Category Archives: mat

Søknad om sommer

Til: Den som styrer med det

Fra: Snurre Trollsmed

Jeg vil med dette søke om en ny sommer.

På vegne av meg selv, mine omgivelser, medmennesker, bikkja og plantene vil jeg med dette innlegget be om at de som er ansvarlige for å holde verden vakker og lykkelig, straks gjenoppretter alle de faciliteter og behageligheter vi forbinder med sommer.

Pr. idag er tilstanden ganske uholdbar. Verden er gråbrun og våt,  og det går ut over humør, klima, og alle mellommenneskelige forhold.

De fleste plantene har allerede mistet alle fargene sine og klappet helt sammen, bikkja blir våt på labbene, og jeg selv har ikke de nødvendige naturlige betingelser for å tåle dette (Jeg mener da sånt som 4cm lodden pels, stålklør, naturlig vannbeskyttelse/ paraplyfunksjon.

For å vise deg alvoret i dette skal jeg legge ved en del billeddokumentasjon, tatt i halvmørket.

Vedlegg som følger:

Blomsterbed.

Tilstand: HELT unaturlige. Ødelagt.

Som du ser har de ingen farger, og de stakkars grønnaktige plantene lider.


.

Se HER Og HER i denne bloggen for naturlig tilstand.

Dere kan begynne SÅNN for eksempel *hinte*.

____

Busker og klatrevekster

Tilstand: Desperat.

.

.

.

.

.

.

.

Til og med de med farger henger.

Vi har rett nok ikke fått det dere kaller SNØ enda, men tegnene er her allerede.

Se denne busken……


.

.

.

.

.

MEN vi ser den. Der oppe *peke* forbi alt det vannet…. Den ligger veldig stille og kveler alt og er fryktelig kald. (Viser til manglende naturlig pels).  Noen dager har den klart å krype faretruende nedover.

Snø er fryktelig skummelt. Den blir utrolige mengder med VANN når den får sommer på seg.

__

VANN.

Bare se:

Tilstand: FOR mye! For fort! ALTFOR fort.

.

.

.

.

.

.

Mellom to og tre meter UNDER DETTE INFERNOET er det stein… den kan gå på og bade i kulpene  når det er sommertilstand.

Når jeg parkerer bilen er det skummelt. Jeg må parkere OPPÅ alt vannet.

.

.

.

.

.

Ser dere, ikke engang kraftverket trenger alt det vannet, de lar det bare renne forbi. Antakelig gjør de det for at prisene ikke skal gå ned. DET er et skikkelig argument for at vi skal få sommer, denne maktutfoldelsen er kynisk sett i lys av at om sommeren TRENGER vi hverken strøm eller varme i sånne mengder

..

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Det er også fryktelig urettferdig sett i global sammenheng at VI skal ha det slik. Tenk om de tørre områdene i Afrika hadde fått bare EN time av alt dette vannet?????

– Jeg er hundre prosent villig til å dele! –

—–

Desperate utslag av dagens situasjon:

Planter: Tilstand: Delvis forvirret og ekstremt lidende.

.

.

.

.

.

.

En primula er helt ute å kjører. Den blomstrer for fullt til tross for at temperaturen har vært helt nede i minus fem. En rosenknopp bare venter på å slå ut i full skrud, men den er dessverre dømt til døden slik vi kan forvente oss tiden som kommer, dersom sommeren ikke blir innvilget.



.

.

.

.

Vi har vært nødt til å samle opp noe av den gamle sommeren

Blåveisen stakkar, den ligger under biter av et grantre. Vi har gjort det vi kan for å beskytte oss og plantene, men humøret synker, og vi frykter den lange kalde våte vinteren.

Selvhjelp og egeninnsats:

Tilstand: Kritisk med energi, men fremdeles håp

..

.

.

.

.

.

.

Vi mater fuglene. Det er oppmuntrende for sinnet.

Vi mater dem i kuler av myke hasselkvister, kvister vi ikke finner før forberedelsene til sommer begynner. Og vi har stablet sammen pottene slik at de raskt kan løftes frem når blomstene kommer.

Selv lager jeg engler for å få hjelp av dem til å beskytte meg. De blir veldig husmoraktige, antakelig fordi disse er de EKTE englene midvinters som passer på familiemedlemmene sine.

Mat:

Jeg er nødt til å ty til ferdigpizza.

Det er ingen planter å finne i skogen eller bær i krattene, eller urter på markene. Ingen svære fine sopper.  Selvfølgelig skal jeg forsøke å legge på noe jeg har klart å fange mellom hyllene på Rimi, men det blir ikke den samme energien i kostholdet. Det sier seg selv at dersom dette fortsetter, kommer tilstanden til å bli prekær.

Med dette er søknaden sendt, og jeg håper på en rask og velvillig behandling av saken.

Nå vet jeg at byråkrati KAN ta litt tid, og min erfaring med f.eks Staten tilsier at de som bestemmer ikke svarer, selv om loven sier det…. men kan vi HÅPE på litt menneskelighet i dette viktige tilfellet?

Jeg er sikker på at de aller fleste nordmenn stiller seg bak denne søknaden, og for å slippe et rush av søknader, så gjelder den for ALLE som skriver under.

(Jeg beklager veldig alle de forvirrede punktumene i teksten, men dette vanvittige systemet til VGB vil ikke ta formattering av sider idag, og jeg har skrevet søknaden tre ganger, antakelig også DET et utslag av vær og klima).

Ha en fin dag, og på forhånd takk.

Med beste hilsen

Snurremegrundt

Trollsmed og desperat skogtrollkjerring

…soppsoyaen er flasket!


…soppsoyaen er flasket!

NIB – SMALAHOVETUNET på Voss

Velkommen til en liten tur på Voss! Nå skal du få se de tradisjonsrike smalahovene bli laget, og bli litt bedre kjent med dem og stedet de kommer fra….

For mange er smalahove noe skummelt, noe udefinerbart og nærmest uspiselig. Nå skal vi se om vi ikke kan ufarliggjøre dem litt. De smaker som bacon laget av sauekjøtt, og er skikkelig mørbanka. En delikatesse sier kjennere.

Ekle? Udelikate? Nei, dette er ressursutnytting og tradisjon.

Slik ser man det på Vestlandet – og etterhvert ut over hele landet. Her kan du komme i samlet flokk og få servert smalahove i gamle tradisjonsrike lokaler av hyggelig betjening med stor sans for tradisjon, attraksjonsverdi og humor.

Det må være høyt under taket på et smalahove-etarlag. Da skal man smake heimabrygg, kålrabistappe og gode poteter… og smalahove.

Værsågod…..

Se så. Still i kø nå. Værsågod, kom vær med på en tur inn i smalahovets innerste!

Her, under den mektige Lønahorgi, ved Lønavatnet på Voss ligger en av våre største attraksjoner. Et vakkert gårdsbruk på grønne bakker ved glitrende vann tiltrekker seg tusener av besøkende hvert år. Her produseres det nærmere 100 000 smalahove hvert år. På Voss er det ca 30 000 sau, så hodene må importeres fra hele landet.

Det produseres også smalahove i smått monn på mage garder. Om høsten stiger røyken fra de tusen små eldhus, og vossingene gleder seg.

Tradisjonsrik kost har blitt stor næring både som attraksjon og næringsmiddelindustri. Så dypt forankret er denne tradisjonen på Voss, at til og med steinene har tatt form som smalahove!

Voss ligger i Hordaland fylke, drøye ti mil fra Bergen. Det er et transportknutepunkt der veiene fra øst og vest deler seg mot Hardanger, og jernbanen har et viktig stopp. Smalahovetunet som vi her besøker ligger langs hovedveien øst vest, Rv 50.

Slik er det. Det er turister og næringsmiddelproduksjon som holder bosettingen i distriktene oppe, og tradisjonene friske. Her også. I en smalabondes rike. Forsommer, grønne bakker, løvetann og hvite fjell. Og smalene eter seg gode og friske og runde.  Så snart snøen forsvinner skal de til fjells og der blir de hele sommeren, i vakker vestlandsnatur…..

Hva trenger man mer?

Jo, vi skulle se hvordan smalahove ble til. Man trenger et lam. På grunn av kugalskapsfaren er det ikke lov å bruke sau lengre. Så  trenger man en blid, energisk og smart storabonde. Og en gjeng flittige arbeidere.

I tillegg til hovedattraksjonen (også kalt måltidet) : Smalen, eller sau som det kalles utenfor vestlandet. Her en utgave med hår på, klar for å bli en kuriositet.

Det er mer i et sauehode enn man skulle tro. Dog er dette er nok det man kommer nærmest hjernevask. Tunga fjernes ikke, og ikke øye og øre. De er delikatessen i måltidet.

For en sau ser ikke dette ut som en blid skjebne. Men ingen liker hår i maten. En siste finpuss med gassflammen før neste fase i produksjonsprosessen.

Å forberede smalahove er blitt industri. Men mye arbeid må gjøres for hånd, og strenge retningslinjer for hygiene og renhold må følges. Her skrubbes og spyles og renses hodene.

Pssst…. Var det like godt for deg som for meg?

Og da skal man være klar for salting og røyking, utvanning og koking.

Før ble hodene tredd på en stokk og brent på et bål. Nå brukes gass og maskin for å svi av hodene. Jeg glemmer ikke første gang jeg så et trillebårlass blodige hårete hoder hos naboen. Jeg ante ikke hva det var.

Men mange sverger også i dag til god gammeldags ved, og røyking i bua.

….Jo flere vi er sammen….


Ja, det finnes til og med et mangfold i miniatyr å oppdrive!

LIGG STILLE, det kommer noen….!!

OK.

..så er man klar for den sorte gryte og tradisjonsrike ritualer under de mektige fjellene… Sauehunden passer huset, og høstens farger er i ferd med å miste taket når smalahovene gjøres klar. Det er smalahovefestival, smalahove-etarlag, smalahoveøl, smalahoveakevitt…

Sauene er virkelig ålreite dyr, og skaper mange arbeidsplasser i en tradisjonsrik bygd der turisme og sport også er tradisjon.

DIN for alltid…

Glattskrubbet, ren og klar. Ingen er like og ethvert godt hode skal være en kulinarisk nytelse. Hud og alt mykt er å anses som spiselig. Blås i om tennene er litt sorte, sau pusser ikke tenner. De skal ikke spises.

Værsågod, det er servert. Det skal kun være rent hvitt ben igjen på tallerkenen når du er forsynt. Et halvt hode holder for de fleste, men siden det nå er lam – er de små, og mange klarer hele hodet. Bon apetit!

Velkommen til bords. Her ser vi kålrabistappe, poteter, og smalahove.

Sesongen begynner i september… og det skal ikke være flere hoder igjen til jul. Men vår moderne tid har frysebokser, så gode hoder er å oppdrive omtrent hele året.

Så vakkert kan det bare være på Vestlandet, under den mektige Lønahorgi !
Sauepasserne kan hvile i løvetannens overflod og alle er fornøyd…

Og det råder igjen fred og ro og stillhet i sauehimmelen…

Takk for godt selskap!

Ditt neste reisemål er: HOLMENKOLLEN

Din reiselink: http://www.vgb.no/14947/perma/207720

Idag: Brenneneslesuppe.

Nytt sjansen, neslene er på sitt fineste. Lekre små grønne skudd, proppa av vitaminer.

Ut i skogen! Husj, ikke sitt her og blogg…

Mens man venter på inspirasjon til en perlevennoppgave kan man kanskje finne litt inspirasjon også. Dette er jo urmat….naturlig…osv.

Eneklt som bare det!


Fææææri… Nesten.

Slafs.

God apetitt.

Og så var det å tenke på perler og smykker og porselen og en oppgave jeg virkelig sliter med… jeg kan ikke lage nussebullegreier altså…mmfrrr…..

Inspirasjon… KOM:….kom…..

Oppgave: Babygutt… Jammen herregud… jeg kan ikke med unger…liker dem ikkeno særlig engang… *snurre*knusestein*mumle***

OK god middag!