Tag Archives: julegave

Mine fine perler

I åresvis har jeg vært perlehamster… *hoste*.. jeg har MENGDER. Noen av disse store løse perlene har jeg nå satt sammen til armbånd. Jeg kaller dem GAIA-armbånd fordi de har perler fra hele kloden.. omtrent.

Jeg har observert at nå har folk begynt å henge massevis rundt armene i beste Morten Harket stil… men med en litt annen vri.

—Perlene mine er perfekte til sånn miks! Og jeg har laget JULEPAKKEPRIS og gir vekk et skinnarmbånd i pakka!

Ja så lager jeg noen sjøl da.Både i glass – som lampwork, og i porselen. Porselenet oppdaget jeg fordi jeg ville ha FARGER. Noen spretter også fram  i keramikk, men helst da i grove mørke leirer som brenner rustikk og jordisk.

Felles for perlene jeg har er at de er av gode materialer – helst naturmaterialer, jeg er ikke så glad i fimo og plast. Med noen FÅ unntak – de kan være fiiiine.. sukk …. Noen er KUNSTNERE med Fimo, men det meste jeg ser er fulle av prega fingeravtrykk og dårlig lakk.. De skikkelige er polert og pusset. I Afrika lager de flotte kopier av Tradebeads.

Jeg har sjøl vært i Danmark på kurs og lært å lage perler av knust resirkulert glass. Nå har jeg istedet valgt å kjøpe dem direkte fra Afrika, for da tjener noen damer til livets opphold.

Jeg lager istedet lampworkperler av vinflasker og sånt.. sjekk trollsmed på Epla, jeg kan lage av DIN flaske… 🙂

Resirkulering er bra! og gøy!

…  og om våren lager jeg kvistperler… de kan godt bli en halvmeter i diameter. Fuglene elsker dem om vinteren, fyllt med fuglemat. De sitter helt stille når man går forbi!

Jeg er svak for rustikke, store, unike perler, som godt kan leve et liv helt alene.

Ferdigkjøpte steinperler er som oftest enten bittesmå, glitrende og fargerike….  og dyre, eller store, forfalsket og farget… eller store og relativt fargeløse.

OK da, jeg har  samla på perler og kjøpt smykker bare for å rive fra hverandre på ferie…..

Når jeg finner sånne butikker kan jeg gå lett bananas. …her pruta jeg forresten på noen skinnarmbånd jeg tenkte å montere stor porselensperle på… Armbånd som jeg senere ser som noen selger på Epla og sier de har laget selv.. …

Skulle hatt kloa i den kassen der du… Marrakech 2011.

Leve håndlaget… OK jeg fant tusenvis av ferdige skinnnarmbånd på eBay da jeg kom hjem også… rimelige …. så jeg legger dem som gave inni armbåndene 🙂

Trollsmeden gir VEKK et smalere ferdigkjøpt skinnarmbånd (i likhet med det nede til høyre) til alle som kjøper et Gaia-armbånd av meg på http://trollsmed.epla.no.

Og jeg har brukt BRONSE lås, håndlaget og rustikk på armbånda. Det får man fine fingre av gitt…

Dette er en av mine håndlagde Regnbueplaneter.. de hører til hos Alvetårefolket mitt…

Så får vi se.. jeg har lyst å lage halssmykke med like masse stæsj på! Får se…

HER er Gaia forresten, hun er en PERLE, ta vare på henne. og gutter, slutt å leke med det der våpengreiene. Begynn å leke med perler istedet.. DET gjorde dere for noen hundre år siden. NÅ kjøper vi dem tilbake fra land dere selger våpen til idag. Skal vi kjøpe våpnene tilbake…?

btw

JEG HAR NOE PÅ GANG 🙂

Trollsmeden resirkulerer litt metall og fruktfat og sånn….

Jeg har en svær kasse med flotte gamle metallbiter som jeg stadig SER på. Løfter på og legger ned igjen. Kobberkabler, tvilsomme dåpsgaver og sånt, støpte bronsebiter… flatklemt gammelt sølv….

Så jeg laget omsider noen øredobber…. og blandet farger!

Fruktfatet gikk i flisegolvet for lenge siden, og jeg reddet noen store biter, glass kan jo smeltes? Rødfargen var jo fin… Men å smelte rødt og rosa er ikke alltid like lett, fargene forsvinner. Så perlene måtte bli rustikke.

Den gamle lysestaken er i 830S – og på disse er faktisk det gamle stempelet med :-).

Laaange håndlagde perler, og hamra biter av lysestaken… KROKENE bruker jeg NYTT 925 sølv i. Oppstivet med en bit ny bronse.

Lysestaken virket jo tung, men den er fyllt med sand og gips. Arver du masse tungt sølvtøy, er det slett ikke sølv-vekt… Knivskaft og føtter er fyllt med bek, sand og gips. … 130 gram lysestake ble KUN 14 gram sølv. TYNT blikk!

Disse er slått ut av en bit av messingblikk. Kroker i 925Sølv og mine egne håndlagde små gamle perler fra i forfjor! …  jeg har patinert dem med turkis, (patina er en litt annen prosess enn oksydering, dette er fuskepatina… naturen lager turkise kirkespir og sånn på årtier). Patinaen er ikke så permanent som oksydering, men kul i fargen. Den er vokset for å være beskyttet og man pusser det med en vanlig gullsmedklut.

I gamle kabler er det rent kobber, og vi har hørt at folk nå stjeler kabler for å selge kobber. Men jeg har ikke vært i Georgia og rappet intenettkabler altså .. haha! Leste dere om den gamle damen på 83 som hadde stjålet metervis med kabler, og dermed kappet internettforbindelsen til hele landet? Hun visste ikke engang hva internett var…

Men kobber er utmerket til smykker. Irriterende om man blir grønn, det variere fra menneske til menneske….  men litt voksing og neglelakk kan hjelpe for en stund. Fargen er NYDELIG. Det er veldig mykt, og noen reagerer altså på kobber. NOEN kan og bli røde, spesielt om man har kobber rett i ørene –  men det er IKKE en allergisk reaksjon. Det er en reaksjon fordi kobber er ledende, og kobber er faktisk litt giftig.  Når kobber fjernes forsvinner det, og det er ikke som nikkel at man blir evig allergisk mot alt nikkel. Men kroppen vår inneholder mye kobber, og det brukes også som helsebot fordi det er så ledende. alle kjenner vel disse armbåndene i tykk kobber som skal bedre helsen? De selges fremdeles som magnetarmbånd.

Dersom du blir grønn av kobber og bronse kan det være periodisk, ut fra hava du spiser og hvor mye du svetter siden kroppen reagerer med svovel/kobber og blir grønnsvart.

Messing er gult og litt skranglete, og heller ikke allergifremkallende, men irriterende nok holder det dårlig på glansen når det poleres. Så patinere.

Gammelt «sølv og sølv fru blom» er en orgie i forvitenhet.. 830S kaller de i utlandet for «industrisølv» og Norge er et av de få landene som har tillatt det i smykker fra gammelt. Nå bruker vi heldigvis 925 S som er mye  penere i glansen. Men de gamle pokalene er i syltynt metall er knallhardt 830 S. OG du gjetter ikke hvor TYNNE! Derfor har jeg både stivet dem og latt dem være bulkete for å ikke gjør dem så myke.

Ellers er det mye nysølv og ymse legeringer i de gamle «øslv» tingene – man må sjekke stempel, kun TO er sølv : 830S og 925S. Resten er legeringer av ymse slag som ikke går å remse. De gamle stemplene med 20-40-60-90 er legeringer forsølvet med et syltynt lag sølv og de bør man iallefall ikke lodde uten å vite hva man kan gjøre etterpå, da blir de garantert ikke fine. ….

De kjente dåpsgakkene, fat, kopper elr ofte nysølv (samlebetegnelse) … og de bør testes.  Jeg har ikke orket å begynne å sage i den gakkakken enda…..

Bronsen jeg har som tykk tråd er nydelig smykkebronse som er vakker i glansen, og den inneholder ikke nikkel, det er kobber og tinn i smykkebronse. Industriell bronse som brukes i propeller og muttere inneholder ofte nikkel fordi det skal holde seg KNALLhardt og blankt.

Bronse er utrolig forskjellig fra messing å jobbe med.  Blir hardt, men er godt å file og sage. Deilig glans!

Skal se det kommer mer…

Sjekk Eplabutikken! http://trollsmed.epla.no

Snakke fram?

TAGS! 925 sølv, nå har jeg fått til noe rart igjen…

framsnakk-012

Framsnakking!  Husk: Framsnakk funker!

Finnes IKKE i alle farger, KUN oksydert sølv!

Fargene kan vi selv stå for!

Jo, jeg KAN lage masse andre ord også på sånne, bare spør i vei!

NEI jeg banker ikke inn sånne skjeive stempla bokstaver altså….

🙂

framsnakk-010

Egentlig har jeg stått på hodet og laget tags og rare ting som folk kommer til å funne under trærne i stua si om noen dager, og dette er et bilde av en HEL dags arbeid, tatt med mobilen, og verre bilde klarte jeg ikke å få til…. MOAHAHHAHAHAHA!

endags

*siger nedi sofaen*

Her er det bare å være ærlig, i en bransje som stort sett er sveltihjel hele året:

🙂

behave

Beste hilsen snurre!

*gal igjen*

Sjekk

http://trollsmed.epla.no

http://marked.epla.no