg NEPPE jeg er i stand tl å lage ei bolesølje etter 30 år…

DEN gangen var nærmere 130 mennesker sysselsatt som følge av sølvsmedverkstedene. Husmødre og hjemmestrikkere satt i sofaen og laget sølvbiter, spesialisert gjennom et helt liv, og sølvmedene monterte sammen til unike smykker.

Historiene om hvordan det ble så mange sølvsmeder er mange. Setesdal var en lukket dal, det var ikke gjennomgangstrafikk, og her kunne man utvikle egne tradisjoner og dialekt uten for mye innblanding. De SA de hadde en sølvgruve i hine hårde dager, de sa også at de hadde to kryss i et fjell, det tredje skulle vise hvor gruva var, men den var gjemt, så kongen ikke skulle ta sølvet. For slikt tilhørte kongen.

(Bolesøljer fra Trygve Rysstad, Sølvgarden)

Sannheten lå vel litt nærere at de smeltet om kongens egne mynter og laget bunadsølv av det. Det var lett å vandre over fjellet til Telemark og omsette varer og handle. Setesdølene har alltid vært et dugelig handelsfolk. Senere kom det både lovlig og uærlig sølv fra Kongsberg. Idag får setesdølene sølv fra kjente leverandører som alle andre.

Og det er bare en håndfull verksteder og utsalg igjen. Noen av dem har til gjengjeld tradisjoner gjennom flere generasjoner, her er fra Trygve Rysstads spillnye verksted på hotellet Sølvgarden. Tredje generasjon sølvsmeder lager utrolig vakkert bunadsølv.

En eneste håndlaget bolesølje som de du ser på bordet her, kan bestå av mellom 600 og 1200 små biter! Alle bitene er sirlig håndlaget og loddet sammen. Her er sølv til Telemarksbunaden ferdig til å sendes ut i verden og bæres på tradisjonsrike bunader.

Dette er mesteren selv, Trygve, som tok svenneprøven samtidig meg nibberen… Han har fortsatt å utvikle faget sitt gjennom 35 år, og han har utviklet seg til en utrolig dyktig smed. Her graverer han spretta på halsringer. Han viste meg også sitt livs sølje, det er det flotteste og mektigste stykke håndverk jeg har sett i Norge!! (Trygve, om du leser dette, send meg bilde av sølja til din fru Inger, så jeg får legge den ut her….det er lov å være stolt!)

Det nye hotellet Sølvgarden på Rysstad er under 5 år gammelt og er allerede i ferd med å bli et landemerke oppover dalen.

Moderne sølvsmier har alle faciliteter (dette er pauserommet!) og det er og planer om å åpne deler av dem for turister. I utkantstrøka må man utnytte det man har for å tekkes kunder og skape attraksjoner for de besøkende.

Verktøyet har endet seg, og blitt bedre, med teknikkene er fremdeles de samme. Det er mer anatomisk tilrettelagt, bedre og tryggere kjemikalier…

Men de gode gamle trestubbene er like anvendelige som for 100 år siden. Her skal det loddes kroker på jakkespenner. De unge fører heldigvis tradisjonsfaget videre og elsker faget sitt!

Og resultatet?? VAKKERT!!!! Dette er tradisjon og håndverk! Ikke kjøp for mye støpt sølv da folkens, prisforskjellen er relativt liten, og smykket…SÅÅÅ mye mer sjelfyllt!

Så kjedelig og hvitt ser sølvet ut før det er polert, forgyldt, oksydert…og hengt på alskens vakre filigranarbeidsdingel og løv….. Sølvsmeden bestemmer selv hvilken farge det ferdige smykket skal ha.

De steinene som ofte brukes vil enhver perlesmykkemaker kjenne igjen. De har vandret fra Østerrike…swarovskiland… til Norge. Hanseatene skal ha mye av æren for det norske bunadsølvet, særlig på vestlandet. Egentlig kommer mye av det faktisk fra Inda, via Tyrkia, og så Hellas, før det vandret over alpene… og til Hanseatene som tok det med nordover for å handle med Nordmennene.

I de indre bygdene derimot utviklet sølvet seg ut fra praktiske hensyn for å få klærne til å henge sammen,  og fra lokale sølvsmeders evner, kreativitet og kundens økonomi. Det vi i dag kaller bunadsølv, var ofte rikfolks hverdagssmykker. Det ble gitt til tjenestefolket som brukte det til fint!

Jeg HAR faktisk sett bunadsølv—- av GULL! DETTE derimot er herrebunaden fra Setesdal, ei SKINNFU!

Filigran heter denne sølvkunsten, og det kommer av KORN og TRÅD. Altså små små sølvkuler og tråder satt sammen til de unik smykkene.

Sett sånn? Dette er sølvskrot, og du ser NOEN små biter som er gjenkjennelige:

En annen smykkekunstner vi stadig hører, men ikke vet så mye om, er folkemusikeren Kirsten Bråten Berg. Hun er faktisk også sølvsmed i Hylestad. Hun har tatt frem gamle modeller og produserer de vakreste graverte søljer uten filigran!

Ved utløpet av et av kraftstasjonene som utnytter vannet i Otra, ligger Sylvartun. Bygningene ser gamle ut, men de fleste er ikke mer enn 20-60 år gamle.

Her er felesamling, kunstutstilling, sølvsmed og rasteplass.

Håndlaget souvenirsølv er spesialiteten her, og samtidig kan du få høre en slått på hardingfele med mer eller mindre kjente spellemenn…. og jenter.

Det er kunstutstilling med lokale kunstnere…

I 2008 er det Mona Ida Frøysnes som står for bunadkledde fruer og herrer i alle former… OG søljestas er med –  såklart!

Et knippe lokale søljer! Intet er så vakkert som den urnorske sølja med blanke løv som skal samle solen og beskytte mot de fæle åndene….

Når vi kommer til Valle ser vi først yrkesskolen i vegkanten! Og tro det eller ei: Bunadsølv er anerkjent og skal bli BACHELORstudie!

Bare se i en herværende avis… Det er ikke bare å tre perler på en snor og kalle seg smykkedesigner…

Hasla ligger forøvrig midt i Valle sentrum og er en drivkraft i kulturbærertradisjonen, samtidig som de makter å fornye sølvsmedfaget. De fanger opp de dyktigste lærlingene fra skolen og bruker både gamle og nye metoder for å lage smykker.

Her støpes en del av smykkene…  du ser her at voksmodellene lages klare til støping.

Men bekymre deg ikke! Det er MYE håndarbeid og fag igjen!

Smykker skal monteres sammen, det skal loddes på deler som ikke kan støpes, det skal hengsles, pusses og gjøres vakkert og nytt …

Her loddes med propan/oksygen. Tunga rett i munnen, det er små biter det er snakk om!

Masse små biter skal passe perfekt sammen og monteres før de kan legges frem til salg, bli elsket og vises frem… og bli arvesmykker…

Hasla våger nye farger og nye modeller!

Men de gamle lever videre, her klare til montering av løv og pynt.

Den moderne tiden har virkelig inntatt Hasla! Her er det åpent internet for de besøkende, så her kan du gå rett på nett og se NIB`en med bilder fra trappa :-) der du er!

Så neste gang du skal se en ekte bit av Norge… dra til Setesdal, det er slett ikke for mange turister der – ennå!  Og se: Fjellet har sølvfarge….

(og naturlig filigranmønster…)

Det er servert!

Det er enkelt å kjøre fra Kristiansand, fra Dalen i Telemark, fra Haukeli og Stavanger…

Velkommen til Setesdal!

Søknad om sommer

Til: Den som styrer med det

Fra: Snurre Trollsmed

Jeg vil med dette søke om en ny sommer.

På vegne av meg selv, mine omgivelser, medmennesker, bikkja og plantene vil jeg med dette innlegget be om at de som er ansvarlige for å holde verden vakker og lykkelig, straks gjenoppretter alle de faciliteter og behageligheter vi forbinder med sommer.

Pr. idag er tilstanden ganske uholdbar. Verden er gråbrun og våt,  og det går ut over humør, klima, og alle mellommenneskelige forhold.

De fleste plantene har allerede mistet alle fargene sine og klappet helt sammen, bikkja blir våt på labbene, og jeg selv har ikke de nødvendige naturlige betingelser for å tåle dette (Jeg mener da sånt som 4cm lodden pels, stålklør, naturlig vannbeskyttelse/ paraplyfunksjon.

For å vise deg alvoret i dette skal jeg legge ved en del billeddokumentasjon, tatt i halvmørket.

Vedlegg som følger:

Blomsterbed.

Tilstand: HELT unaturlige. Ødelagt.

Som du ser har de ingen farger, og de stakkars grønnaktige plantene lider.


.

Se HER Og HER i denne bloggen for naturlig tilstand.

Dere kan begynne SÅNN for eksempel *hinte*.

____

Busker og klatrevekster

Tilstand: Desperat.

.

.

.

.

.

.

.

Til og med de med farger henger.

Vi har rett nok ikke fått det dere kaller SNØ enda, men tegnene er her allerede.

Se denne busken……


.

.

.

.

.

MEN vi ser den. Der oppe *peke* forbi alt det vannet…. Den ligger veldig stille og kveler alt og er fryktelig kald. (Viser til manglende naturlig pels).  Noen dager har den klart å krype faretruende nedover.

Snø er fryktelig skummelt. Den blir utrolige mengder med VANN når den får sommer på seg.

__

VANN.

Bare se:

Tilstand: FOR mye! For fort! ALTFOR fort.

.

.

.

.

.

.

Mellom to og tre meter UNDER DETTE INFERNOET er det stein… den kan gå på og bade i kulpene  når det er sommertilstand.

Når jeg parkerer bilen er det skummelt. Jeg må parkere OPPÅ alt vannet.

.

.

.

.

.

Ser dere, ikke engang kraftverket trenger alt det vannet, de lar det bare renne forbi. Antakelig gjør de det for at prisene ikke skal gå ned. DET er et skikkelig argument for at vi skal få sommer, denne maktutfoldelsen er kynisk sett i lys av at om sommeren TRENGER vi hverken strøm eller varme i sånne mengder

..

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Det er også fryktelig urettferdig sett i global sammenheng at VI skal ha det slik. Tenk om de tørre områdene i Afrika hadde fått bare EN time av alt dette vannet?????

– Jeg er hundre prosent villig til å dele! –

—–

Desperate utslag av dagens situasjon:

Planter: Tilstand: Delvis forvirret og ekstremt lidende.

.

.

.

.

.

.

En primula er helt ute å kjører. Den blomstrer for fullt til tross for at temperaturen har vært helt nede i minus fem. En rosenknopp bare venter på å slå ut i full skrud, men den er dessverre dømt til døden slik vi kan forvente oss tiden som kommer, dersom sommeren ikke blir innvilget.



.

.

.

.

Vi har vært nødt til å samle opp noe av den gamle sommeren

Blåveisen stakkar, den ligger under biter av et grantre. Vi har gjort det vi kan for å beskytte oss og plantene, men humøret synker, og vi frykter den lange kalde våte vinteren.

Selvhjelp og egeninnsats:

Tilstand: Kritisk med energi, men fremdeles håp

..

.

.

.

.

.

.

Vi mater fuglene. Det er oppmuntrende for sinnet.

Vi mater dem i kuler av myke hasselkvister, kvister vi ikke finner før forberedelsene til sommer begynner. Og vi har stablet sammen pottene slik at de raskt kan løftes frem når blomstene kommer.

Selv lager jeg engler for å få hjelp av dem til å beskytte meg. De blir veldig husmoraktige, antakelig fordi disse er de EKTE englene midvinters som passer på familiemedlemmene sine.

Mat:

Jeg er nødt til å ty til ferdigpizza.

Det er ingen planter å finne i skogen eller bær i krattene, eller urter på markene. Ingen svære fine sopper.  Selvfølgelig skal jeg forsøke å legge på noe jeg har klart å fange mellom hyllene på Rimi, men det blir ikke den samme energien i kostholdet. Det sier seg selv at dersom dette fortsetter, kommer tilstanden til å bli prekær.

Med dette er søknaden sendt, og jeg håper på en rask og velvillig behandling av saken.

Nå vet jeg at byråkrati KAN ta litt tid, og min erfaring med f.eks Staten tilsier at de som bestemmer ikke svarer, selv om loven sier det…. men kan vi HÅPE på litt menneskelighet i dette viktige tilfellet?

Jeg er sikker på at de aller fleste nordmenn stiller seg bak denne søknaden, og for å slippe et rush av søknader, så gjelder den for ALLE som skriver under.

(Jeg beklager veldig alle de forvirrede punktumene i teksten, men dette vanvittige systemet til VGB vil ikke ta formattering av sider idag, og jeg har skrevet søknaden tre ganger, antakelig også DET et utslag av vær og klima).

Ha en fin dag, og på forhånd takk.

Med beste hilsen

Snurremegrundt

Trollsmed og desperat skogtrollkjerring

Soppgalskap

Jada jada, jeg vet jeg skulle lagt ut no smykker og  bilder og fine ting og sånnn… hakke tid…

Har mange unnskyldninger for å slippe også…


Masse dårlige mobilbilder blir med hjem fra soppskogen.. man har jo ikke tid til å bruke kameraet, forståss?

…. det er ikke alt som er like synlig på bilder lissom..

(Tullkjerring..!)

(Ta nå med de soppene hjem  og la meg slippe å gå i band, blås i den jakta de driver med og…)

Mens jeg husker det… dette er en morsom sak, jeg liker sånne ideer…

Mine fire er behørlig transfert via opplasting fra den sida!

Hjelp gutten! Fang en giraff fra din fantasi og send inn! 🙂

Be one in a million!

Grilling og vin med snurre

… eller… hvordan lage den udødelige vinflaske! …Ikke grillvær sa du?

Vel, er det sommer så er det sommer, da griller man!

For meg som ikke spiser kjøtt eller andre likbiter, er det en stadig utforsking av nye erfaringer på grillen.

Nå har jeg jo lært å grille glass, jeg mener…eh.. lage PERLER av glass– så hammeren jeg fikk av Berngard og Perle var ikke så langt unna… en skikkelig god Cabernet Savignon fra Cape Peak.

NEI DET HAR JEG IKKE LOV Å SI!

… og et par andre.. Chablisen var snabla hard altså.

….dvs, jeg LÆRER no nytt hele tida, og jeg lærer så lenge jeg lever! Og jeg syns noe av moroa er å prøve ut materialer og metoder. Og når noe funker, da gliser jeg fra trolløre til trolløre.

Ikke vær lei deg for at jeg ikke leverte flaskene til gjenvinning denne gangen da…

Det finnes andre metoder

Og så skape no nytt av det gamle 🙂

De var ikke HELT enkle å ha med… glasset spruta og spytta, det ble hardt når man jobba med det… det har en LAV lav coe… og de sprakk lett når jeg sprengte på dem for å teste. men nå har ejg herda dem på over 500 grader. jeg syns fort de ble finere som ujevne og ruglete enn glatte. og så spedde jeg på med noen uranium yellow med sølv på av perleglass…

Man skal høre mye…

eller SE det, knegg (dicroic, der var de blå flaskene, de ble ENDA hardere..) … det halssmykket er jo faktisk helt unisex!..  men dette syns jeg var en god ide altså!

Tja, hvorfor ikke.. Jeg har stadig liggende vinflasker jeg skal spare til akkurat DET. Og mange har minneverdige kvelder og en flaske vin… KAKK flaska, plukk de største bitene….. og vips…

… jeg mener, en mer minneverdig gave på 5års bryllupsdagen kan vel ikke være bedre enn vinflasken fra frierikvelden, eller bryllupet???? Snurre fikser`e altså…. Gaven til den som har alt….

KLIKK for å bestille eller spørre om jeg kan fikse tomgodset ditt!  uten sølv, men spedd med pynteperler

ELLER med sølv:

Let litt i butikken så finner du øredobber og armbånd og.

 

Se det, da har jeg gjort mitt for å holde liv i bloggen!  Neste innlegg om å LÆRE perlegrilling er igang.

Snart… stay tuned!

Forresten, jeg har lært at det er porselensbryllup 20år etter at man har giftet seg…

Tror dere jeg har svikta porselenet helt nå??? Å neiiida…

Dette var noen av de siste jeg halte ut av ovnen.

God helg!

Perlegrilling 1 – Komme igang

Dette er innlegg nr 1, nå skal snurremegrundt lære å grille glassperler på flamme!

Jeg liker å lære ting grundig og skikkelig når jeg først skal gjøre noe. Ingen blir mester på første forsøk. Og iallefall ikke uten å øve kaste, bryte grenser… Og det er for meg viktig å kjenne materialene og hvordan de reagerer, og så behandle dem korrekt så jeg vet hva jeg får frem til slutt  …

I en serie innlegg skal jeg blogge læreprosessen min – og om jeg får overbevist reisefølget mitt, Villkvinnen Valmuen, så blir det noe av hennes og. Forhåpentlig utvikler vi oss i hver vår retning og gjør forskjellige tabber og lærdommer!

For å vri oss unna pakkeløsninger, norske priser og oksygen dro vi til Tsjekkia på kurs for å lære det grunnleggende… det er for meg å dra til «kilden». Siden hele den delen av Europa har fremstilt glass i alle former, farger, og kvaliteter i 700 år – tsjekkerne KAN sine glasskvaliteter og metoder – mente jeg at det var det beste vi kunne gjøre for oss selv. 25000 mennesker arbeider med glass på et område mindre enn Østfold. De kan nok være konservative rent kreativt …men FAGET og materialkunnskapen de kan har jeg respekt for.

To år har jeg brukt på å få kontroll på porselenet… så får vi se hvor lenge jeg skal slite for å forstå glass. (læringen min ligger i bloggen i 2007, fra juni, kalt SØLEKLATTutfordringen.)

NÅ er jeg iallefall igang  !

Desperat venting på Petrur Putrer, luftmaskinen min… medfører kreative anfall:

Frit, altså knust glass, med lik COE som stengene… har jeg laget i mange farger. Jeg varmet opp perler fra samme sted stengene kommer fra, og hev dem glødende i vann… de krakkelerer og noen klask i en diger kryddermorter av kompositt, så er de en pøllion stk små glassbiter.

Tesila mi er forfremmet til frit-skiller… så får jeg forskjellige størrelse på glasskorna. Samme det, jeg er likevel ikkeno te-menneske… knegg…. Friten vaskes og skylles så det minste støvet forsvinner og tørkes godt over natta i kjøkkenpapir. Nå kan perler dekoreres med mange fine farger!

Mange nye navn dukker opp. Best å lære dem… STRINGERS er tynne glass-stenger… veldig tynne!

De brukes til å dekorere og dotte det man lager. Stringers lages ved at en glass-stang eller klump smeltes, og så trekker man ut den sirupsaktige glassmassen til den størkner til en stav. Ikke lett… jeg har maaaaaange på 2 cm, tykke, tynne, vridde…. gråbrente, røde som skal være sorte, brune som burde vært turkise… Jeg må jo lære å lage dem flerfarget, tvunnet, millefori…

OK, jeg har visst overgrilla noen av de jeg har på kakegrillerens butangass. Den er veldig varm…

Glass-stenger er råmaterialer! HURRA! 50 kilo!

Hm, dette blir gale, det blir jo som malingtuber og perler… MÅ HA den fargen, bare MÅ ha den… Vi fikk jo md altfor lite fordi selve fabrikkutsalget stengte. Så laget jeg en prøveordre i Tyskland med farger jeg ønsker meg for å finne ut hvordan det funker fra utlandet… de kommer nok..

Blyholdig glass er tyngre, gir mer glans, tåler litt mer bearbeiding… men det er giftig å puste inn gassene… Swarovskier inneholder bly. Vanlige krystaller, kineskiske kopier, og de som kalles firepolished eller MC (machine cut) inneholder ikke bly.

Verktøy må jeg ha! Lage sjøl….

… man MÅ ikke kjøpe ferdiglaget alt som er.. jeg har sett sånne pinner på nettet til 3-600 kr… det er jo latterlig! Litt filing, smergel, en hammer…

Og noe finner man jo i det verktøyet man har fra før

OKOKOK Tasha, vi skal gå tur! 🙂

Men ikke ta beskyttelsen min, jeg har fått meg kevlararmer så jeg ikke skal få fullt av brannsår på armene…

Etterpå er det vel bare å sitte stille og vente…

HUMMPPFF….

… vente på Petrus, tollen har sugd seg fast i ham…

Så kjære glassgrillere… her er det bare å komme med hint, fliring, kjeft, tips, så blir det samlet en del sånt i bloggen, kjekt å ha for senere bruk!

Del to kommer HER (snart, siden… 🙂

I mellomtida kan du vel ta en tur i www.trollsmed.com og se etter porselen…

Der perlene blir født….

________________________________________________________________________________

ADVARSEL

DETTE INNLEGGET KAN OGSÅ INNEHOLDE NOEN PERLER…

________________________________________________________________________________

En fortsettelse av forrige innlegg fra Perlehimmelen….

Det er mange som er hekta på perler, og alle har et forhold til dem, menn som kvinner… som sagt.. vi har pyntet oss med dem i millioner av år – MEN hvor blir de født ??? … for du trodde kanskje perler kom til himmelen når de døde… NEIDA… Det er ikke sånn det er.

Perler har det litt motsatt av oss andre med sjel og glød – for de unnfanges i et rødglødende brennende helvete med mange flammer på tusen grader og digre skumle maskiner….

De springer ut fra glohete kraftige staver…

det er et øredøvende bråk, de skriker, rister og skrangler…

Og så triller perlene ut i Perlehimmelen… en etter en…

Dette er kloner. ALLE sammen er like !

De er tilpasset Det Store Markedet og menneskenes behov… og laget ut fra en mal..

Men det finnes andre perler også. Noen som er født med omtanke og kjærlighet… og tid.

Vel… de to perlegale pikene fra forrige innlegg har fyllt kasser og ryggsekker med perlefrø og tusenmillionertvillingperler og sånne som blir klekket ut i fabrikker… garasjer og små hus…

Se der… de tørker…perlesnor…

I Perlehimmelen lever halve befolkningen av og med perler.

___________________

De smarteste av dere har sikkert nå skjønt at perler kommer fra glass-staver. Og glass kommer fra jorda… det er sand.  Valmuen og snurre har satt seg skikkelig inn i dette, og her er de på ekskursjon for å skaffe seg kunnskap til  for nå være fødselshjelpere finer perler, lære og se hvor naturlig det er å være Perle i Perlehimmelen.

Et annet sted har selvsagt snurre funnet noen umodne stenger…

Klart det må studeres inngående! Det er jo et naturens underverk!

Vakkert! Lurer på når fargene kommer…?

Hm, jeg fikk aldri tatt bilder fra glasstavsjappa.. det var så lite tid de stengte jo tidligere enn fuglene.. men det var sånn omtrent en norsk gymsal med stenger…

_____________________

Men snurre må sove, og når hun sover er hun prinsesse gullhår i et perleslott…..

Småpiker trenger mye søvn. DET vet de som har vært i perlehimmelen…

Til og med om nettene var vi altså i Perlehimmelen. Snurre sover. Og drømmer om å eie et bittelite eget Perleslott i Perlehimmelen der hun kan lage perler og fine ting mens fuglene synger under en perlemorshimmel…

For sånn drømmer man om natta når man er perleprinsesse i drømmene… En dag fant Prinsesse snurre f.eks en perle i kaffen! Etter den tredje koppen!…. Hun kjente den veldig godt!

————-

Mange har rare drømmer og ser syner om natta.

Dette synet har jeg ikke helt klart å analysere, men jeg ser jo en lysende spiralsøyle.

Antakelig et ganske vanlig syn i Perlehimmelen, men vi så ikke etter dem lissom….

Valmuen derimot, hun har mye klarere tanker og ideer om menneskene, livet og perlene.

Hun har en klar visjon om naturen og hvordan det hele henger sammen.

(NEI Valmuen du får IKKE ta med de der hjem! Ikke tale om!)

Selv om de ligner hud…

Vel….. perler lager man alstå med flammer, og glasspinner og en masse formler man har inne i hodet… det kalles egentlig kunnskap, men det kommer ut gjennom fingrene.

Perler kan de lage i Perlehimmelen – men jeg er litt usikker på selve smykkene, iallefall når de har sååå masse lekre perler å velge i…

Glasset smeltes og snurres rundt og rundt (hæ, skal jeg til med enda mer snurremegrundt??) en metallpinne. Den legges varmt og får hvile en stund… og VIPS er det en perle…

(Dette er et bilde av bloggeren snurremegrundt der hun læres opp i fødselshjelp for perler. Og det midt i tykkeste Perlehimmelen.) Jepp, de jobber motsatt side av alle på YouTube… og nordmennene…

Her konser Valmuen….

Og DETTE er valmuen.. når HUN har født en perle…

Ah, snurres to første perler er født, knegg….

!

For et par år siden kjøpte jeg noen glass-stenger, og forsøkte å smelte glasset på pinne med loddepistolen min. De perlene skal alle være veldig glade for at de ikke fikk se… for de var så stygge at de sprakk da de ble født! Så hadde det seg slik at jeg ble fanget av søla og porselenet, og der ble jeg sittende fast. NÅ takler jeg søla og føler behov for å få LYS innimellom porselenet.. MED håndlagde glassperler… . Det er et designproblem, og det glasset drar i meg..

Her en en proff når hun lager perler…

Alle perlene under og mange hundre andre kan du kjøpe i nettbutikken til kortanglass.com. Prisene er slett ikke stygge! Det gjør ikke noe om de er på tsjekkisk, for perlene skjønner dere hvordan ser ut. Del den lokale valutaen på TRE, og du har prisen. Det er en meget seriøs butikk og bedrift, som ikke er stor, og det er en kvinnearbeidsplass. Løp og kjøp!

Dersom du spør om noe, så mail til Alena… hun svarer på engelsk.. litt.

Men Perlepikene må engang hjem fra perlehimmelen…

HAHAHAHA:

…dette er jomfruperlene til snurre, nettopp revet av pinnen…minus de jeg reiv istykker…  Disse tror jeg skal få forbli slik de er med gægg i hullene og tapper av glass… moro å se om to år!

Men NÅ har  småpikene ikke no perlefeber lengre, vi er friske og raske og klare for ny dyst!

…. for det er langt og lengre enn langt hjem igjen… OPS ..der er en perle, se der… der er en perle…!

Så kom vi tilbake til Norge. Omsider. For langt var det…

Der fikk snurre selvsagt øye på en svær bunke med perlestenger i en farge hun ikke hadde!

MÅ ha den, bare MÅ ha den!

Og Valmuen er selvsagt enig! DEN grå fargen har vi ikke!  Her sitter hun og diskuterer med seg selv…. hvordan i all verden skal vi få dem med hjem?

Så det er bare å tømme bilen, fylle bilen..

Men for snille piker går solen aldri helt ned, og det finnes nye glasstenger og perler og noe får ligge igjen til guttene og….

Dermed var det bare å skille lag og perler og tørke tårer….

🙂

Og så red de to små perlepikene inn i solnedgangen på fire hjul, lykkelig vitende om at NÅ skulle de hjem og skape skjønnhet og glede for menneskene på jorden!

Valmuen HVA ER DET DER??? Perler eller????

_______________________________________________

Hjemme – altså… underveis..

SE der, perlewire… og massse knsut glass som blir blankt når det smelter….

ÆÆÆÆÆ

Se så…. da er Snurre klar for å fortsette læreprosessen.

Og denne gangen har jeg bare utfordra meg selv, uten tidspress slik jeg hadde på søleklattutfordringen……knegg… Dessuten er jeg i skrivende stund litt vingeklippet… en borr satt fast i handa mi og ble operert vekk og jeg er rimelig…HYYYL– handicappa!!!

MEN:

Neste uke må jeg da få lov å bruke begge hendene!

Sånn! Da er det nesten ikke mer å fortelle fra Perlehimmelen. Neste gang vil jeg på ferie… lengre sør og over et større område. For de fjellene er en ferie verd!

___________

AMEN

snurre har blogga ferdig Perlehimmelen

🙂

NIB – Sivle gard og Naole, Voss

Nå skal vi på en av de mest kjente turene i indre Hordaland.

Vi skal på tur til Per Sivles rike, og husmannsplassen Naole. Nærøydalen  –  Norges verdensarv, Nærøyfjorden ligger nå på UNESCOS liste over de best bevarte områdene i verden, og her ligger Sivle! Vi har mye å være stolte over!

Herfra ser de fleste Sivle.

Vi står på terassen utenfor Stalheim hotell, og ser ut over Nærøydalen. Den karakteristiske Jordalsnuten til venstre, har 7 drager i fjellformasjonene på toppen – hvis man ser med litt godvilje.

Hvis vi snur blikket mot venstre i dette bildet ser vi Sivle gard. Her er den fotografert nedenfor hotellet, fra hårnålssvingene i Stalheimskleiva. Der kryper busser fulle av turister fra cruisebåtene forsiktig opp og ned, mens turistene oier og bærer seg fordi store deler av bussen henger i løse lufta. Stigningen er 14% og mange bussjåfører har kjørt denne veien før tunnellene kom med sammenbitte tenner vinterstid.

Her ser du sivle og fjellsiden som turen til Naole kryper langs. Sivle ligger på drøye 400 meter over havet, og strekker seg over 200 høydemeter.
Det må bli en egen NIB senere med Nærøydalen og fjorden.
Men vi  skal til Sivle. Ta av hovedveien enten over eller under fjellet (Stalheimskleiva), og kjør mot Stalheim hotell.  Vi parkerer ved Stalheim hotell og har et lite kvarters gange til Sivle, om vi ikke somler…

På denne tavlen ser du turen til Naole. De røde prikkene i midten på fjellsiden på venstre side….

Er du en ørliten gruppe og har veldig små føtter, kan du bli hentet med hest og kjerre. Men hesten er ikke alltid like interessert i å trekke… for den er jo veldig glad i den friske grønne maten den finner i vegkantene….

Vegkantene bugner av blomster, og utsikten er formidabel. Det mektige landskapet med de klare fargene krever mye plass på minnekortet…

Er du riktig heldig er det mulig du kan høre en huldreslått eller ei trollfele låte i gresset på vei opp mot Brekke…

Her må vi gjøre rom for nasjonalromantikk, tradisjoner, naturopplevelser og farger vi kan leve på en lang lang vinter…. Etter noen minutter finner du treskiltet som peker mot Sivle og Naole. Ned de bratte bakkene mot elva…. gjennom skogen. Det er allment kjent at det er hulder på Sivle… og for alt hva vi vet, de mørke skyggene kan skjule flere av naturens kjente og ukjente små fenomener….

I bunnen av dalen renner elva – vannet er krystallklart og du hører bruset fra Sivlefossen nede i juvet.

Og alt dette rene brusende flotte vannet skal om noen få sekunder bli den stolte Sivlefossen som turistene beundrer fra svingene i den berømte Stalheimskleiva. Noen meter lengre fremme er det lyst, vakkert og landskapet åpner seg, blomsterengene vaier mot solen….

Og…du er på Sivle.

Velkommen til Sivle Gard. Å ha en hasselkrans på veggen betyr at garden er beskyttet mot at det kommer trollpakk til gards. Det er mye folk som ferdes på Sivle, på vei til Naole. Her bloir du møtt med et smil og gode bakker å hvile trøtte ben på. Garden er pusset pietistisk opp og er i aktiv økologisk drift. Det er og åpnet for overnatting og enkel servering.

Turer for grupper kan arrangeres hit og til Naole, men de fleste kommer alene. Storheten i naturen og suset fra fossen i juvet med de svarte fjellene og den friske lufta….MÅ oppleves.

Vi som har somlet har fyllt veska med ville blomster til vertskapet på Sivle. Det kan være travle dager på garden, både med drift, og turister…. og å ha noe godt å hvile øyet på mellom slagene trenger vi alle… som om det ikke er nok å se fra før på Sivle.

Vi klatrer et stykke opp på bøen til sauene og ser vestover. Her ser du Stalheim hotell til høyre, og hele garden som ligger på kanten og skuer ut over de mektige fjellene.

Sivlefossen ser du fra kleiva. Den har de karakteristiske trinnene på toppen, og her er den fanget i vakker vårflom i mai. Dette er en flik av vår nye verdensarv, Nærøydalen. Fjorden begynner ved Gudvangen.

Alle som skal til Naole passerer forbi her, og det er mulig å få seg lapper med syltetøy og en kaffikopp. Det blir og arrangert kløvturer for større grupper til Naole.

Til og med små selskap blir arrangert på Sivle.

Blotningskorsene på døra forteller en gammel, gammel historie og tro, overtro beskyttelse og ting vi ikke forstår like godt idag.

I alle fall er det godt å være på Sivle.

På låven kan det arrangeres fest og dans, og det er lov å hoppe i høyet!

Her er det lek og moro for stor og liten, og man lærer kanskje litt om både folk, dyr og naturen.

Dog kan man være litt usikker på om guttungene av 2007 har samme forståelse for å være grindagut som de hadde i den tiden Sivle og gardene var en naturlig og nødvendig inntektskilde for hele utkantNorge.

OK; den moderne huldra på Sivle bruker traktor. Men det er en nødvendighet både for snøbrøyting og for å få frem varer, slå høy  og balle det og frakt av folk og fe på en brattlendt gard.

Bøene går helt ned til den mektige Sivlefossen. Det er kulturlandskap og blomsterenger, og farger og utsikt og sug i magen… naturen er MEKTIG.

Sivle er en god gard, sett i forhold til naturen, og de mektige fjellene. Det er gode bakker og fjellbeiter og kulturlandskap innover dalen, og garden drives i dag økologisk, og med en del turisme

.

Hesten lager ikke dype sår i jorda, og er en viktig del av økologisk gardsdrift.

… men selvsagt er det nødvendig med noen skikkelige tak for folk også.

Betty får dessverre ikke være en fri høne lengre, på grunn av faren for fugleinfluensa. Hun gjorde mange lykkelige…

Utbryterkongen Væren må være inne. Han nekter å holde seg innenfor et gjerde, og må ta konsekvensene av sin vilje og yrhet.

Mulig drømmer han om den herlige rødkløveren som vokser utenfor gjerdene, og om søyene som ho matmor har tatt med inn på stølen i Jordalen for sommeren…..

Så tar de fleste som vil til Naole en rast i grasbakkene på Sivle. Det tar tre kvarter, og er både ulendt og bratt. Men turen er en opplevelse!

Alle som skal til Naole passerer her, og det er mulig å få seg lapper med syltetøy og en kaffikopp. Det blir og arrangert kløvturer for større grupper til Naole. Men de fleste vandrer en tur alene.

En liten stid snurrer seg bortover det store landskapet.

Her skal du ikke snu en stein, uten å legge den tilbake der du fant den!

Stedvis går stien på blanke fjellhyller, med en kjetting å holde seg i, så du ikke raser. Vinterstid var det tidligere en stein der det lå økser så en kunne hogge seg frem over de glatteste partiene.

Ser du rett fram ser du rett i fjellveggen på andre siden av dalen. Dypt der nede kjører bilene..

Jo… det er bratt ned der altså…

…huffda…

Men utsikten er upåklagelig. Her ser man rett mot stalheimskleiva og Stalheimsfossen med hotellet på toppen.

UP we go….

…noen hundre meter? …ned…

Stalheimsøygard og hovedveien fra øst til vest i landet vårt går her…

PUH! Det er varmt i fjellsida her…

Men noen er skapt til dette. Oppe i fjellsida klarer en kløvhest uten problem å ta seg frem. Den befrakter mat og drikke til Naole om det er store grupper som er på tur.

Og her ved Naolasteinen oppbevarte de de døde om de ikke klarte få dem over issvullene om vinteren….

På Naole er det grønne bakker og svale bjørkeskoger. Der finner du rester av den gamle husmannsplassen og du er samtidig i uberørt natur. Og historier og dikt fra Per Sivle kan det hende du får høre….

Naole var bebodd til 30-tallet og de dyrket korn her, hadde sau, geiter hest og ku. Virkelig iet Uren luren…himmelturen…  Stedet ahr en egen atmosfære, og det gikk sti til Jordalen før, den er ganske utrast og slitt.

Men som oftest får du ha hele området for deg selv.

Alene.. Ikke helt… jammen er det ikke svære troll i fjellsiden på andre siden av dalen og…. og blåbær er det i kanten av stien…

Massevis av blåbær, bringebær, sopp…og urter. Naturen er gavmild og soloen varmer godt i de bratte fjelliene.

Og berget det blå, er egentlig ikke blått, det er helt hvitt inni. Det tas ut store mengder Gabrolitt som tas ut med båt fra Gudvangen.


Og denne lille blå… ? Den heter tveskjeggveronika, og det er kjempevanskelig å huske!

Den står og lyser blått i gresset…med  hvitmaure og perikum, som skal kunne dempe depresjoner… som om vi trenger det her?.. Men fine er de..der de står i klaser med hundrevis av andre blomster.

Og så jobber noen her…

En humle på en hvitbladtistel, sommerfugler og kvitring… du er så nær stillheten på Naole..

Man skulle vært barn igjen, hver sommer, og danset i sommerengene mellom hvitbladtistel, sommerfugler og bregner… Mens den gamle bjørkeskogen rasler hemmelighetene sine i vinden….

Historien forteller at i Jordalsnuten er det et hull, og da eieren forsøkte å nå opp i drakehola, slo han seg ihjel. Mens hunden hans ble igjen på Sivle.

Og Per Sivle skreiv den kjente romanen Berre ein hund.

En lintorskemunn lyser i stikanten med sin klare gule farge.

Liten lunsj…. før vi snur nesa hjem igjen….. og ser det hele på en ny måte.

Finnes det småfolk og nisser og skogvesener, da finnes de her, i de bratte utilgjengelige liene, der lyser skaper bilder du ikke visste at du kunne se. Og det ER hulder her. Historia sier at huldra forsvant fra Voss, men på Sivle og i Sogn har hun vært…hele tida.

Å – se – en HVILESTEIN!

En velfylt NIB`er finner stillheten,  ti minutter sol og lar tankene flyte….

Og i Stalheimskleiva langt der nede sliter turistene seg opp…opp….

Ja da var vi tilbake på Sivle igjen….

Barna danser sivledanser i tunet… og fryder seg.

Tid for en kaffepause på trappa og litt ettertanke…og veien hjem.

Rosabanden er en gjeng som skal tidlig krøkes…. VEEENT… slik er bare damer, ikke sant?

Så skal vi tilbake til Stalheim. Med hest og kjerre over brua mens man undrer… finnes det et troll under elva, eller er det bare fossebrølet…

(hiimmmfffrr….Altså, ærlig talt, det er noen som MÅ jobbe her idag… hvor flott mener du det er i varmen…Troll! )

Vel oppe tar vi en pust i bakken og ser på tuftene som står igjen etter Per Sivles hus…. la hesten puste og klatre litt i trappene…

MEN, hesten, den mener den lekre kløveren og timoteien i grøfta ikke kan stå der uten å smakes på.

Barna har fått …en dagsopplevelse de aldri glemmer. Og turister og andre besøkende får et lite merke i hjertet sitt for alltid. Så vakkert er Norge, og så godt.

Ser du plakaten vet du at du er i nærheten… Men vi er nå vel tilbake i sivilisasjonen hos alle turistbussene, koldtbordene og alle som leter etter det unike… Det er sivleår i år, og du finner masser av informasjon og nyutgivelser av Per Sivles bøker på nett. Sivlegard  har egen nettside .

Vi er tilbake i den vanlige verden med biler, busser og koldtbord og internett igjen.

Noen japanske turister ønsker seg bilde, ja det skal de få, mener både huldra og NIB`eren. Det kan bli noen morsomme bilder….

(…jasså gitt, ser dere ikke alle de flotte nye timoteispirene og kløveren her, kanskje… det skal jeg HA før det tørker og blir stivt som det vinterhøyet dere forer meg med! Kan jeg få ta noen sjefsavgjørelser her kanskje?)

OK, da. Poser som turister dere. Jeg liker egentlig ikke den oppstilte greia jeg…)

Ja, turistene fikk det som de ville, og et flott bilde å vise frem hjemme…. i bakgrunnen Stalheim hotell. Det skal egentlig så lite til for å gjøre mennesker lykkelige… når de ber om det, vi må bare lytte….?

For nå bærer det hjem igjen til de grønne bakkene. Denne gangen for å løpe fritt og gomle og tygge i seg alle de grønne saftige stråene i sola på Sivle.

Og vi har minner for livet….

Takk for turen, din neste tur går til MØLEN –

..et av MINE absolutte favorittsteder på KLODEN…

Din reiselink er http://www.vgb.no/15884/perma/213369

NIB – Eidfjord i Hardanger

Nå skal vi på tur  til Eidfjord, et sted mange farer forbi på vei mellom øst og vest.

Men vurder et stopp, for Eidfjord kan by på mange perler for øyet. Eidfjord er et godt sted å nyte naturen og rekreere.

Her er det rike tradisjoner på jakt, fiske og turisme, kraftverk og fjellgårder og gammelt og nytt side om side. Her går veien over Hardangervidda mot øst, en flittig brukt gjennomfartsvei, og nå kommer Hardangerbrua. Her går  Normannslepa over vidda og ned fra fjellet via Måbødalen, det gamle hovedtråkket mellom øst og vest.

Eidfjorden smyger seg mellom fjellene når du kommer fra vest. Eidfjord ligger altså innerst inne i Hardangerfjorden, i Eidfjorden. Her møtes fjord og fjell, kommunen er en av landets minste i antall innbyggere, ca 900, men strekker over enorme fjellmassiv og store deler av Hardangervidda.Unik fra fjord til fjell sier kommunen om seg selv….

Naturen har vært gavmild her. Den vesle kommunen har fått cruisebåtkai, opplevelsessenter, svømmehall med vann, kafeer og hoteller…. den er en av de små rike kraftkommunene i Norge, så infrastruktur og kommunale tilbud er godt tilrettelagt. Her kan du få nesten gratis tomt… hvis du vil flytte hit.

En av disse store båtene kan altså ha tre ganger så mange innbyggere som kommunen.

Og jammen er de store og mektige, det lille hvite du ser til venstre er nemlig et 5 etasjers hotell.

Dette er Queen Mary 2 på visitt… du ser hotellet nærmest skipet. Sommeren er vakker i Hardanger.

Her ser vi fjorden deler seg, vi er på vei inn mot Simadalen, der vi kan dra opp til den vesle fjellgården som har egen NIB – Kjeåsen.

Derfra er utsikten formidabel… men gå til NIB for å se mer…

Ja her kan vi trygt drikke kaffe og hjemmelaget kake….  eller kjøre den lage tunnellen ned igjen og kjøre inn i Simadalen.

Der inne finner du den flotte Skykjedalsfossen.

Du kan og klatre opp lia og innover mot Hardangerjøkelen.

Vinterstid hviler Eidfjord.  Da kan de som hardinger flest tutle med morsomme greier inne i de små bryggerhusene sine og vente på sommeren.

Eidfjord er en blanding av fjord og fjell, gammelt og nytt. Her er bl. a et felemakerverksted.

Nedre Eidfjord er preget av nybygg, byggefelt og sentrum med kommunehus, samvirkelag og butikk.

På platåene Hereid og Lægreid er det små klyngetun og gammel bebyggelse. Her er garder i drift og det er hundrevis av gamle gravhauger. Eidfjord har godt merkede turløyper for småsko i hele sentrum.

Men vi drar en mil lengre opp.

I Øvre Eidfjord er det bygget et opplevelsessenter og kafe. Resten av bygda har mange vakre små røde hus,

koselige små gårdsbruk, og bygda har vakre farger mellom de mektige fjellene.

Eplehager og gardsdrift preger bygda.

(bilde natursenteret mangler).

Til tross for enorme investeringer i turistrelaterte prosjekter, har bygda klart å skaffe svært få reiselivsarbeidsplasser. .

Men nå må vi videre… opp gjennom Måbødalen. Her har en fisker bygget seg et lite ly for været, en perle å se…

Dette er Tveitafoss Kraftverk. Vannet fra Vøringfossen gir litt ekstra energi. Herfra kan du klatre opp Normannslepa mot Sysendalen.

Det er fremdeles vannkraften som gir bygda de store inntektene, og over halvparten av innbyggerne er direkte eller indirekte offentlig ansatte.

Vannet er Eidfjords hvite gull.

…og det kommer store elver ned alle daler og fjellsider. Praktfulle syn….

Her er Vøringfossen, Eidfjords viktigste naturattraksjon. Hundretusener besøker stedet hvert år. Vøringfossen har og egen NIB her på vgb.

Her sett fra Fossli hotell

LIke vakkert om vinteren, men da er det ingen turister her…

Vøringfoss kafeteria og Fossli hotell ligger på hver sin side av fossen.

Her kan enhver ta trolltoget ned gamleveien for å se juvene og de gamle tunnellene slynge seg ned fra fjellet. De aller fleste ser fossen fra toppen…

Her begynner Sysendalen.  Vi har på under to mil kommet opp på nesten 800 meter over havet. Det bor ikke mer enn 30-40 mennesker her, men området er i utvikling, det skal blant annet bygges 700 nye hytter her.

I fjellet råder vakker fred, og fjellets gaver og gleder er en lise for sjelen.

Dette er Isdalen, en liten avstikker fra hovedveien.

Like ved veien ligger den gamle garden Høel, som tidligere var et lite pensjonat for de reisende.

Et par timers gange fører deg til toppen av Høelaksla, og utsikten er formidabel.

Dette er Sysendalen, det store hytteområdet i Eidfjord. Her begynner Hardangervidda, og innerst ser du Sysendammen, som regulerer Vøringfossen.

Og dette er sett den andre veien,fra Maurseth… med Høelaksla i bakgrunnen. Her bygges det hytter.

Men vi drar på Sysendammen…

Du kan hilse på geitene som holder landskapet åpent i området. Klatrer i trær gjør de og…

Den store tippen til høyre er toppen av dammen… en stor attraksjon og et yndet turområder. Det er vidt vakkert syn fra toppen av Sysendammen.

Lite vann her ja….

Men veggrøftene og krattene langs Sysendalen er fulle av Tyrihjelm og geitrams. OMrådet har en god flora.

Men nå har du kommet opp på Hardangervidda.

Etter myrene i bakkene opp, flater landskapet ut.

Store steiner med kartlav ligger som de har ligget i tusener av år. Området er nasjonalpark og snur du en stein, skal du snu den tilbake.

Dette er rekreasjonsområde for mange, både lokale og fra øst og vest. Det er gode turisthytter på Vidda og stiene er godt merket.

Høst ved Hellehalsen.

Ja, hvem ville vel ikke vandre med tankene sine langs stille vann i høyfjellet i august…

Farvel Eidfjord. Her Dyranut.

Og Halnesjøen….

Takk for godt selskap!

Din neste tur går til Tangen fort i Langesund

Reiselink http://www.vgb.no/18077/perma/208563

NIB – Under Vøringfossen

Denne turen går til bunnen av Vøringfossen. På bildet under ser du dimensjonene i landskapet. Fra Fossli Hotell, det røde bygget og ned til bunnen er det 300 meter. Selve Vøringfossen med fritt fall på 145 meter ser du til høyre i bildet.

Nedi dette juvet skal vi på tur…..

Måbødalen, der Bjoreio stuper ut, og Vøringfossen har gjort seg til Norges mest kjente foss. For å komme ned dit, kan vi enten kjøre bil til mellom tunnellene og parkere ved hovedveien.

Eller vi kan ta trolltoget halvveis ned langs den gamle veien, som slynger seg mellom knauser og bekker og tunneller med magesug og fantastisk utsikt.

De aller fleste ser Vøringfossen slik, skrekkslagent stirrende ned juvet, her de står nå er det to hundre meter rett ned.

Å stå på kantenb av juvet, se på regnbuene og vannet som kaster seg langs de sorte fjellsidene er facinerende… men å gå inn til bunnen, å være så liten i naturen, og se det storslagne… det glemmer man aldri.

Når du har kommet ned dit hvor et lite skilt peker mot Vøringfossen har du ca 3 kvarter å gå inn til fossen. DU må ha på deg regntøy, og en pose til kamera er lurt. Det regner nemlig alltid der inne… det sises at luftfuktigheta er så høy at man kan drukne på land.

Gode sko og vær forberedt på å klatre over en del store stein. Det er glatt, og det er små ras som har ødelagt stien. Og se opp, det finnes fremdeles en del folk som ikke har skjønt at det er folk i bunnen, og alt løst vil de kaste ned. Det finnes knapt løs småstein på toppen…

Først skal vi klatre ned gjennom turtens rike til bunnen av dalen. Stien slynger seg forbi gamle tufter og det er sterke kontraster i lys og mørke.

En pust på de store steinene, mens elva bruser ned mellom svære kløfter og man er liten blant de sorte fjellene.

Små frodige oaser skjuler seg mellom steinene. Og høyt der oppe ser du veien og mennesker se ned på deg.

Den røde fargen på fjell og steiner er en lav-art. Og gulsildra klorer seg fast der den finner et lite vannsprut.

Du vil faktisk også finne tuftene etter en gammel kafe! Bjoreio glitrer seg nedover bjørkeskogen, ned til de gamle steinkvelvingsbruene og til nytt kraftverk.

Ser du ned og til siden så finner du lav i alle farger, et helt verdenskart.

Til slutt kommer du til den gamle hengebrua. Den krysser Bjoreio, og fører deg inn på siten de siste par hundre metrene inn mot fossen.

Du både ser og hører den, men det er fremdeles tørt… den beste tiden å gå på er om ettermiddagen, når sola skinner innover dalen.

Lysspillet er formidabelt….

…og trolsk…for troll er det her nede…..

mange….bare se etter….

Og så regner det. Hele tida. Mens sola skinner og de glatte steinene ikke gir trygghet for føtter som skal holde fotografen i balanse…

Så fint det er her…

Og han er mektig…Vøringen….der han brøler mot den sorte fossebrønnen.

Vel, da er vi klissende våte og det er på tide å snu hjem igjen.

Det gir oss sjanse til å se på floraen. Det er utrolig mye blomstrende planter i Måbødalen. Den lune dalen og fuktigheten og de solrike hyllene er farget av storkenebb, en mutant av humleblomst….

Og det bor visst noen her nede og….

ser man opp kan man kanskje se ørn, og fugl er det mye av…

Og lyset….? Ja det er virkelig noe for seg….

Over den gamle hengebrua… jeg kan ikke si om den er reparert pr idag, men den ble stengt i fjor.

Da er det til for å tørke seg i sola, og spise matpakke.

…puh, snart oppe på gamleveien igjen!

Da kan vi koste på oss litt klipp og lim og ha bildene i erindringen – for det er så vakkert at man klarer ikke ta inn alt i et bilde…

Vel oppe igjen kan vi se ned… og kanskje vi NÅ ser at det er både folk og annet der…og stor stor natur…

Og vel oppe igjen kan man hvile trette føtter i lyset fra vest.

Takk for turen, den er storslagen, og tar ca to timer!

Ditt neste reisemål er Norsk Folkemuseum!

Din reiselink er http://www.vgb.no/21224/perma/205863

NIB – Voss i Hordaland

Verda er vid, men Voss er vidare, liker vossingene å si om bygda si.

Det er kanskje en god munnfull, men kommunen er en av landets største i omfang, med enorme fjellområder og landbruksdaler som alle leder inn mot Vossevangen som er sentrum handels-  og trafikknutepunkt.

Her: Utsikt fra Bordalen – Bygda er viden kjent både for ski, ekstremsport, naturopplevelser, oppfostring av kulturpersonligheter, store idrettsutøvere og kultur. Med sitt gode klima, beliggende 52 meter over havet, er bygda full av muligheter. Voss har drøye 14 000 innbyggere og naturen har vært gavmild her.

Bygda ligger ved Vangsvatnet, 10 mil fra Bergen og ca 40 mil fra Oslo. Her ser vi Gråsida speile seg i Vangsvatnet mens lupinene, som er nye i distriktet viser at de kler landskapet, til tross for sitt tvilsomme opphav.

En utsikt få ikke får med seg. Vangsvatnet mot Bordalen sett fra Park hotell.

Voss er et knutepunkt i Hordaland. Her deler veiene seg mot Hardanger, Bergen, Sogn og østlandet. Du kan komme hit med tog, buss og bil fra alle kanter. Og turistene har sin base her, for å dra til Flåm og Hardanger.

Voss er ei vakker bygd. Vegkantene og liene skinner mot deg med blomster, snø, fjell og vakre lier. Her er et lite glimt av årets vegkant……

Kommer du fra vest, kjører du langs Vangsvatnet og ser bygda vide seg ut ved Vossevangen.

Den kjente 800 år gamle Vangskyrkja med det svarte tårnet er det første du ser, etter hotellene. Det er merke på veggen hvor høyt vannet har stått, og den har en meter tykke stenvegger.

Når du kommer fra øst, passerer du den vakre og kjente Tvindefossen som er et av de mest besøkte turistattraksjonene i Norge. Du kan gå helt inn under fossen, og japanerne tror vannet her er bra for potensen.

TIl høyre har du da den 1410 meter høye mektige Lønahorgi… og du vil se skibakkene når du nærmer deg Skulestadmo.

Og sørfra, via Hardanger  –

..kjører du omtrent gjennom Skjervefossen (som rett nok er i Granvin..)

Turisme har alltid vært en viktig næring på Voss, og bygda har et stort antall hotell, pensjonat og skolesenger. Herfra kan du reise Norway in a Nutshell, bo på Norges lengste hotell, Park hotell Vossevangen, eller på det tradisjonsrike Fleischers hotell.

Hotellet har nå forlenget seg, med å ta i bruk stasjonsbygningen som hotell. Bygget er pusset opp og bundet sammen med en luftig bro.

Man kan ikke dra til Voss uten å dra til fjells, og det er lett her…

Med Dinglo og med Danglo vi svever i det fri… sang en kjent norsk sanger. De tar deg opp på Hanguren, et utrolig vakkert utsiktssted en vakker sommerdag.

Men du kommer langt og ser mye til fots….

Det er bare en kort spasertur fra Vangen, via gondolbanen og Hanguren, og til Finnesloftet. Det er fra 12-1300tallet.

Et gammelt ærverdig bygg som har stått over to verdenskriger.

Over Vangen, kneisende på en hylle ligger Mølstertunet, et vakkert museum.

Få museer kan vise en slik beliggenhet… den gamle gården er en vakker samling.

Sauen har sine urgamle tradisjoner i den vakre vestlandsbygda… også som attraksjon på Mølstertunets fjøsdør.

Jo – det er MYE å se på Voss…. og et godt sted å feriere, med tilbud for de aller fleste…

Det er forresten flere type museum på Voss, bl. a  et lite Trollmuseum….

Og det aller meste er i gangavstand fra Vossevangen.

Langs Vangsvatnet er det camping og badestrand, og dette er et elsket og mye brukt rekreasjonsområde både for Vossingene og de tilreisende. De trolske gamle furuene viser at vannet har gått høyt mang en gang…

Du trenger ikke kjøpe deg drikkevann på Voss, for her, dypt dypt under de store furuene i Prestegardsmoen henter vossingene drikkevannet sitt. Det er det tredje beste i Norge, og smaker fortreffelig!

Tintrabrua, den gamle lange hengebrua over Vosso, som forbinder Vossevangen/Prestegardsmoen med Jernesområdet.

Dette er den nå nedlagte Kunst og Håndverksskolen på Jernes.

Et kvarters gange herfra finner du Bordalsjuvet….en heftig naturopplevelse.

Dypt nede i et juv renner Bordalselva med sine jettegryter og fargespill. Juvet ble skapt for 10 000 år siden etter breer og smeltevann og landheving. Nå kan du gå tur i dette juvet.

Jettegryter dypt nede i juvet.

Her går flott tillagde stier innover juvet, over jettegrytene mens fossen brøler i dypet.

VOSS Sentrum er i hovedsak to gater, og en stor li med boliger.

Her er vi på torget og ser inn i Vangsgata, miljøgate og handlegata på Voss

Mens dette er Utrågata, der all trafikken mellom øst- og vestnorge triller igjennom mens vi venter på tunnel.

Voss har faktisk Norges minste forretningsbank. Vekselbanken, staselig plassert på torget.

Og bygda har egen avis, Hordaland, med et opplag som ligger rett under folketallet…vossingene liker å få brev hjemmefra, og det er avisa.

I tillegg til turisme og jordbruk er Voss ei bygd med lange og store tradisjoner i håndverk. Her er Sylvsmidja, en av flere sølvsmedbedrifter på Voss, som produserer flere tonn bunadsølv hvert år.

…ja og en del andre mer spesielle sølvsmykker. Voss er vel den bygda i Norge som har flest arbeistakere i smykkeproduksjon.

Voss er et handelssenter i Hordaland, her torghandel en vakker sommerdag.

Du kan og ta deg et slag golf, med utsikt til den mektige Lønahorgi. Banen er under utvidelse og har tilført bygda mange nye turister og besøkende.

Den tradisjonsrike skiferhelleproduksjonen ved skiferbruddene på Norheim har knapt noen drift lengre. Men fortidens spor er etterlatt i store hauger med driftsbyggene sentralt plassert.

Og ny tradisjonsrik næring erstatter det gamle.

Tradisjonelt og økonomisk er Voss ei jordbruksbygd. Det er dobbelt så mange sau som onnbyggere her, og de vakre kulturlandskapene holdes i hevd.

Slett ikke det verste sted på jorda å være ku, og ha tilgang til verdens friskeste gress…

Tja, ikke ille å være sau heller – til tross for heftig smalahoveproduksjon, som vist i en annen NIB-blogg.

Ved Voss folkehøgskule har mang en nordmann tatt sine første kreative steg inn i musikk, kunst og håndverk. En skole med flid og tradisjoner.

Og mange andre skoler, mange vil gjenkjenne de gamle kjente navnene som Vatles handelsskole, . skigymnas, landsgymnas, dekoratørfagskolen, kunst og håndverkskole, husmorskole, husflidskole… mange nordmenn har startet sin skloegang på Voss…

Ikke minst via jordbruksskolen. Det er ca 2000 skoleplasser i bygda.

Her sentrum sett fra Mølster.

–  Velkommen til Voss! –

Takk for turen, og hjertelig velkommen til en av de vakreste bygdene på Vestlandet.

Her er det Vossajazz, ekstremsport, surfing, og ski om vinteren.

Og bygda er vant med å ta vare på sine gjester!

For å fortsette den kjente sangen:

Tenk å ha ei svigermor, ei svigermor på Voss….. (…men jeg måtte ty til ville vakre stemor her, i mangel av en pen blomst som passet i navn…)

Takk for turen!

Din neste tur går til Myken Fiskevær

Din reiselink http://www.vgb.no/4733/perma/203582