Tag Archives: sommer

Søknad om sommer

Til: Den som styrer med det

Fra: Snurre Trollsmed

Jeg vil med dette søke om en ny sommer.

På vegne av meg selv, mine omgivelser, medmennesker, bikkja og plantene vil jeg med dette innlegget be om at de som er ansvarlige for å holde verden vakker og lykkelig, straks gjenoppretter alle de faciliteter og behageligheter vi forbinder med sommer.

Pr. idag er tilstanden ganske uholdbar. Verden er gråbrun og våt,  og det går ut over humør, klima, og alle mellommenneskelige forhold.

De fleste plantene har allerede mistet alle fargene sine og klappet helt sammen, bikkja blir våt på labbene, og jeg selv har ikke de nødvendige naturlige betingelser for å tåle dette (Jeg mener da sånt som 4cm lodden pels, stålklør, naturlig vannbeskyttelse/ paraplyfunksjon.

For å vise deg alvoret i dette skal jeg legge ved en del billeddokumentasjon, tatt i halvmørket.

Vedlegg som følger:

Blomsterbed.

Tilstand: HELT unaturlige. Ødelagt.

Som du ser har de ingen farger, og de stakkars grønnaktige plantene lider.


.

Se HER Og HER i denne bloggen for naturlig tilstand.

Dere kan begynne SÅNN for eksempel *hinte*.

____

Busker og klatrevekster

Tilstand: Desperat.

.

.

.

.

.

.

.

Til og med de med farger henger.

Vi har rett nok ikke fått det dere kaller SNØ enda, men tegnene er her allerede.

Se denne busken……


.

.

.

.

.

MEN vi ser den. Der oppe *peke* forbi alt det vannet…. Den ligger veldig stille og kveler alt og er fryktelig kald. (Viser til manglende naturlig pels).  Noen dager har den klart å krype faretruende nedover.

Snø er fryktelig skummelt. Den blir utrolige mengder med VANN når den får sommer på seg.

__

VANN.

Bare se:

Tilstand: FOR mye! For fort! ALTFOR fort.

.

.

.

.

.

.

Mellom to og tre meter UNDER DETTE INFERNOET er det stein… den kan gå på og bade i kulpene  når det er sommertilstand.

Når jeg parkerer bilen er det skummelt. Jeg må parkere OPPÅ alt vannet.

.

.

.

.

.

Ser dere, ikke engang kraftverket trenger alt det vannet, de lar det bare renne forbi. Antakelig gjør de det for at prisene ikke skal gå ned. DET er et skikkelig argument for at vi skal få sommer, denne maktutfoldelsen er kynisk sett i lys av at om sommeren TRENGER vi hverken strøm eller varme i sånne mengder

..

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Det er også fryktelig urettferdig sett i global sammenheng at VI skal ha det slik. Tenk om de tørre områdene i Afrika hadde fått bare EN time av alt dette vannet?????

– Jeg er hundre prosent villig til å dele! –

—–

Desperate utslag av dagens situasjon:

Planter: Tilstand: Delvis forvirret og ekstremt lidende.

.

.

.

.

.

.

En primula er helt ute å kjører. Den blomstrer for fullt til tross for at temperaturen har vært helt nede i minus fem. En rosenknopp bare venter på å slå ut i full skrud, men den er dessverre dømt til døden slik vi kan forvente oss tiden som kommer, dersom sommeren ikke blir innvilget.



.

.

.

.

Vi har vært nødt til å samle opp noe av den gamle sommeren

Blåveisen stakkar, den ligger under biter av et grantre. Vi har gjort det vi kan for å beskytte oss og plantene, men humøret synker, og vi frykter den lange kalde våte vinteren.

Selvhjelp og egeninnsats:

Tilstand: Kritisk med energi, men fremdeles håp

..

.

.

.

.

.

.

Vi mater fuglene. Det er oppmuntrende for sinnet.

Vi mater dem i kuler av myke hasselkvister, kvister vi ikke finner før forberedelsene til sommer begynner. Og vi har stablet sammen pottene slik at de raskt kan løftes frem når blomstene kommer.

Selv lager jeg engler for å få hjelp av dem til å beskytte meg. De blir veldig husmoraktige, antakelig fordi disse er de EKTE englene midvinters som passer på familiemedlemmene sine.

Mat:

Jeg er nødt til å ty til ferdigpizza.

Det er ingen planter å finne i skogen eller bær i krattene, eller urter på markene. Ingen svære fine sopper.  Selvfølgelig skal jeg forsøke å legge på noe jeg har klart å fange mellom hyllene på Rimi, men det blir ikke den samme energien i kostholdet. Det sier seg selv at dersom dette fortsetter, kommer tilstanden til å bli prekær.

Med dette er søknaden sendt, og jeg håper på en rask og velvillig behandling av saken.

Nå vet jeg at byråkrati KAN ta litt tid, og min erfaring med f.eks Staten tilsier at de som bestemmer ikke svarer, selv om loven sier det…. men kan vi HÅPE på litt menneskelighet i dette viktige tilfellet?

Jeg er sikker på at de aller fleste nordmenn stiller seg bak denne søknaden, og for å slippe et rush av søknader, så gjelder den for ALLE som skriver under.

(Jeg beklager veldig alle de forvirrede punktumene i teksten, men dette vanvittige systemet til VGB vil ikke ta formattering av sider idag, og jeg har skrevet søknaden tre ganger, antakelig også DET et utslag av vær og klima).

Ha en fin dag, og på forhånd takk.

Med beste hilsen

Snurremegrundt

Trollsmed og desperat skogtrollkjerring