Velkommen til en liten tur på Voss! Nå skal du få se de tradisjonsrike smalahovene bli laget, og bli litt bedre kjent med dem og stedet de kommer fra….

For mange er smalahove noe skummelt, noe udefinerbart og nærmest uspiselig. Nå skal vi se om vi ikke kan ufarliggjøre dem litt. De smaker som bacon laget av sauekjøtt, og er skikkelig mørbanka. En delikatesse sier kjennere.
Ekle? Udelikate? Nei, dette er ressursutnytting og tradisjon.
Slik ser man det på Vestlandet – og etterhvert ut over hele landet. Her kan du komme i samlet flokk og få servert smalahove i gamle tradisjonsrike lokaler av hyggelig betjening med stor sans for tradisjon, attraksjonsverdi og humor.

Det må være høyt under taket på et smalahove-etarlag. Da skal man smake heimabrygg, kålrabistappe og gode poteter… og smalahove.

Værsågod…..

Se så. Still i kø nå. Værsågod, kom vær med på en tur inn i smalahovets innerste!

Her, under den mektige Lønahorgi, ved Lønavatnet på Voss ligger en av våre største attraksjoner. Et vakkert gårdsbruk på grønne bakker ved glitrende vann tiltrekker seg tusener av besøkende hvert år. Her produseres det nærmere 100 000 smalahove hvert år. På Voss er det ca 30 000 sau, så hodene må importeres fra hele landet.
Det produseres også smalahove i smått monn på mage garder. Om høsten stiger røyken fra de tusen små eldhus, og vossingene gleder seg.

Tradisjonsrik kost har blitt stor næring både som attraksjon og næringsmiddelindustri. Så dypt forankret er denne tradisjonen på Voss, at til og med steinene har tatt form som smalahove!
Voss ligger i Hordaland fylke, drøye ti mil fra Bergen. Det er et transportknutepunkt der veiene fra øst og vest deler seg mot Hardanger, og jernbanen har et viktig stopp. Smalahovetunet som vi her besøker ligger langs hovedveien øst vest, Rv 50.

Slik er det. Det er turister og næringsmiddelproduksjon som holder bosettingen i distriktene oppe, og tradisjonene friske. Her også. I en smalabondes rike. Forsommer, grønne bakker, løvetann og hvite fjell. Og smalene eter seg gode og friske og runde. Så snart snøen forsvinner skal de til fjells og der blir de hele sommeren, i vakker vestlandsnatur…..
Hva trenger man mer?

Jo, vi skulle se hvordan smalahove ble til. Man trenger et lam. På grunn av kugalskapsfaren er det ikke lov å bruke sau lengre. Så trenger man en blid, energisk og smart storabonde. Og en gjeng flittige arbeidere.

I tillegg til hovedattraksjonen (også kalt måltidet) : Smalen, eller sau som det kalles utenfor vestlandet. Her en utgave med hår på, klar for å bli en kuriositet.

Det er mer i et sauehode enn man skulle tro. Dog er dette er nok det man kommer nærmest hjernevask. Tunga fjernes ikke, og ikke øye og øre. De er delikatessen i måltidet.

For en sau ser ikke dette ut som en blid skjebne. Men ingen liker hår i maten. En siste finpuss med gassflammen før neste fase i produksjonsprosessen.

Å forberede smalahove er blitt industri. Men mye arbeid må gjøres for hånd, og strenge retningslinjer for hygiene og renhold må følges. Her skrubbes og spyles og renses hodene.

Pssst…. Var det like godt for deg som for meg?

Og da skal man være klar for salting og røyking, utvanning og koking.

Før ble hodene tredd på en stokk og brent på et bål. Nå brukes gass og maskin for å svi av hodene. Jeg glemmer ikke første gang jeg så et trillebårlass blodige hårete hoder hos naboen. Jeg ante ikke hva det var.

Men mange sverger også i dag til god gammeldags ved, og røyking i bua.

….Jo flere vi er sammen….

Ja, det finnes til og med et mangfold i miniatyr å oppdrive!

LIGG STILLE, det kommer noen….!!
OK.

..så er man klar for den sorte gryte og tradisjonsrike ritualer under de mektige fjellene… Sauehunden passer huset, og høstens farger er i ferd med å miste taket når smalahovene gjøres klar. Det er smalahovefestival, smalahove-etarlag, smalahoveøl, smalahoveakevitt…
Sauene er virkelig ålreite dyr, og skaper mange arbeidsplasser i en tradisjonsrik bygd der turisme og sport også er tradisjon.

DIN for alltid…

Glattskrubbet, ren og klar. Ingen er like og ethvert godt hode skal være en kulinarisk nytelse. Hud og alt mykt er å anses som spiselig. Blås i om tennene er litt sorte, sau pusser ikke tenner. De skal ikke spises.
Værsågod, det er servert. Det skal kun være rent hvitt ben igjen på tallerkenen når du er forsynt. Et halvt hode holder for de fleste, men siden det nå er lam – er de små, og mange klarer hele hodet. Bon apetit!

Velkommen til bords. Her ser vi kålrabistappe, poteter, og smalahove.
Sesongen begynner i september… og det skal ikke være flere hoder igjen til jul. Men vår moderne tid har frysebokser, så gode hoder er å oppdrive omtrent hele året.

Så vakkert kan det bare være på Vestlandet, under den mektige Lønahorgi !
Sauepasserne kan hvile i løvetannens overflod og alle er fornøyd…

Og det råder igjen fred og ro og stillhet i sauehimmelen…

Takk for godt selskap!
Ditt neste reisemål er: HOLMENKOLLEN
Din reiselink: http://www.vgb.no/14947/perma/207720