Tag Archives: nib

NIB – Sivle gard og Naole, Voss


Nå skal vi på en av de mest kjente turene i indre Hordaland.

Vi skal på tur til Per Sivles rike, og husmannsplassen Naole. Nærøydalen  –  Norges verdensarv, Nærøyfjorden ligger nå på UNESCOS liste over de best bevarte områdene i verden, og her ligger Sivle! Vi har mye å være stolte over!

Herfra ser de fleste Sivle.

Vi står på terassen utenfor Stalheim hotell, og ser ut over Nærøydalen. Den karakteristiske Jordalsnuten til venstre, har 7 drager i fjellformasjonene på toppen – hvis man ser med litt godvilje.

Hvis vi snur blikket mot venstre i dette bildet ser vi Sivle gard. Her er den fotografert nedenfor hotellet, fra hårnålssvingene i Stalheimskleiva. Der kryper busser fulle av turister fra cruisebåtene forsiktig opp og ned, mens turistene oier og bærer seg fordi store deler av bussen henger i løse lufta. Stigningen er 14% og mange bussjåfører har kjørt denne veien før tunnellene kom med sammenbitte tenner vinterstid.

Her ser du sivle og fjellsiden som turen til Naole kryper langs. Sivle ligger på drøye 400 meter over havet, og strekker seg over 200 høydemeter.
Det må bli en egen NIB senere med Nærøydalen og fjorden.
Men vi  skal til Sivle. Ta av hovedveien enten over eller under fjellet (Stalheimskleiva), og kjør mot Stalheim hotell.  Vi parkerer ved Stalheim hotell og har et lite kvarters gange til Sivle, om vi ikke somler…

På denne tavlen ser du turen til Naole. De røde prikkene i midten på fjellsiden på venstre side….

Er du en ørliten gruppe og har veldig små føtter, kan du bli hentet med hest og kjerre. Men hesten er ikke alltid like interessert i å trekke… for den er jo veldig glad i den friske grønne maten den finner i vegkantene….

Vegkantene bugner av blomster, og utsikten er formidabel. Det mektige landskapet med de klare fargene krever mye plass på minnekortet…

Er du riktig heldig er det mulig du kan høre en huldreslått eller ei trollfele låte i gresset på vei opp mot Brekke…

Her må vi gjøre rom for nasjonalromantikk, tradisjoner, naturopplevelser og farger vi kan leve på en lang lang vinter…. Etter noen minutter finner du treskiltet som peker mot Sivle og Naole. Ned de bratte bakkene mot elva…. gjennom skogen. Det er allment kjent at det er hulder på Sivle… og for alt hva vi vet, de mørke skyggene kan skjule flere av naturens kjente og ukjente små fenomener….

I bunnen av dalen renner elva – vannet er krystallklart og du hører bruset fra Sivlefossen nede i juvet.

Og alt dette rene brusende flotte vannet skal om noen få sekunder bli den stolte Sivlefossen som turistene beundrer fra svingene i den berømte Stalheimskleiva. Noen meter lengre fremme er det lyst, vakkert og landskapet åpner seg, blomsterengene vaier mot solen….

Og…du er på Sivle.

Velkommen til Sivle Gard. Å ha en hasselkrans på veggen betyr at garden er beskyttet mot at det kommer trollpakk til gards. Det er mye folk som ferdes på Sivle, på vei til Naole. Her bloir du møtt med et smil og gode bakker å hvile trøtte ben på. Garden er pusset pietistisk opp og er i aktiv økologisk drift. Det er og åpnet for overnatting og enkel servering.

Turer for grupper kan arrangeres hit og til Naole, men de fleste kommer alene. Storheten i naturen og suset fra fossen i juvet med de svarte fjellene og den friske lufta….MÅ oppleves.

Vi som har somlet har fyllt veska med ville blomster til vertskapet på Sivle. Det kan være travle dager på garden, både med drift, og turister…. og å ha noe godt å hvile øyet på mellom slagene trenger vi alle… som om det ikke er nok å se fra før på Sivle.

Vi klatrer et stykke opp på bøen til sauene og ser vestover. Her ser du Stalheim hotell til høyre, og hele garden som ligger på kanten og skuer ut over de mektige fjellene.

Sivlefossen ser du fra kleiva. Den har de karakteristiske trinnene på toppen, og her er den fanget i vakker vårflom i mai. Dette er en flik av vår nye verdensarv, Nærøydalen. Fjorden begynner ved Gudvangen.

Alle som skal til Naole passerer forbi her, og det er mulig å få seg lapper med syltetøy og en kaffikopp. Det blir og arrangert kløvturer for større grupper til Naole.

Til og med små selskap blir arrangert på Sivle.

Blotningskorsene på døra forteller en gammel, gammel historie og tro, overtro beskyttelse og ting vi ikke forstår like godt idag.

I alle fall er det godt å være på Sivle.

På låven kan det arrangeres fest og dans, og det er lov å hoppe i høyet!

Her er det lek og moro for stor og liten, og man lærer kanskje litt om både folk, dyr og naturen.

Dog kan man være litt usikker på om guttungene av 2007 har samme forståelse for å være grindagut som de hadde i den tiden Sivle og gardene var en naturlig og nødvendig inntektskilde for hele utkantNorge.

OK; den moderne huldra på Sivle bruker traktor. Men det er en nødvendighet både for snøbrøyting og for å få frem varer, slå høy  og balle det og frakt av folk og fe på en brattlendt gard.

Bøene går helt ned til den mektige Sivlefossen. Det er kulturlandskap og blomsterenger, og farger og utsikt og sug i magen… naturen er MEKTIG.

Sivle er en god gard, sett i forhold til naturen, og de mektige fjellene. Det er gode bakker og fjellbeiter og kulturlandskap innover dalen, og garden drives i dag økologisk, og med en del turisme

.

Hesten lager ikke dype sår i jorda, og er en viktig del av økologisk gardsdrift.

… men selvsagt er det nødvendig med noen skikkelige tak for folk også.

Betty får dessverre ikke være en fri høne lengre, på grunn av faren for fugleinfluensa. Hun gjorde mange lykkelige…

Utbryterkongen Væren må være inne. Han nekter å holde seg innenfor et gjerde, og må ta konsekvensene av sin vilje og yrhet.

Mulig drømmer han om den herlige rødkløveren som vokser utenfor gjerdene, og om søyene som ho matmor har tatt med inn på stølen i Jordalen for sommeren…..

Så tar de fleste som vil til Naole en rast i grasbakkene på Sivle. Det tar tre kvarter, og er både ulendt og bratt. Men turen er en opplevelse!

Alle som skal til Naole passerer her, og det er mulig å få seg lapper med syltetøy og en kaffikopp. Det blir og arrangert kløvturer for større grupper til Naole. Men de fleste vandrer en tur alene.

En liten stid snurrer seg bortover det store landskapet.

Her skal du ikke snu en stein, uten å legge den tilbake der du fant den!

Stedvis går stien på blanke fjellhyller, med en kjetting å holde seg i, så du ikke raser. Vinterstid var det tidligere en stein der det lå økser så en kunne hogge seg frem over de glatteste partiene.

Ser du rett fram ser du rett i fjellveggen på andre siden av dalen. Dypt der nede kjører bilene..

Jo… det er bratt ned der altså…

…huffda…

Men utsikten er upåklagelig. Her ser man rett mot stalheimskleiva og Stalheimsfossen med hotellet på toppen.

UP we go….

…noen hundre meter? …ned…

Stalheimsøygard og hovedveien fra øst til vest i landet vårt går her…

PUH! Det er varmt i fjellsida her…

Men noen er skapt til dette. Oppe i fjellsida klarer en kløvhest uten problem å ta seg frem. Den befrakter mat og drikke til Naole om det er store grupper som er på tur.

Og her ved Naolasteinen oppbevarte de de døde om de ikke klarte få dem over issvullene om vinteren….

På Naole er det grønne bakker og svale bjørkeskoger. Der finner du rester av den gamle husmannsplassen og du er samtidig i uberørt natur. Og historier og dikt fra Per Sivle kan det hende du får høre….

Naole var bebodd til 30-tallet og de dyrket korn her, hadde sau, geiter hest og ku. Virkelig iet Uren luren…himmelturen…  Stedet ahr en egen atmosfære, og det gikk sti til Jordalen før, den er ganske utrast og slitt.

Men som oftest får du ha hele området for deg selv.

Alene.. Ikke helt… jammen er det ikke svære troll i fjellsiden på andre siden av dalen og…. og blåbær er det i kanten av stien…

Massevis av blåbær, bringebær, sopp…og urter. Naturen er gavmild og soloen varmer godt i de bratte fjelliene.

Og berget det blå, er egentlig ikke blått, det er helt hvitt inni. Det tas ut store mengder Gabrolitt som tas ut med båt fra Gudvangen.


Og denne lille blå… ? Den heter tveskjeggveronika, og det er kjempevanskelig å huske!

Den står og lyser blått i gresset…med  hvitmaure og perikum, som skal kunne dempe depresjoner… som om vi trenger det her?.. Men fine er de..der de står i klaser med hundrevis av andre blomster.

Og så jobber noen her…

En humle på en hvitbladtistel, sommerfugler og kvitring… du er så nær stillheten på Naole..

Man skulle vært barn igjen, hver sommer, og danset i sommerengene mellom hvitbladtistel, sommerfugler og bregner… Mens den gamle bjørkeskogen rasler hemmelighetene sine i vinden….

Historien forteller at i Jordalsnuten er det et hull, og da eieren forsøkte å nå opp i drakehola, slo han seg ihjel. Mens hunden hans ble igjen på Sivle.

Og Per Sivle skreiv den kjente romanen Berre ein hund.

En lintorskemunn lyser i stikanten med sin klare gule farge.

Liten lunsj…. før vi snur nesa hjem igjen….. og ser det hele på en ny måte.

Finnes det småfolk og nisser og skogvesener, da finnes de her, i de bratte utilgjengelige liene, der lyser skaper bilder du ikke visste at du kunne se. Og det ER hulder her. Historia sier at huldra forsvant fra Voss, men på Sivle og i Sogn har hun vært…hele tida.

Å – se – en HVILESTEIN!

En velfylt NIB`er finner stillheten,  ti minutter sol og lar tankene flyte….

Og i Stalheimskleiva langt der nede sliter turistene seg opp…opp….

Ja da var vi tilbake på Sivle igjen….

Barna danser sivledanser i tunet… og fryder seg.

Tid for en kaffepause på trappa og litt ettertanke…og veien hjem.

Rosabanden er en gjeng som skal tidlig krøkes…. VEEENT… slik er bare damer, ikke sant?

Så skal vi tilbake til Stalheim. Med hest og kjerre over brua mens man undrer… finnes det et troll under elva, eller er det bare fossebrølet…

(hiimmmfffrr….Altså, ærlig talt, det er noen som MÅ jobbe her idag… hvor flott mener du det er i varmen…Troll! )

Vel oppe tar vi en pust i bakken og ser på tuftene som står igjen etter Per Sivles hus…. la hesten puste og klatre litt i trappene…

MEN, hesten, den mener den lekre kløveren og timoteien i grøfta ikke kan stå der uten å smakes på.

Barna har fått …en dagsopplevelse de aldri glemmer. Og turister og andre besøkende får et lite merke i hjertet sitt for alltid. Så vakkert er Norge, og så godt.

Ser du plakaten vet du at du er i nærheten… Men vi er nå vel tilbake i sivilisasjonen hos alle turistbussene, koldtbordene og alle som leter etter det unike… Det er sivleår i år, og du finner masser av informasjon og nyutgivelser av Per Sivles bøker på nett. Sivlegard  har egen nettside .

Vi er tilbake i den vanlige verden med biler, busser og koldtbord og internett igjen.

Noen japanske turister ønsker seg bilde, ja det skal de få, mener både huldra og NIB`eren. Det kan bli noen morsomme bilder….

(…jasså gitt, ser dere ikke alle de flotte nye timoteispirene og kløveren her, kanskje… det skal jeg HA før det tørker og blir stivt som det vinterhøyet dere forer meg med! Kan jeg få ta noen sjefsavgjørelser her kanskje?)

OK, da. Poser som turister dere. Jeg liker egentlig ikke den oppstilte greia jeg…)

Ja, turistene fikk det som de ville, og et flott bilde å vise frem hjemme…. i bakgrunnen Stalheim hotell. Det skal egentlig så lite til for å gjøre mennesker lykkelige… når de ber om det, vi må bare lytte….?

For nå bærer det hjem igjen til de grønne bakkene. Denne gangen for å løpe fritt og gomle og tygge i seg alle de grønne saftige stråene i sola på Sivle.

Og vi har minner for livet….

Takk for turen, din neste tur går til MØLEN –

..et av MINE absolutte favorittsteder på KLODEN…

Din reiselink er http://www.vgb.no/15884/perma/213369

NIB – Eidfjord i Hardanger


Nå skal vi på tur  til Eidfjord, et sted mange farer forbi på vei mellom øst og vest.

Men vurder et stopp, for Eidfjord kan by på mange perler for øyet. Eidfjord er et godt sted å nyte naturen og rekreere.

Her er det rike tradisjoner på jakt, fiske og turisme, kraftverk og fjellgårder og gammelt og nytt side om side. Her går veien over Hardangervidda mot øst, en flittig brukt gjennomfartsvei, og nå kommer Hardangerbrua. Her går  Normannslepa over vidda og ned fra fjellet via Måbødalen, det gamle hovedtråkket mellom øst og vest.

Eidfjorden smyger seg mellom fjellene når du kommer fra vest. Eidfjord ligger altså innerst inne i Hardangerfjorden, i Eidfjorden. Her møtes fjord og fjell, kommunen er en av landets minste i antall innbyggere, ca 900, men strekker over enorme fjellmassiv og store deler av Hardangervidda.Unik fra fjord til fjell sier kommunen om seg selv….

Naturen har vært gavmild her. Den vesle kommunen har fått cruisebåtkai, opplevelsessenter, svømmehall med vann, kafeer og hoteller…. den er en av de små rike kraftkommunene i Norge, så infrastruktur og kommunale tilbud er godt tilrettelagt. Her kan du få nesten gratis tomt… hvis du vil flytte hit.

En av disse store båtene kan altså ha tre ganger så mange innbyggere som kommunen.

Og jammen er de store og mektige, det lille hvite du ser til venstre er nemlig et 5 etasjers hotell.

Dette er Queen Mary 2 på visitt… du ser hotellet nærmest skipet. Sommeren er vakker i Hardanger.

Her ser vi fjorden deler seg, vi er på vei inn mot Simadalen, der vi kan dra opp til den vesle fjellgården som har egen NIB – Kjeåsen.

Derfra er utsikten formidabel… men gå til NIB for å se mer…

Ja her kan vi trygt drikke kaffe og hjemmelaget kake….  eller kjøre den lage tunnellen ned igjen og kjøre inn i Simadalen.

Der inne finner du den flotte Skykjedalsfossen.

Du kan og klatre opp lia og innover mot Hardangerjøkelen.

Vinterstid hviler Eidfjord.  Da kan de som hardinger flest tutle med morsomme greier inne i de små bryggerhusene sine og vente på sommeren.

Eidfjord er en blanding av fjord og fjell, gammelt og nytt. Her er bl. a et felemakerverksted.

Nedre Eidfjord er preget av nybygg, byggefelt og sentrum med kommunehus, samvirkelag og butikk.

På platåene Hereid og Lægreid er det små klyngetun og gammel bebyggelse. Her er garder i drift og det er hundrevis av gamle gravhauger. Eidfjord har godt merkede turløyper for småsko i hele sentrum.

Men vi drar en mil lengre opp.

I Øvre Eidfjord er det bygget et opplevelsessenter og kafe. Resten av bygda har mange vakre små røde hus,

koselige små gårdsbruk, og bygda har vakre farger mellom de mektige fjellene.

Eplehager og gardsdrift preger bygda.

(bilde natursenteret mangler).

Til tross for enorme investeringer i turistrelaterte prosjekter, har bygda klart å skaffe svært få reiselivsarbeidsplasser. .

Men nå må vi videre… opp gjennom Måbødalen. Her har en fisker bygget seg et lite ly for været, en perle å se…

Dette er Tveitafoss Kraftverk. Vannet fra Vøringfossen gir litt ekstra energi. Herfra kan du klatre opp Normannslepa mot Sysendalen.

Det er fremdeles vannkraften som gir bygda de store inntektene, og over halvparten av innbyggerne er direkte eller indirekte offentlig ansatte.

Vannet er Eidfjords hvite gull.

…og det kommer store elver ned alle daler og fjellsider. Praktfulle syn….

Her er Vøringfossen, Eidfjords viktigste naturattraksjon. Hundretusener besøker stedet hvert år. Vøringfossen har og egen NIB her på vgb.

Her sett fra Fossli hotell

LIke vakkert om vinteren, men da er det ingen turister her…

Vøringfoss kafeteria og Fossli hotell ligger på hver sin side av fossen.

Her kan enhver ta trolltoget ned gamleveien for å se juvene og de gamle tunnellene slynge seg ned fra fjellet. De aller fleste ser fossen fra toppen…

Her begynner Sysendalen.  Vi har på under to mil kommet opp på nesten 800 meter over havet. Det bor ikke mer enn 30-40 mennesker her, men området er i utvikling, det skal blant annet bygges 700 nye hytter her.

I fjellet råder vakker fred, og fjellets gaver og gleder er en lise for sjelen.

Dette er Isdalen, en liten avstikker fra hovedveien.

Like ved veien ligger den gamle garden Høel, som tidligere var et lite pensjonat for de reisende.

Et par timers gange fører deg til toppen av Høelaksla, og utsikten er formidabel.

Dette er Sysendalen, det store hytteområdet i Eidfjord. Her begynner Hardangervidda, og innerst ser du Sysendammen, som regulerer Vøringfossen.

Og dette er sett den andre veien,fra Maurseth… med Høelaksla i bakgrunnen. Her bygges det hytter.

Men vi drar på Sysendammen…

Du kan hilse på geitene som holder landskapet åpent i området. Klatrer i trær gjør de og…

Den store tippen til høyre er toppen av dammen… en stor attraksjon og et yndet turområder. Det er vidt vakkert syn fra toppen av Sysendammen.

Lite vann her ja….

Men veggrøftene og krattene langs Sysendalen er fulle av Tyrihjelm og geitrams. OMrådet har en god flora.

Men nå har du kommet opp på Hardangervidda.

Etter myrene i bakkene opp, flater landskapet ut.

Store steiner med kartlav ligger som de har ligget i tusener av år. Området er nasjonalpark og snur du en stein, skal du snu den tilbake.

Dette er rekreasjonsområde for mange, både lokale og fra øst og vest. Det er gode turisthytter på Vidda og stiene er godt merket.

Høst ved Hellehalsen.

Ja, hvem ville vel ikke vandre med tankene sine langs stille vann i høyfjellet i august…

Farvel Eidfjord. Her Dyranut.

Og Halnesjøen….

Takk for godt selskap!

Din neste tur går til Tangen fort i Langesund

Reiselink http://www.vgb.no/18077/perma/208563

NIB – Under Vøringfossen


Denne turen går til bunnen av Vøringfossen. På bildet under ser du dimensjonene i landskapet. Fra Fossli Hotell, det røde bygget og ned til bunnen er det 300 meter. Selve Vøringfossen med fritt fall på 145 meter ser du til høyre i bildet.

Nedi dette juvet skal vi på tur…..

Måbødalen, der Bjoreio stuper ut, og Vøringfossen har gjort seg til Norges mest kjente foss. For å komme ned dit, kan vi enten kjøre bil til mellom tunnellene og parkere ved hovedveien.

Eller vi kan ta trolltoget halvveis ned langs den gamle veien, som slynger seg mellom knauser og bekker og tunneller med magesug og fantastisk utsikt.

De aller fleste ser Vøringfossen slik, skrekkslagent stirrende ned juvet, her de står nå er det to hundre meter rett ned.

Å stå på kantenb av juvet, se på regnbuene og vannet som kaster seg langs de sorte fjellsidene er facinerende… men å gå inn til bunnen, å være så liten i naturen, og se det storslagne… det glemmer man aldri.

Når du har kommet ned dit hvor et lite skilt peker mot Vøringfossen har du ca 3 kvarter å gå inn til fossen. DU må ha på deg regntøy, og en pose til kamera er lurt. Det regner nemlig alltid der inne… det sises at luftfuktigheta er så høy at man kan drukne på land.

Gode sko og vær forberedt på å klatre over en del store stein. Det er glatt, og det er små ras som har ødelagt stien. Og se opp, det finnes fremdeles en del folk som ikke har skjønt at det er folk i bunnen, og alt løst vil de kaste ned. Det finnes knapt løs småstein på toppen…

Først skal vi klatre ned gjennom turtens rike til bunnen av dalen. Stien slynger seg forbi gamle tufter og det er sterke kontraster i lys og mørke.

En pust på de store steinene, mens elva bruser ned mellom svære kløfter og man er liten blant de sorte fjellene.

Små frodige oaser skjuler seg mellom steinene. Og høyt der oppe ser du veien og mennesker se ned på deg.

Den røde fargen på fjell og steiner er en lav-art. Og gulsildra klorer seg fast der den finner et lite vannsprut.

Du vil faktisk også finne tuftene etter en gammel kafe! Bjoreio glitrer seg nedover bjørkeskogen, ned til de gamle steinkvelvingsbruene og til nytt kraftverk.

Ser du ned og til siden så finner du lav i alle farger, et helt verdenskart.

Til slutt kommer du til den gamle hengebrua. Den krysser Bjoreio, og fører deg inn på siten de siste par hundre metrene inn mot fossen.

Du både ser og hører den, men det er fremdeles tørt… den beste tiden å gå på er om ettermiddagen, når sola skinner innover dalen.

Lysspillet er formidabelt….

…og trolsk…for troll er det her nede…..

mange….bare se etter….

Og så regner det. Hele tida. Mens sola skinner og de glatte steinene ikke gir trygghet for føtter som skal holde fotografen i balanse…

Så fint det er her…

Og han er mektig…Vøringen….der han brøler mot den sorte fossebrønnen.

Vel, da er vi klissende våte og det er på tide å snu hjem igjen.

Det gir oss sjanse til å se på floraen. Det er utrolig mye blomstrende planter i Måbødalen. Den lune dalen og fuktigheten og de solrike hyllene er farget av storkenebb, en mutant av humleblomst….

Og det bor visst noen her nede og….

ser man opp kan man kanskje se ørn, og fugl er det mye av…

Og lyset….? Ja det er virkelig noe for seg….

Over den gamle hengebrua… jeg kan ikke si om den er reparert pr idag, men den ble stengt i fjor.

Da er det til for å tørke seg i sola, og spise matpakke.

…puh, snart oppe på gamleveien igjen!

Da kan vi koste på oss litt klipp og lim og ha bildene i erindringen – for det er så vakkert at man klarer ikke ta inn alt i et bilde…

Vel oppe igjen kan vi se ned… og kanskje vi NÅ ser at det er både folk og annet der…og stor stor natur…

Og vel oppe igjen kan man hvile trette føtter i lyset fra vest.

Takk for turen, den er storslagen, og tar ca to timer!

Ditt neste reisemål er Norsk Folkemuseum!

Din reiselink er http://www.vgb.no/21224/perma/205863

NIB – Voss i Hordaland


Verda er vid, men Voss er vidare, liker vossingene å si om bygda si.

Det er kanskje en god munnfull, men kommunen er en av landets største i omfang, med enorme fjellområder og landbruksdaler som alle leder inn mot Vossevangen som er sentrum handels-  og trafikknutepunkt.

Her: Utsikt fra Bordalen – Bygda er viden kjent både for ski, ekstremsport, naturopplevelser, oppfostring av kulturpersonligheter, store idrettsutøvere og kultur. Med sitt gode klima, beliggende 52 meter over havet, er bygda full av muligheter. Voss har drøye 14 000 innbyggere og naturen har vært gavmild her.

Bygda ligger ved Vangsvatnet, 10 mil fra Bergen og ca 40 mil fra Oslo. Her ser vi Gråsida speile seg i Vangsvatnet mens lupinene, som er nye i distriktet viser at de kler landskapet, til tross for sitt tvilsomme opphav.

En utsikt få ikke får med seg. Vangsvatnet mot Bordalen sett fra Park hotell.

Voss er et knutepunkt i Hordaland. Her deler veiene seg mot Hardanger, Bergen, Sogn og østlandet. Du kan komme hit med tog, buss og bil fra alle kanter. Og turistene har sin base her, for å dra til Flåm og Hardanger.

Voss er ei vakker bygd. Vegkantene og liene skinner mot deg med blomster, snø, fjell og vakre lier. Her er et lite glimt av årets vegkant……

Kommer du fra vest, kjører du langs Vangsvatnet og ser bygda vide seg ut ved Vossevangen.

Den kjente 800 år gamle Vangskyrkja med det svarte tårnet er det første du ser, etter hotellene. Det er merke på veggen hvor høyt vannet har stått, og den har en meter tykke stenvegger.

Når du kommer fra øst, passerer du den vakre og kjente Tvindefossen som er et av de mest besøkte turistattraksjonene i Norge. Du kan gå helt inn under fossen, og japanerne tror vannet her er bra for potensen.

TIl høyre har du da den 1410 meter høye mektige Lønahorgi… og du vil se skibakkene når du nærmer deg Skulestadmo.

Og sørfra, via Hardanger  –

..kjører du omtrent gjennom Skjervefossen (som rett nok er i Granvin..)

Turisme har alltid vært en viktig næring på Voss, og bygda har et stort antall hotell, pensjonat og skolesenger. Herfra kan du reise Norway in a Nutshell, bo på Norges lengste hotell, Park hotell Vossevangen, eller på det tradisjonsrike Fleischers hotell.

Hotellet har nå forlenget seg, med å ta i bruk stasjonsbygningen som hotell. Bygget er pusset opp og bundet sammen med en luftig bro.

Man kan ikke dra til Voss uten å dra til fjells, og det er lett her…

Med Dinglo og med Danglo vi svever i det fri… sang en kjent norsk sanger. De tar deg opp på Hanguren, et utrolig vakkert utsiktssted en vakker sommerdag.

Men du kommer langt og ser mye til fots….

Det er bare en kort spasertur fra Vangen, via gondolbanen og Hanguren, og til Finnesloftet. Det er fra 12-1300tallet.

Et gammelt ærverdig bygg som har stått over to verdenskriger.

Over Vangen, kneisende på en hylle ligger Mølstertunet, et vakkert museum.

Få museer kan vise en slik beliggenhet… den gamle gården er en vakker samling.

Sauen har sine urgamle tradisjoner i den vakre vestlandsbygda… også som attraksjon på Mølstertunets fjøsdør.

Jo – det er MYE å se på Voss…. og et godt sted å feriere, med tilbud for de aller fleste…

Det er forresten flere type museum på Voss, bl. a  et lite Trollmuseum….

Og det aller meste er i gangavstand fra Vossevangen.

Langs Vangsvatnet er det camping og badestrand, og dette er et elsket og mye brukt rekreasjonsområde både for Vossingene og de tilreisende. De trolske gamle furuene viser at vannet har gått høyt mang en gang…

Du trenger ikke kjøpe deg drikkevann på Voss, for her, dypt dypt under de store furuene i Prestegardsmoen henter vossingene drikkevannet sitt. Det er det tredje beste i Norge, og smaker fortreffelig!

Tintrabrua, den gamle lange hengebrua over Vosso, som forbinder Vossevangen/Prestegardsmoen med Jernesområdet.

Dette er den nå nedlagte Kunst og Håndverksskolen på Jernes.

Et kvarters gange herfra finner du Bordalsjuvet….en heftig naturopplevelse.

Dypt nede i et juv renner Bordalselva med sine jettegryter og fargespill. Juvet ble skapt for 10 000 år siden etter breer og smeltevann og landheving. Nå kan du gå tur i dette juvet.

Jettegryter dypt nede i juvet.

Her går flott tillagde stier innover juvet, over jettegrytene mens fossen brøler i dypet.

VOSS Sentrum er i hovedsak to gater, og en stor li med boliger.

Her er vi på torget og ser inn i Vangsgata, miljøgate og handlegata på Voss

Mens dette er Utrågata, der all trafikken mellom øst- og vestnorge triller igjennom mens vi venter på tunnel.

Voss har faktisk Norges minste forretningsbank. Vekselbanken, staselig plassert på torget.

Og bygda har egen avis, Hordaland, med et opplag som ligger rett under folketallet…vossingene liker å få brev hjemmefra, og det er avisa.

I tillegg til turisme og jordbruk er Voss ei bygd med lange og store tradisjoner i håndverk. Her er Sylvsmidja, en av flere sølvsmedbedrifter på Voss, som produserer flere tonn bunadsølv hvert år.

…ja og en del andre mer spesielle sølvsmykker. Voss er vel den bygda i Norge som har flest arbeistakere i smykkeproduksjon.

Voss er et handelssenter i Hordaland, her torghandel en vakker sommerdag.

Du kan og ta deg et slag golf, med utsikt til den mektige Lønahorgi. Banen er under utvidelse og har tilført bygda mange nye turister og besøkende.

Den tradisjonsrike skiferhelleproduksjonen ved skiferbruddene på Norheim har knapt noen drift lengre. Men fortidens spor er etterlatt i store hauger med driftsbyggene sentralt plassert.

Og ny tradisjonsrik næring erstatter det gamle.

Tradisjonelt og økonomisk er Voss ei jordbruksbygd. Det er dobbelt så mange sau som onnbyggere her, og de vakre kulturlandskapene holdes i hevd.

Slett ikke det verste sted på jorda å være ku, og ha tilgang til verdens friskeste gress…

Tja, ikke ille å være sau heller – til tross for heftig smalahoveproduksjon, som vist i en annen NIB-blogg.

Ved Voss folkehøgskule har mang en nordmann tatt sine første kreative steg inn i musikk, kunst og håndverk. En skole med flid og tradisjoner.

Og mange andre skoler, mange vil gjenkjenne de gamle kjente navnene som Vatles handelsskole, . skigymnas, landsgymnas, dekoratørfagskolen, kunst og håndverkskole, husmorskole, husflidskole… mange nordmenn har startet sin skloegang på Voss…

Ikke minst via jordbruksskolen. Det er ca 2000 skoleplasser i bygda.

Her sentrum sett fra Mølster.

–  Velkommen til Voss! –

Takk for turen, og hjertelig velkommen til en av de vakreste bygdene på Vestlandet.

Her er det Vossajazz, ekstremsport, surfing, og ski om vinteren.

Og bygda er vant med å ta vare på sine gjester!

For å fortsette den kjente sangen:

Tenk å ha ei svigermor, ei svigermor på Voss….. (…men jeg måtte ty til ville vakre stemor her, i mangel av en pen blomst som passet i navn…)

Takk for turen!

Din neste tur går til Myken Fiskevær

Din reiselink http://www.vgb.no/4733/perma/203582

NIB – SMALAHOVETUNET på Voss


Velkommen til en liten tur på Voss! Nå skal du få se de tradisjonsrike smalahovene bli laget, og bli litt bedre kjent med dem og stedet de kommer fra….

For mange er smalahove noe skummelt, noe udefinerbart og nærmest uspiselig. Nå skal vi se om vi ikke kan ufarliggjøre dem litt. De smaker som bacon laget av sauekjøtt, og er skikkelig mørbanka. En delikatesse sier kjennere.

Ekle? Udelikate? Nei, dette er ressursutnytting og tradisjon.

Slik ser man det på Vestlandet – og etterhvert ut over hele landet. Her kan du komme i samlet flokk og få servert smalahove i gamle tradisjonsrike lokaler av hyggelig betjening med stor sans for tradisjon, attraksjonsverdi og humor.

Det må være høyt under taket på et smalahove-etarlag. Da skal man smake heimabrygg, kålrabistappe og gode poteter… og smalahove.

Værsågod…..

Se så. Still i kø nå. Værsågod, kom vær med på en tur inn i smalahovets innerste!

Her, under den mektige Lønahorgi, ved Lønavatnet på Voss ligger en av våre største attraksjoner. Et vakkert gårdsbruk på grønne bakker ved glitrende vann tiltrekker seg tusener av besøkende hvert år. Her produseres det nærmere 100 000 smalahove hvert år. På Voss er det ca 30 000 sau, så hodene må importeres fra hele landet.

Det produseres også smalahove i smått monn på mage garder. Om høsten stiger røyken fra de tusen små eldhus, og vossingene gleder seg.

Tradisjonsrik kost har blitt stor næring både som attraksjon og næringsmiddelindustri. Så dypt forankret er denne tradisjonen på Voss, at til og med steinene har tatt form som smalahove!

Voss ligger i Hordaland fylke, drøye ti mil fra Bergen. Det er et transportknutepunkt der veiene fra øst og vest deler seg mot Hardanger, og jernbanen har et viktig stopp. Smalahovetunet som vi her besøker ligger langs hovedveien øst vest, Rv 50.

Slik er det. Det er turister og næringsmiddelproduksjon som holder bosettingen i distriktene oppe, og tradisjonene friske. Her også. I en smalabondes rike. Forsommer, grønne bakker, løvetann og hvite fjell. Og smalene eter seg gode og friske og runde.  Så snart snøen forsvinner skal de til fjells og der blir de hele sommeren, i vakker vestlandsnatur…..

Hva trenger man mer?

Jo, vi skulle se hvordan smalahove ble til. Man trenger et lam. På grunn av kugalskapsfaren er det ikke lov å bruke sau lengre. Så  trenger man en blid, energisk og smart storabonde. Og en gjeng flittige arbeidere.

I tillegg til hovedattraksjonen (også kalt måltidet) : Smalen, eller sau som det kalles utenfor vestlandet. Her en utgave med hår på, klar for å bli en kuriositet.

Det er mer i et sauehode enn man skulle tro. Dog er dette er nok det man kommer nærmest hjernevask. Tunga fjernes ikke, og ikke øye og øre. De er delikatessen i måltidet.

For en sau ser ikke dette ut som en blid skjebne. Men ingen liker hår i maten. En siste finpuss med gassflammen før neste fase i produksjonsprosessen.

Å forberede smalahove er blitt industri. Men mye arbeid må gjøres for hånd, og strenge retningslinjer for hygiene og renhold må følges. Her skrubbes og spyles og renses hodene.

Pssst…. Var det like godt for deg som for meg?

Og da skal man være klar for salting og røyking, utvanning og koking.

Før ble hodene tredd på en stokk og brent på et bål. Nå brukes gass og maskin for å svi av hodene. Jeg glemmer ikke første gang jeg så et trillebårlass blodige hårete hoder hos naboen. Jeg ante ikke hva det var.

Men mange sverger også i dag til god gammeldags ved, og røyking i bua.

….Jo flere vi er sammen….


Ja, det finnes til og med et mangfold i miniatyr å oppdrive!

LIGG STILLE, det kommer noen….!!

OK.

..så er man klar for den sorte gryte og tradisjonsrike ritualer under de mektige fjellene… Sauehunden passer huset, og høstens farger er i ferd med å miste taket når smalahovene gjøres klar. Det er smalahovefestival, smalahove-etarlag, smalahoveøl, smalahoveakevitt…

Sauene er virkelig ålreite dyr, og skaper mange arbeidsplasser i en tradisjonsrik bygd der turisme og sport også er tradisjon.

DIN for alltid…

Glattskrubbet, ren og klar. Ingen er like og ethvert godt hode skal være en kulinarisk nytelse. Hud og alt mykt er å anses som spiselig. Blås i om tennene er litt sorte, sau pusser ikke tenner. De skal ikke spises.

Værsågod, det er servert. Det skal kun være rent hvitt ben igjen på tallerkenen når du er forsynt. Et halvt hode holder for de fleste, men siden det nå er lam – er de små, og mange klarer hele hodet. Bon apetit!

Velkommen til bords. Her ser vi kålrabistappe, poteter, og smalahove.

Sesongen begynner i september… og det skal ikke være flere hoder igjen til jul. Men vår moderne tid har frysebokser, så gode hoder er å oppdrive omtrent hele året.

Så vakkert kan det bare være på Vestlandet, under den mektige Lønahorgi !
Sauepasserne kan hvile i løvetannens overflod og alle er fornøyd…

Og det råder igjen fred og ro og stillhet i sauehimmelen…

Takk for godt selskap!

Ditt neste reisemål er: HOLMENKOLLEN

Din reiselink: http://www.vgb.no/14947/perma/207720

NIB – Vøringfossen, på toppen.


Jeg vil introdusere meg til prosjektet NIB ved å ta dere med på en spasertur i området på toppen av Vøringfossen, et av Norges mest besøkte naturbaserte turiststeder.

Stedet er vakkert, uten grove inngrep og installasjoner som forstyrrer naturens storslagenhet, eller begrenser tilgjengeligheten. Naturkreftene og suset av fossene og juvet og den trolske stemningen gjør det unikt.

Her ser du Vøringfossen nede til høyre, Tyssvikjo til høyre, og på toppen det gamle Fossli hotell. Dette bildet er tatt ved riksvegen, fra Fossatromma. Det er 300 meter fra hotellet og ned til bunnen, og 200 meter fra Fossatromma og ned.

Vøringfossen ligger 4 timer fra Oslo og 3 timer fra Bergen, der Hardangervidda ender og Hardanger begynner… En perle, og usigelig norsk uansett hvilken veg du reiser. Vøringfossen ligger ved riksvei 7  i Eidfjord kommune i Hordaland.


Her begynner egentlig Vøringfossen. Vi ser den gamle steinhvelvingsbrua i bakgrunnen, og hele fossens fall er 183 meter. Det frie fallet er 145 meter.

Her ser du fossen og Måbødalen fra stien mellom Fossatromma og Fossli, en av Norges mest magesugende og fantastiske korte spaserturer…et kvarter.

Men først tar vi en runde langs juvet, ved Fossatromma. Du kan går rundt Fossatromma 20 minutter, eller bort til fossen, ca 5 minutters gange, og se rett ned i juvet.

Her ligger den 50 år gamle kafeen omtrent uberørt fra dengang den ble bygget. I bakgrunnen kneiser Grytaberget og du ser Fossli i horisonten.

Tusener på tusener av turister stopper her, løper til kanten av juvet, bråstopper…tar bilder og ser ned. Magesug! Det er 200 meter rett ned foran dem!  De ligger på magen og fotograferer ned, og holder seg fast i trærne. At det ikke er sikring gjør dem litt ekstra forsiktige.

Men: Ikke rart noen vil sikre sine håpefulle litt ekstra? Åh….

På de mange stiene omkring på Fossatromma kan du se en utrolig flora. IKKE PLUKK BLOMSTER; la andre og nyte dem. Stiene slynger seg på slitt naturgrunn og du er så nær så nær naturen.

Moltene kneiser hvite og innbydende, og modner i begynnelsen av august.

Tyssvikjo lyser hvitt i juvet….

Her ser du Trolltoget komme opp gamleveien, der det snirkler seg gjennom tunneller og hårnålssvinger.

Utsikten er formidabel – Hegnjalia kalles lia du ser i bakgrunnen. Er du heldig er det ørn i lufta, de har rede på andre siden… og regnbuene danser.

På veien rundt Fossatromma åpenbarer naturen den ene øyesmykket etter det andre. Her er Alveskogen og regnbuen…. for på andre siden av dalen glitrer og lyser og risler

Tyssvikjo seg ned. Den lager de utroligste regnbuer, og forandrer seg hele året. Mange dager går den nesten selve Vøringfossen en stor gang i skjønnhet!

Vøringfossen er regulert, og renner i turistsesongen fra pinse til uti august med 12 kubbik i sekundet – det er mer enn den i snitt rant da den var avhengig av vær og vind og nedbør om sommerne. Om vinteren går den i mellom 2 og 4 kubikk.

Så kunne vi reist nedi Måbødalen med trolltoget …

– men vi skal istedet gå opp Fossaskaret gjennom Trolladalen til Fossli hotell.

Stien er gammel, og trenger nok en opprusting, men en vanlig joggesko gjør nytten. Det er steinet og bratt, men ikke vanskelig å gå. Flotte bjørkelier og masser av markblomster forskjønner turen.

I Trolladalen ligger trollene som kampesteiner, bjørkene trollvrir seg, og i fjellveggen kan vi fremdeles se 15-20 meter høye troll stirre ned på oss med fortidens blikk….

Her ligger forfatteren og ser ned, 250 meter…toppen av fossen faller utfor…

…. fem minutter til (men du bruker et kvarter, for du vil se.. og se… ) så kommer man til det gamle æreverdige Fossli Hotell. Her kan du få kaffe og middag, og ta enda flere bilder. Ingen vet hvor mange mil film og gigabit kort som er brukt her….

Fra Fossli ser vi hele fossen under oss…

Utsikten er formidabel….

Og vel oppe kan man se ned på Fossatromma og hele Måbødalen.

Det heter seg at Vøringfossen først ble oppdaget på 1820 – tallet. Men i området omkring er det gamle kullminer og funn som viser at her har vært et enormt aktivitetsnivå med jernproduksjon og høy aktivitet. Faktisk et av de største områdene i landet.

Ja – her gjelder det å trå trygt, og magesuget er der. Foran damen er fjellsiden300 meter rett ned. Og Vøringfossen brøler i juvet.

Og vinterstid…. når isen og snøen har tatt over de trolske fjellsidene…

Senere skal jeg ta dere med på tur til bunnen av fossen – en utrolig tur du aldri glemmer.

Velkommen som turist i eget land, med nye attraksjoner og bedre tilbud til de besøkende. I mellomtiden: Vær ydmyk for en slik skjønnhet, for en slik natur. Og vær snill med naturen.

Takk for hyggelig tur…. Ditt neste reisemål er Stiklestad

link til ditt neste reisemål http://www.vgb.no/12259/perma/208661